RUTIL

Rapporten gir et sammendrag av en sammenstilling av hovedelement analysedata og annen geologisk og geografisk informasjon om eklogittbergarter på Vest- landet. Hele materialet foreligger på diskett i form av 3 Lotus (wk 1) tabeller.

Skapolitt har lavt smeltepunkt og smelten har lav viskositet. Et mineral med disse egenskper kan være egnet utgangsmateriale for framstilling av syntetiske fibre. Våren 1989 ble det derfor igangsatt et prøveprosjekt med følgende målsetting: 1. Finne en homogen, grovkornet bergart som har skapolitt som hovedmineral. 2. Framstille skapolittprodukt ved enkle separasjonsmetoder. 3. Undersøke om materialet er egnet for produksjon av syntetiske fibre. Denne produktutvikling skal skje utenfor NGU. Bamblefeltet er et interessant prospekteringsområde for skapolitt. Ødegårditt (skapolitt-hornblendesten) fra Ødegården Verk er foreløpig den mest interessante bergart. Feltets størrelse er ca. 1000x100x150 m. Bergarten inneholder 53% skapolitt, 42% hornblende, 3.5% rutil og 1.9% apatitt. Ved enkel oppredning kan 23% skapolitt tas ut. Forekomsten inneholder dessuten 150 000 tonn ytterjordrik apatitt i ganger. Ødegårditt fra Langøy er for finkornet for oppredning, men feltet skal inneholde grovkornet Ødegårditt.

I Førdefjordområdet opptrer en rekke forekomster av relativt rutilrike eklogittbergarter. I 1990 ble det utført ny prøvetaking av to av disse forekomstenee, Furuviknipa i Førde kommune og Engebøfjellet i Naustdal kommune. Begge forekomstene inneholder relativt store partier med i størrelsesorden 3 % rutil. Med utgangspunkt i at det kreves en rutilgehalt på omtrent 5 % over en forekomststørrelse på 10-15 mill. tonn for å kunne gi grunnlag for økonomisk utnyttelse, vurderes disse forekomster å ikke være drivbare på rutil.

Titanrike bergarter assosiert med Bergensbuens anortosittkompleks har i de nordlige deler av Holsnøy gjennomgått en omvandling til eklogitt i kaledonske skjærsoner. Titan i den opprinnelige bergarten er bundet til mineralet ilmenitt (TiFeO3), mens det i eklogitt-utgaven er bundet til rutil (TiO2) som er vesentlig mere verdifullt. På nordlige Holsnøy er det påvist en stor forekomst med et utgående på over 100.000 m2, samt flere mindre forekomster. Rutilgehalten i Husebøforekomsten varierer fra 1 til 5 % med et gjennomsnitts- innhold på 2.13 % rutil. Rutilanrikede deler av forekomsten akn ha opptil i størrelsesorden 3% rutil. ut fra industriselskapers krav om 5 % rutil for at en slik forekomst skal bli økonomisk attraktiv, kan forekomsten ansees som ikke drivbar på rutil. Andre rutilforekomster i området synes å være for små til å ha økonomisk interesse. Visse meta-anortosittiske og eklogittiske bergarter fra andre deler av området har tildels gode egenskaper som pukk og/eller naturstein.

Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil. Småforekomster uten økonomisk interesse kan ha høyere gehalter. I Bamble-Arendal regionen er det kun en skapolittomvandlet metagabbro ved Ødegården i Bamble som er stor nok til å kunne ha økonomisk interesse, men gehalten er lav. Et komplekst sett av faktorer har avgjørende betydning for om en rutilforekomst kan tenkes å bli drivbar: forekomststørrelse, rutilgehalt oppredningsegenskaper, rutilkonsentratets kornstørrelse og renhet m.h.p. en rekke elementer, grad av arealkonflikt og eventuelle biprodukter. Flere av de undersøkte forekomster kan ligge på grensen til å kunne utnyttes. Videre undersøkelse bør i første rekke fokuseres på å undersøke den/de forekomster som har slike mineralogiske egenskaper at det er mulig å lage et høyverdig rutilkonsentrat med rimelig god utvinning.

