METODE

Dette er en fortsettelse av rapport nr. 1662 B. Det er gjort videre forsøk med oksalsyre som ekstraksjonsmiddel for bekkesedimenter. Fem forskjellige kis- og sulfidmalmer ble ekstrahert med henholdsvis oksalsyre og salpetersyre og analysert på jern. Oksalsyre tar ut vesentlig mindre jern enn salpetersyre. Seksti sammenslåtte kommuneprøver (bekkesedimenter) fra det sørlige Norge ble ekstrahert med oksalsyre: 1. Koking i 5 min. 2. koking i 18 timer ved værel- sestemperatur. Ekstraktene ble analysert på plasmakvantometer og resultatene sammenliknet med analyseresultatene etter ekstraksjon ved salpetersyre. Resul- tatene ble også sammenliknet med totalbestemmelse av prøvene med røntgen- fluorescens. Det ble påvist forskjell mellom det ekstraherbare med salpeter- syre og oksalsyre for elementene sink, kobber, molybden og kobolt betinget av prøvens geografiske opprinnelse.

På oppdrag fra "Forprosjektet" og i samarbeid med "Prosjekt temakart, Telemark", ble et utvalgt område ved Helgja kartlagt i målestokkene 1:5 000. 1:10 000, 1:20 000 og 1:50 000. Hovedformålet var å vurdere tidsforbruk og feltkostnader mot kartenes kvalitet og bruksverdi. I forhold til kartlegging i M 1:50 000 øker tidsforbruk og kostnader i felt til over det dobbelte ved kartlegging i M 1:20 000, mens i M 1:10 000 og 1:5 000 øker forbruket og kostnadene henholdsvis 5 og 8 ganger. De totale feltkostnader (inkludert lønn) beløper seg til kr. 700,- pr. medarbeider pr. døgn. Kvartærgeologiske kart i M 1:50 000 er oversiktskart og bør kartlegges raskt og effektivt med minst mulig innblanding av andre målestokker. I større målestokker er M 1:20 000 meget anvendelig fra en geologisk syns- vinkel, men har ofte svakt topografisk grunnlag med vanskelige lesbare navn, symboler, markslagsgrenser etc. Kart i M 1:10 000 og 1:5 000 har nærmest ubegrensete detaljeringsmuligheter ved vanlig kartlegging. Tidsforbruket og de høye feltkostnadene gjør at slike store målestokker bare bør velges ved helt konkrete og detaljerte promlemstillinger. Overføringer av data fra et kart til et annet kart i større målestokk kan kreve omfattende forenklinger og føre til mye ekstraarbeid hvis forskjellen i målestokk er stor. Dette må tas hensyn til ved valg av målestokker.

Flyfoto er et viktig hjelpemiddel ved kvartærgeologisk kartlegging. Det er reist spørsmål om bruk av nye typer flyfoto (infrarøde og vanlige fargefoto) og kan redusere omfanget av feltarbeidet ved kvartærgeologisk kartlegging. For å svare på dette er denne undersøkelsen gjennomført. I rapporten belyses samspillet mellom film-, kopitype og målestokk, og hvordan disse virker inn på tolkningsmuligheten. Det er særlig i små målestokker (20 000/30 000 - 60 000) nye filmtyper gir bedre tolkningsmuligheter enn svart- hvit film, og således kan redusere feltarbeidets omfang. Vanlig fargefilm og infrarød fargefilm synes å være relativt likeverdige. Dias-kopier anbefales brukt ved flyfototolkning. Av dette framgår det at målestokken på foreliggende flyfotomateriell i stor grad vil være bestemmende for om bruk av nye film-typer vil redusere felt- arbeidets omfang.

For en eventuell økonomisk utnyttelse av niobinnholdet i Sæteråsenforekomsten har en undersøkt mulighetene for en flotasjonsprosess. En typisk prøve av bergarten er nedknust, vannsiktet med ultralyd og tørket. Tungmineralsepara- sjon er utført med metylenjodid, sp.v. 3,3. Nedknusing til minus 20 my er nødvendig for å frilegge niobmineralene. Da oppnås 1,0 % Nb i tungfraksjon som utgjør 24 % av total pågang. 69 % av total nærværende niob anrikes da i tungfraksjonen. Utgangsmaterialet inneholdt 0,24 % Nb. Undersøkelsen viser at en mekanisk oppredningsprosess neppe er mulig.

