JERN

Undersøkelsesboringer utført i forbindelse med plassering av en ny rør- brønn i løsavsetningene ved Mjøsa, for om mulig å unngå jernholdinnholdet som gjør seg gjeldene ved nåverende brønn.

Dette er en fortsettelse av rapport nr. 1662 B. Det er gjort videre forsøk med oksalsyre som ekstraksjonsmiddel for bekkesedimenter. Fem forskjellige kis- og sulfidmalmer ble ekstrahert med henholdsvis oksalsyre og salpetersyre og analysert på jern. Oksalsyre tar ut vesentlig mindre jern enn salpetersyre. Seksti sammenslåtte kommuneprøver (bekkesedimenter) fra det sørlige Norge ble ekstrahert med oksalsyre: 1. Koking i 5 min. 2. koking i 18 timer ved værel- sestemperatur. Ekstraktene ble analysert på plasmakvantometer og resultatene sammenliknet med analyseresultatene etter ekstraksjon ved salpetersyre. Resul- tatene ble også sammenliknet med totalbestemmelse av prøvene med røntgen- fluorescens. Det ble påvist forskjell mellom det ekstraherbare med salpeter- syre og oksalsyre for elementene sink, kobber, molybden og kobolt betinget av prøvens geografiske opprinnelse.

En rutilførende eklogitt-amfibolitt-forekomst ved Kvammen er prøvetatt med henblikk på en vurdering av mulighetene for økonomisk utnyttelse av rutil. Undersøkelsen er utført fordi Askvoll kommune har planlagt et boligfelt over deler av forekomsten. Analyseresultatene som er basert på overflateprøvetaking, viser vanlige TiO2-gehalter på 1-3% og med mindre partier opp mot 5-6% TiO2, hovedsakelig som rutil. Muligheten for økonomisk interessante rutil-mineraliseringer på flere mill- ioner tonn og med 6-7% TiO2, er meget liten.

I forbindelse med gabbroide, granat-amfibolittiske og eklogitt-amfibolittiske bergarter innen prekambriske kvarts-feltspatiske gneiser i Sunnfjord, opptrer forekomster av magnetitt/ilmenitt og rutil/ilmenitt. Magnetitt (V-holdig)/ilmenitt opptrer som disseminasjon i gabbro, og som disseminasjon og massivmalm i klorittiserte partier i granat- og eklogitt- amfibolitt. De respektive forekomster er enten små eller lavgehaltige og vurderes som mindre lovende. Rutil opptrer som disseminasjon sammen med ilmenitt i granat- og eklogitt- amfibolitt og er et økonomisk sett adskillig mer attraktivt mineral. Det er påvist forekomster av betydelig størrelse, men med forholdsvis lave gjennom- snittsgehalter (2-3% TiO2, hovedsakelig som rutil). Enkelte partier innen disse forekomster inneholder imidlertid rutilgehalter av økonomisk interessant størrelsesorden (minst 4-5% rutil), men de korresponderende forekomststørr- elser og gjennomsnittsgehalter er ukjent. Det gjenstår å foreta en detaljert prøvetaking og vurdering av de mest interessante mineraliseringer.

I alt 115 dagsverk ble nedlagt i felt på tungmineralvasking og blokkleting sommeren 1980. Et betydelig antall dagsverk ble deretter nedlagt på labora- torieseparering av vaskekonsentratene og den påfølgende identifikasjon av separasjonsproduktene. Totalt ble 321 prøver vasket i felten, og av disse ble 215 laboratorieseparert. Resultatet av arbeidet ble overveiende negativt i prospekteringsøyemed. Den eneste positive indikasjon som er under opp- følging var funn av molybdenglans både i vaskekonsentrater og en løsblokk i Hestbrepiggane-granitten. Tungmineralandelen i vaskekonsentratene var tilfredsstillende høy, men ut- byttet varierte med berggrunnen i vaskeområdene. I kambro-silur-områder f.eks. var tungmineralutbyttet lavt, innenfor Jotundekket derimot; høyt. Dette viser at vaskingen har vært tilfredsstillende. De kvantitativt dominerende tungmineralene var magnetitt, ilmenitt, tita- nitt, zirkon, rutil, granat og epidot. Mindre vanlig var pyritt, hematitt, kyanitt og olivin. Videre ble malmmineralene kobberkis, blyglans, barytt, molybdenglans og scheelitt observert, men kun i aksessoriske mengder.