Ødegården rutilforekomst utgjør en langstrakt sone av rutilførende skapolitt- hornblende bergart (ødegårditt) som gjennomsettes av opptil 1 m mektige ganger av en flagopitt - enstatitt - apatitt bergart. Forekomsten er 100-150 m bred, steiltstående og minst 1200 m lang. Rutilgehalten varierer stort sett i området 1-4%; den delen av forekomsten som ligger nærmest Ødegården synes å ha noe høy- ere gehalt (2-4% rutil) enn de mindre de midtre og sydvestlige deler (1-3% rutil). Den var ved begynnelsen av dette århundret gjenstand for en relativt betydelig gruvedrift på apatitt. Forekomsten er dannet ved metasomatisk omvandling av en gabbrobergart i en periode i områdets geologiske utvikling som var karakterisert av omfattende hydrotermalomvandling, anslagsvis for 1100 millioner år siden. Gjennomstrøm- ming av Cl-rike løsninger har forårsaket en omfattende skapolittomvandling av plagioklas i den opprinnelige gabbroide bergarten. De fleste elementer har under denne prosessen vært mobile, og bergartens kjemiske sammensetning er betydelig forandret. Under denne hydrotermale prosessen er jern utlutet fra ilmenitt og transportert ut av bergarten av de hydrotermale løsninger, mens titan sitter tilbake i form av rutil. De påviste rutilgehalter er sannsynligvis for lave til å kunne gi grunnlag for økonomisk utnyttelse i dagens situasjon. De langsiktige markesutsiktene for rutil er imidlertid gode, og forekomsten er avgjort en ressurs som kan få økon- omisk betydning i framtiden. Apatitt og flogopitt er aktuelle som biprodukter.

The eclogite province of W.Norway is subdivided into 8 geographic regions. The three southernmost of these regions - Holsnøy, Dalsfjord and Førdefjord, are surrounded by large areas without known eclogites, while the regions from Nord-fjord and northwards form parts of a large eclogite province. The rutile content is generally 1-2%; 3-4% rutile or more occur within some eclogites in the Holsnøy (Hordaland), Dalsfjord and Førdefjord (both Sogn and Fjordane) regions. Occurrences of high-Ti eclogites are less common, but not absent, in the northern regions.
The investigations in 1992 and even more in 1993 were focused on the Dalsfjord and Førdefjord regions which were considered to have the best potential for economic rutile deposit. The investigations in the northern regions in W.Norway (1992) have given significant additional information, but have not revealed rutile mineralizations of economic interest comparable to those known from the Førdefjord and Dalsfjord regions. Because of the need to obtain economically interesting data quickly, continued investigations in the northern regions were postponed, and practically all energy was focused on the Dalsfjord region in 1993, with the main objects at Saurdal and Orkheia in the Fjaler and Hyllestad commune, respectively.
This report summarizes available geologic information concerning rutile in eclogites in W.Norway. It also includes information (not confidential when open-file reports are referred to) additional to that obtained with DuPont's participation.

As a part of a collaborative project with DuPont, NGU has made gravity measure- ments across the eastern part of the Engebøfjellet rutile-bearing eclogite deposit in Fjaler commune, Sogn and Fjordane county. The main objective of the investigations was to delineate the morphology and subsurface extension of the eclogite body through gravity modelling. Gravity measurements were made at 39 stations along one 775 m long profile. Two alternative models are proposed in the interpretation of the gravity data. The first model (model 1) has one eclogite body with a density of 3400 kg/m3 and a dip 70-75° towards north-north-west. The length along the dip is on the order of 350-400 m. The average width (horizontal cross section) of the body is c.90 m, and it seems to become thicker towards the surface. The length of the modelled eclogite in the strike direction is set to 1200 m (although the eclogite is longer and wider towards west, but this has little or no effect on the calculated model response). With the dimensions given above, the total volume of the modelled body is c.40.10/6 m3 equivalent to a mass of c. 136 Mt. Model 2 was constructed to get a better match between the calculated model response and the observed Bouguer anomaly values for some stations. An additional body had to be added to the south and in the close vicinity of the main eclogite body to get a better match. However, it was found that the stations in question suffered from erroneous or insufficient terrain corrections due to severe topography, and that these stations should be taken into little or no account in the modelling. The introduction of the additional body in model 2 thus seemed unlikely.

Based on an agreement between Fjord Blokk and Conoco/DuPont a series of drill- holes have been done on the Engebøfjellet rutile-bearing eclogite on the northern side of Førdefjord. The purpose of the project is to investigate and evaluate the rutile resource at Engebøfjellet. The project has been supported by Prospekteringsfondet. This report, which summariezes the results of the first 1000 m of drilling, is preliminary, primarily for Prospekterings- fondet. When the drilling program is finished, at approx. 2200m, all drilling results will be reported together in a comprehensive report. The eclogite is a 2 km long and up to 500 m wide lens-formed eclogite body surrounded by Proterozoic granitoid gneisses. Three major rock types have been distinguished within the deposit. The margins of the eclogite body are dominated by an amphibolitic unit containing amphibolite, amphibolitic eclogite and numerous gneiss bands and interactions. The central parts of the deposit contains a leucogabbroic eclogite unit and a massive Ti-rich eclogite which is the target rock for the rutile investigations. To date (May 1996) 8 drill-holes have been drilled; of these Dh1,2,3,4 and 5 are included in this report.

Fortrolig til 31.12.2003 Gravity measurements have been carried out along four profiles to the east and west of the Engebøfjellet rutile-bearing eclogite deposit. The main objective of the gravity measurements was to delineate possible heavy (ore-type eclogite) bodies at depth to the west and the east of the known, exposed eclogite deposit.