GRANAT

Eklogittforekomstene i Sogn og Fjordane er fordelt på 4 separate hoved- områder: Nordfjord, Førdefjorden, Fjæler-Hyllestad og Gulen. I hvert av områdene har eklogittene visse fellestrekk når det gjelder feltforhold, tekstur og mineralsammensetning. Førdefjordområdet og Gulen har de mest interessante eklogittene med tanke på rutil og apatittfremstilling. Eklogittene har gode mekaniske egenskaper og ansees velegnet til veg- og betongformål. Den høye tettheten er gunstig for utnyttelse til ballastmateriale.

Et tidligere kyanittoppslag ved Dønnesfjord på Sørøya har blitt detaljert kartlagt i målestokk 1:5000. Feltet er 6 km langt, og prøvetaking viser at kyanittinnholdet varierer mellom 10 og 20% i de anrikede soner. Et utvalgt område med relativt jevn kyanittfordeling er kartlagt i målestokk 1:2.000, og et prøveparti herfra har vært råstoff til oppredningsforsøk ved SINTEF. Flotasjon og magnetseparering har her gitt et produkt som tilsvarer kvaliteten av et middels salgsprodukt på det europeiske marked. Inneslutninger av bio- titt og kvarts i kyanitt-råstoffet resulterer imidlertid i en lav utvinnings- grad, og undersøkelsene av forekomsten avsluttes. Befaringer av kyanittførende soner på den nordøstlige del av øya var negative. Tidligere indikasjoner på opptreden av skapolitt ved Børfjorden er nærmere undersøkt - med negativt resultat.

This report provides documentation of the Engebøfjellet eclogite and of the characteristics of garnet within it, including quantitative data on the chemical composition of the garnet, the amounts of garnet present and its grain-size distribution.
Based on image processing of thin-sections of rutile-ore-type eclogite, the garnet content generally varies from 25 to 40 wt.%, with an estimated average of 33 wt.%.
In representative rutile-ore-type eclogite the garnet grain-size is commonly in the range 100 to 250 microns (0.1-0.25 mm) and smaller, but larger garnet grains in the range 300-400 microns seem to occur fairly frequently.
Inclusions of other minerals in garnet are common, but the amounts of inclusions in representative "normal size" (less than 250 microns) garnet are generally regarded as low, although precise quantitative data is not available. In general, the amount of inclusions increases with garnet grain-size and may be considerable in the larger garnets.
Based on this information it is believed that high-quality garnet concentrates with garnet grain-size in the range 100 to 300 microns, could be produced from representative rutile-ore-type eclogite.
The documentation provided and the knowledge behind it represent highly relevant back-ground information for continued mineral processing trials in order to test the possibilities for making garnet concentrates of sufficient quality for various applications.