Bergartene i Bæivasgied'di området blir beskrevet. Stratigrafien og de tektoniske forhold diskuteres. De granodiorittiske til kvartsdiorittiske gneisene i feltets vestlige del er underlaget for arkoser og kvartssandsteiner som ble avsatt i prekambrisk tid (Arkeikum?). Sandsteinene ble metamorfosert, men de inneholder lokalt fortsatt enkelte primære strukturer. Senere ble disse bergartene overskjøvet av dekker med marine (vulkanogene?) sedimenter og basiske og ultrabasiske lavaer og agglomerater. I agglomeratene finnes det primære strukturer.

I forbindelse med undersøkelser av Statens Bergrettigheter er det på bakgrunn av tidligere arbeider foretatt en vurdering av Langøy jernforekomster og Rekevik-Lindvigkollen titanforekomster. I tillegg er det sammenstillt en generell oversikt over malmforekomster i Kragerø-Risør distriktet. Jernforekomstene på Langøy og titanforekomstene ved Rekevik-Lindvigskollen blir vurdert å være uten økonomisk interesse. I Kragerø-Risør distriktet forøvrig har enkelte vanadiumholdige jern- titanforekomster vært gjenstand for malmletingsaktivitet i de senere år, uten at dette har resultert i funn av drivbare forekomster.

Som et tillegg (på engelsk) til en landsomfattende oversikt over norske Ti og Fe-Ti forekomster i NGU Bull. 402 "Titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in Norway", er det utarbeidet en tabellmessig oversikt over samtlige registrerte Ti/Fe-Ti forekomster i landet. Oversikten inneholder kortfattede opplysninger om geologi, gehalter og forekomststørrelser. Fordi den er ufullstendig, ble den ikke tatt med i NGU Bull. 402, men er i stedet utgitt i rapports form. Rapporten vil bli revidert på et senere tidspunkt i en norsk versjon.

The main objective for the prosject is to develope a geochemical method for exploration of ores associated with granitic rocks. Oxidates were sampled in streambeds and lakes from 129 localities in Southeastern Norway. 65 of these localities are situated in the northern Oslo Graben. The samples were examined mineralogically and chemically by a variety of methods. Geochemical maps of the element content in oxidates show regional distribution patterns for several elements. Sampling and analysis of oxidates can be used in exploration for mineralizations such as the Skrukkelia Mo-deposit in the northern Oslo Graben. New anomalies (especially for Zn and W) have been detected. Appendix I contain description of samples, chemical and mineralogical determinations performed on the samples, backscatteres electron image-, X-ray image- and scanning electron image pictures of the oxidate preparates. Appendix II contain spectral plots, point analysis with the microprobe, X-ray diffractograms, analytical results, correlation coefficient matrix, scatterplots, frequency distribution and information on data storage. Appendix III contain maps of the element content in oxidates.

Strukturgeologiske undersøkelser er utført i Malm-området, for å utrede tektonostratigrafi og tektonometamorf utvikling. Bergartene er delt inn i tektoniske enheter, med grunnfjellsgneiser strukturelt overlagt av metamorfe orto- og paragneiser, grønnsteiner og delvis konglomeratiske sandsteiner sandsteiner. Innen grønnsteinssekvensen, Fosdalsgruppen, opptrer stratiforme bandete jernformasjoner som har dannet grunnlag for gruvedrift. Alle enhetene er plyfasalt deformert, og metamorfosert under lav grad forhold. Flere sett normal- og reversforkastninger kutter bergartene, og disse har vertikale bevegelser opptil ca. 600 m.