FOU

Oppdraget gikk ut på å systematisere tidligere geologiske arbeider og å kompilere et geologisk kart over Jotunheimen. Arbeidet ble innledet med litteraturstudium av de hittil publiserte geologiske undersøkelser i området. Dette ble supplert med systematisk gjennomgåing av geologiske kartskisser, dagbøker og rapporter som er arkivert ved NGU, Oslo Universitet og andre steder. Resultatet av dette arbeid er plottet på oversiktkart i målestokk 1:250 000. Rapporten har en rekke bilag. Det vises forøvrig til rapportene nr. 817 A og 817 B.

Et utvalg av internasjonale standarder ble sluttet opp med lithium metaborat og lantanoksyd i grafittdigel ved 1 100 grader C. Smelten ble løst i 3 % konsentrert salpetersyre i vann, v/v. Konsentrasjonene av SiO2, Al2O3, Fe2O3, CaO, MgO, NiO Cr2O3 ble bestemt ved atomabsorbasjon.

Rapporten oppsummerer teori for selvpotensialer og beskriver prinsipp for måling av SP, pH og Eh i borhull. Måleresultatene gis for borhull 301 og 302 i Harsjøfeltet. Det er systematiske forskjeller i måleresultatene målt nedover og oppover i borhullene. Det foreslås utbedring av sonden for å rette på dette I laboratoriet er det målt ledningsevne i oppslemmede jordprøver og væske- potensial mellom oppslemmingene. Måleresultatene er vanskelig å tolke.

Sp, pH og Eh målingene med Bølviken/Logn- sonden gir ikke reproduserbare resultater. Målingene med blyelektrode gav mer reproduserbare verdier. Dette tyder på overledning i sonden, som må utbedres.

En har forsøkt å finne en teknisk brukbar løsning til å fjerne eller redusere kobber- og sinkforurensningene i Orvavassdraget. Vannet fra 5 punkter i vass- draget er analysert, og det er utført feleingsforsøk med kalksten og brent og lesket kalk samt elektrolyseforsøk. Feleing med lesket kalk, eller elektrolyse med kvikksølvkatode kan være mulige løsninger for enkelte punkter, slik at en delvis forbedrig kan oppnås. Når det gjelder en total og radikal forbedring synes utsiktene mer usikre. Kost- nadene blir sannsynligvis for store. Det er dessuten vanskelig å bedømme forholdene i Orvsjøen og Orva på lang sikt når Kobberverket starter sin plan- lagte utpumping av flotasjonsavgang til Orvsjøen.

Rapporten er en presentasjon av foreløpige resultater og erfaringer etter feltarbeidet i Hersjøfeltet i Hessdalen nær Ålen. Arbeidet ble foretatt 1) for å teste utstyr og 2) for å undersøke eventuelle korrelasjoner mellom selv- potensial (SP) målinger in situ og kjemisk parametre i jordprøver. Resultatene diskuteres kort.

Risiko for selvantennelse i Ni-konsentrat fra Råna gruver er påvist. Ni- konsentratet er sammenlignet med magnetkiskonsentrat fra Røros. Ni-konsen- tratet synes mindre reaktivt enn magnetkiskonsentratet. Varmeutviklingen er temperaturavhengig og øker med stigende temperatur. Reaksjonshastigheten øker med økende finkornighet. Størst risiko for selv- antennelse synes å foreligge ved omkring 9 prosent fuktighet i konsentratet.

Erfaringene fra undersøkelsene over samvariasjonen multippel sclerose og bly summeres. Valg av prøvetakingstetthet for supplerende geokjemiske under- søkelser blir diskutert sammen med en rapport over utført feltarbeid.

Som ledd i et NTNF-prosjekt ble selvpotensialer, pH og redoxpotensialer målt i borhull fra gruvegang i Tverrfjellet gruver, Hjerkinn. Hensikten var å teste en utviklet sonde for in situ målinger.

Det ble samlet inn jordprøver fra C horisonten, og målt selvpotensialer i samme punkt, i en profil over Hersjøforekomsten. Opplesning av jordprøvene ble analysert på pH, og ledningsevne. Tørkede jordprøver ble analysert på Pb, Fe, Cd, Ca, Cu, Co, Li, Mg, Mn, Na, Ni, Zn, Ag og V. Resultatene er gitt som kurver langs profiler og kotekart. Målingene gir ikke grunnlag for klare konklusjoner og videre undersøkelser foreslås.