Ideen om undersøkelse av granat som abrasiv ble framsatt på 1990-tallet i regi av Nordlandsprogrammet, senere gjennom Salten Mineral for undersøkelser i Salten i regi av Salten Regionråd. Undersøkelsene som nå rapporteres er gjort i regi av Nordland Mineral fra noen få dager i felt i 2004, 2005 og 2007, samt undersøkelse av prøvene også etter mineralseparasjon. Resultatene er tidligere rapportert i form av notater som nå er satt sammen til denne rapporten.
Det er undersøkt lokaliteter på Helgeland (Hemnes, Rana og Rødøy kommuner) og Salten (Gildeskål, Bodø, Sørfold og Steigen kommuner). Det er fokusert på skarnforekomster med granat og granatglimmerskifer. Det er i flere områder funnet at bergartene har mer enn 20 % granat, høyest innhold i skarn fra Båsmoen og Korgen. På de fleste lokalitetene har granatene i granatglimmerskifrene mange inneslutninger og er uten idiomorf krystallform. Granat fra disse lokalitetene kan sannsynligvis ikke utnyttes som abrasiv.
Størst potensial for utnyttelse har granatene i Sørfold og Kjerringøy i Bodø. Det bør fokuseres på å undersøke om granatene på Buviknakken i Sørfold kan utnyttes som abrasiv. Her er granatene idiomorfe med krystallstørrelse fra 2 cm til 2 mm. Granatene sitter i en matriks som er ganske bløt og som består vesentlig av sericitt og kloritt som antas gunstig for knusing og mineralseparasjon. Granatglimmerskiferen på Buviknakken er ikke kartlagt i detalj, men så langt er det et potensial for store reserver. Det er kun gjort innledende forsøk med mineralseparasjon basert på gravimetriske og magnetiske egenskaper.
Den videre undersøkelsen av granatene på Buviknakken må omfatte kartlegging av det tektonisk komplekse området for å dokumentere reservene. Videre må egenskapene oppredning av bergarten og de mekaniske egenskapene til granaten testes. Det må også undersøkes hvordan den fungerer med sandblåsing og kutting med vannjet. Det arbeides med å få en industripartner med kompetanse inn i prosjektet. Hensikten med denne rapporten er å legge fram de dataene vi har fått fram så langt, data som tidligere kun er rapportert i form av notater.

Rapporten inneholder informasjon om kvernsteinsuttak og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms spesielt, samt spredt og tilfeldig informasjon fra andre deler av Nordland om det samme. Spesielt er kvernsteinuttakene i Sommervika i Evenes og Svellshamna i Skånland beskrevet og fotos av disse er presentert.
Granatglimmerskiferen som er brukt som råstoff for kvernstein kan være en unik bergart for bygningstein. For å gå videre med å kartlegge eventuelle ressurser av granatglimmerskifer som kan brukes til bygningstein, bør det først undersøkes om steinen virkelig er unik som produkt. Om det startes et prosjekt for kartlegging av en slik ressurs vil informasjonen om de gamle kvernsteinsbruddene være et hjelpemiddel.

Ideen om undersøkelse av granat som abrasiv ble framsatt på 1990-tallet i regi av Nordlandsprogrammet, senere gjennom Salten Mineral for undersøkelser i Salten i regi av Salten Regionråd, og deretter videreført i Nordland Mineral. Undersøkelsene i 2010 er gjort på Buviknakken som ble prioritert fra de innledende undersøkelsene.
Granatene pa Buviknakken i Sørfold er idiomorfe med krystallstørrelse fra 5 cm til 2 mm. Granatene sitter i en matriks som er ganske bløt og som består vesentlig av sericitt, kloritt og noe amfibol som antas gunstig for knusing og mineralseparasjon. Granatklorittskiferen på Buviknakken er kartlagt i detalj. Denne bergarten kan følges i et band med mektighet fra 5-25 m i sterkt foldet glimmerskifer, granatglimmerskifer og kvartsitt. Den er fulgt fra nær toppen av Buviknakken og ned mot bygdeveien til Buvika.
Det anbefales å gjøre en testing av granaten med sandblåsing og vannjet kutting. En videre undersøkelse av granatkvaliteten i regi av kompetent industripartner bør gjøres sammen med en markedsanalyse for granat som abrasiv. Tall for gehalt og reserver rnå gjøres deretter med avdekning og boring, dersom kvalitet og markedsprognosene er positive.

Granatglimmerskifer var det dominerande råstoffet for kvernsteinsproduksjonen i Norge. Bergarten er relativt lett å forme samstundes som han har gode maleeigenskapar. Det er kombinasjonen av det mjuke mineralet glimmer og dei harde granatane (staurolitt for Selbu) som er nøkkelen til suksessen. Den mjuke glimmeren vert nedsliten når steinparet gnurar mot kvarandre og nye harde granatkorn blir etterkvart avdekka. Granatane er med på å knuse kornet samstundes som dei forsenkar steinane si nedsliting. Dei harde minerala blir som armering i den mjuke glimmermassen.