Interferenseffekter av elementene Si, Ba, Sr, Na, Cu, Mn, K, Ca, Pb, Zn, Mg, Cr, Fe, V, Co, Li, Mo, Ni, Cd og Al ved beryllium-bestemmelser med atom- absorpsjon er undersøkt i syntetiske løsninger. Løsningene hadde en syre- konsentrasjon på 1.8N HNO3. Innholdet av de forannevnte elementer i løsningene tilsvarte det som kan foreligge i naturlige geokjemiske (bekkesediment) prøver. Be-konsentrasjonen i løsningene var 2 ug/ml. Resultatene av denne undersøkelsen viser at det for de aktuelle konsentra- sjoner av interferende elementer i bekkesedimenter, er det kun aluminium som opptrer i så store mengder at det gir betydelig prosentvis reduksjon i signalene for Be.

Det er fremstilt spektra av jordfeltet målt ved observatoriene Dombås og Tromsø. De fremstilte spektra er for perioder fra 1 år til 4 timer. Vertikal- feltet ved Dombås gir tilnærmet et spekter for en persistent harmonisk døgn- svingning. De øvrige spektra for døgnet viser at døgnvariasjonen er periodisk. De fleste spektra viser at variasjonene er kompliserte. En utflating av spektraltoppene, som skyldes stokastiske variasjoner, synes tiltagende mot den korteste perioden.

Tre fundamentale spørsmål i forbindelse med utarbeidelse av kartbladbe- skrivelser er forsøkt besvart: 1) Hvem skal kartbladbeskrivelsene skrives for? 2) Hvordan bør beskrivelsenes utforming være? 3) Hva bør beskrivelsen inne- holde? I et forsøk på å rasjonalisere og effektivisere arbeidet med beskrivelsene, er det laget forslag til en standard generell del til kart i M 1:50 000. Det er også laget forslag til disposisjon og innhold av den spesielle del av be- skrivelsen. Til kvartærgeologiske kart i M1:20 000/1:10 000 er det utarbeidet en standard tegnforklaring og en kortfattet generell beskrivelse for trykking i kartbladrammen.

I rapporten presenteres resultater fra 58 kornfordelingsanalyser utført på bekkesedimentprøver fra 3 regioner i Sør-Norge. Resultatene fra undersøkelsen antyder at kornfordelings mønstre synes også å influere på metallinnholdet i prøvene.

Forsøk på tilsammen 177 plagioklaskrystaller og anorthositter. Forsøkene be- krefter at sur plagioklas er lite utlutbar og basisk plagioklas er lett ut- lutbar i mineralsyrer. Forsøkene bekrefter videre at det kritiske området for utlutbarheten i praksis ligger i området An 50-70. I rene anorthositter vil prosent CaO kunne korreleres med bestemte An-verdier. På denne bakgrunn er det utarbeidet en test som går ut på å bestemme CaO-prosenter i anorthositter ved hjelp av transportabel XRF-analysator. Metoden ble delvis benyttet feltse- songen 1980 i anorthosittundersøkelsene og resultatene kan karakteriseres som tilfredsstillende.

Med bakgrunn i eksisterende geokjemisk kartlegging og metodeundersøkelser ut- ført i forbindelse med kvartærgeologisk forprosjekt, er ulike geokjemiske prøvetyper, presentasjonsformer og målestokker vurdert i den hensikt å belyse anvendelsesområdet for geokjemiske data. Det blir gitt eksempler på ulike kartfremstillinger. Videre presenteres en ny brukerorientert karttype, "geokjemisk tolkningskart", for anvendelse innenfor bl.a. arealplanlegging/-forvaltning, forurensning og miljøvern, landbruk og ressursinventering. Geokjemiske kart bør utgis sammen med kvartærgeologiske kart. Arealprioriteringen for kommende 20-årsperiode bør følge den plan som skisseres for kvartærgeologisk kartlegging. I rapporten har en vurdert kon- sekvenser av denne planen for den geokjemiske kartleggingen med hensyn til økt bemanning og kostnader.