PLANTEGRUPPE

Rapporten gir en grundig fremstilling av en rekke geokjemiske undersøkelser utført ved NGU i tiden 1957-1968. Særlig utførlig er her arbeidet med å fremskaffe bakgrunnsinnhold for malmelementer i myrjord behandlet (semikvantitativ bestemmelser av Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V, Mn, Pb, Zn, (Fe) for 13 forskjellige områder i landet). I tillegg er humifiseringsgrad, pH og askeinnhold samt volumvekt bestemt. For sammenligning er det også gjort undersøkelser av torvmark ved noen kjente malmforekomster (Åmot og Dalane i Telemark, Sørli i Nord-Trøndelag). For utprøving av metodikk for prøvetaking av fastmark er undersøkelser utført ved og omkring noen forskjellige mineraliseringer (Grua og Vardal i Oppland, Gassemaras i Finnmark, Mostadmarka i grensetraktene mellom Sør- og Nord-Trøndelag). Analysene, som er semikvantitative, omfatter Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V, Mn, Pb og Zn (for Grua-området bare enkelte Pb,- Cu,- og Zn-bestemmelser). I tillegg foreligger askebestemmelser, og fra Vardal-området en del volumvekt-, pH-, fosfor-, kalium- og magnesiumbestemmelser. Foruten forskjellige feltregistreringer og -beskrivelser er metodikk for prøvetetthet og dybde drøftet. For moreneområdet på Gassamaras foreligger også utførlige kornfordelingsanalyser samt spesiell metodeundersøkelse for kobber i bjerkgrein-
skudd.
Registrert på NGUs bibliotek som monografier.

FORMÅL: Å gi en samlet oversikt over de data som finnes om tungmetaller i vegetasjon og jord fra det naturlig kobberforgifta feltet i Karasjok, Finnmark METODER: Jordprøver fra eget feltarbeid er tatt i det øvre jordlag i fire vegetasjonsprofiler og fra de fleste horisonter i tolv jordprofiler utenom vegetasjonsprofilene. For metoder som er brukt av andre henvises til Låg og Bølviken (1974) og Røsholt (1977). Kjemisk analyse av plante og jordprøver: de forskjellige elementer er bestemt ved hjelp av atomabsorpsjon, glødetap ved tørking (105 grader C) og forasking (430 grader C) og pH i løsning i blandingsforholdet jord:vann 1:2.5. RESULTATER: Resultatene er vist i 20 figurer og 13 tabeller. I naturlig for- giftet vegetasjon er det funnet høye Cu-verdier i smyle (DESCHAMPSIA FLEXU- OSA), sauesvingel (FESTUCA OVINA) og fjelltjæreblom (VISCARIA ALPINA). I jord er det påvist et Cu-innhold på opptil 5 %. Gjennomsnittlig innhold i det øvre jordlag ligger mellom ca. 1 500 ppm Cu (1-10 cm) og 7 400 ppm Cu (2-5 cm) I mineraljord er Cu-innholdet høyest i sandig morene og lavest i breelvmateri- ale, men enkeltkonsentrasjonene er størst i det øvre jordlaget. Glødetapene viser at det øvre jordlag på forgiftningsfeltene inneholder lite organisk materiale, gjennomsnittlig ca. 17 % (59 prøver).

FORMÅL. Kartlegging og klassifisering av normalvegetasjonen omkring felter med naturlig tungmetallforgiftning. METODER. Beskrivelsen av plantesamfunnene er basert på plantesosiologiske analyser ved bruk av kvadratmetoden. På grunnlag av denne er kvantitative (dekning, frekvens) og kvalitative (stratifikasjon = sjiktning) forhold hos plantesamfunnene klarlagt. Vegetasjonskartets enheter er definert på grunnlag av disse data, samt litteraturstudier. I felt ble det benyttet blanke kontakt- kopier av flybilder i målestokk 1:30 000 og 1:10 000. Vegetasjonsgrensene ble tegnet direkte inn på flyfotoene og overført til en gjennomsiktig folie. Vegetasjonskartet er framstilt som papirlyskopi. RESULTATER. Innen normalområdet er det beskrevet syv vegetasjonsenheter på forbunds- og assosiasjonsnivå. Av disse er seks enheter vist på det prelimi- nære vegetasjonskartet. De endelige vegetasjonskartene over den normale og naturlig tungmetallforgifta vegetasjonen skal danne grunnlaget for bruken av fjernanalyse til påvisning av geokjemiske og geobotaniske anomalier.

Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning. Forgiftningene gir seg tilkjenne bl.a. ved åpne feltet i bjørkeskogen og artsfattige felter med høyt kobberinnhold i den humusholdige delen av jordsmonnet. Analyse av LANDSAT-1 data synes å tyde på at de åpne feltene har en karakteristisk lysrefleksjon som gjør at de kanskje kan skilles ut på satelittopptak. Dette innebærer en mulig bruk av fjernanalyse i malm- leting. Disse forhold er nærmere studert i forgiftningsfeltet med omgivende normalområder ved 1) vegetasjonskartlegging, 2) geokjemisk kartlegging og 3) analyse av multispektrale flybilder. Denne del av rapporten omhandler 1 og 2. Det er skilt ut 17 normale og 19 kobberforgifta plantesamfunn. Forgiftnings- ffeltene som er funnet dekker ca. 50-60.000 m2 og er karakterisert ved a) lavt artsantall (15-83 % av det normale), men høyt individantall b) dvergvekst og klorose og c) høyt kobber innhold i substratet (ca. 3 000 mot normalt ca. 150 ppm). De mest kobbertolerante artene er sølvbunke, torvull, sauesvingel, rabbesiv og fjelltjærblom. Kobberinnholdet er lavest i samfunn med sterke inn- slag av vedaktige planter. Det øker i tørre og fuktige grasheier, mens det er høyest i sumpsamfunn og kjeldemyrer. De mest kobbertolerante artene øker i arealdekning ved stigende kobberkonsentrasjoner i humushorisont og overflate- vann, mens artsantallet synker.

Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning av vegetasjonen. Forgiftningene gir seg til kjenne ved bl.a. åpne felter i bjørkeskogen, artsfattig vegetasjon og høyt kobberinnhold i jordsmonnet. Resultater av tidligere analyser av LANDSAT -1 data syntes å tyde på at forgiftningsfeltene har karakteristisk lysrefleksjon. Dersom forgift- ningsfeltene kan påvises med fjernanalyse, vil dette kunne utnyttes i regional malmleting. For å studere forholdene ved Rai'tevarre nærmere er det utført 1) vegetasjonskartlegging, 2) geokjemisk kartlegging og 3) analyse av multispek- trale flybilder. Denne rapporten omhandler de to første punktene. Det er skilt ut 17 normale og 19 kobberforgifta plantesamfunn. Forgiftningsfeltene som dekker ca. 50 dekar, har lavt artsantall (15-83 % av det normale), men høyt individantall, ofte med dvergvekst og klorose. Kobberinnhold i jordsmonnet er ca. 3 000 ppm dvs. mer enn 20 ganger det normale. De mest kobbertolerante artene er sølvbunke, torvull, sauesvingel, rabbesiv og fjelltjærblom. Kobberinnholdet i jordsmonnet er lavest der plantesamfunnet har sterkest inn- slag av vedaktige planter og høyest ved sumpsamfunn og kjeldemyrer. Areal- dekningen av de mest kobbertolerante artene øker ved stigende kobberkonsentra- sjoner i jord og overflatevann.

Undersøkelsene tar sikte på å finne om de forgiftningsfeltene som tidligere er kartlagt på bakken (NGU-rapport 1570 F) har en særegen lysrefleksjon slik at de kan påvises med fjernanalyse. Det er brukt 2 sett data: 1)Landsat-1 data og 2) digitaliserte, multispektrale flybilder, oppløselighet på bakken i m2 er henholdsvis 60 x 80 og 2 x 2. Resultatene tyder på at Landsatdataene har for dårlig oppløslighet til at forgiftningsfeltene med sikkerhet lar seg skille ut. Gråtonene på de multispektrale flybildene er delt opp i 10 spektral klasser. 3 klasser opptrer i karakteristiske sammenhengende mønstre over de kjente forgiftningsfeltene. Disse tre klassene lar seg gjenfinne bare i små- mønstrede, uregelmessige figurer i den delen av det omliggende normale refe- ranseområdet som hittil er undersøkt. Dette skyldes at referanseområdet er ufullstendig, men det er også fullt mulig at forgiftningsarealene virkelig har et spesielt refleksjonsmønster. I såfall indikerer resultatene at fjern- analyse kan brukes for å finne nye forgiftningsfeltet og dermed som malm- letingsmetode.

Undersøkelsen tar sikte på å finne om de forgiftningsfeltene som tidligere er kartlagt på bakken (NGU-rapport 1570 F), har en særegen lysrefleksjon slik at de kan påvises med fjernanalyse. Det er brukt 2 sett data: 1) Landsat-1 data og 2)digitaliserte, multispektrale flybilder. Oppløselighet på bakken i m2 er henholdsvis 60 x 80 og 2 x 2. Resultatene tyder på at Landsatdataene har for dårlig oppløslighet til at forgiftningsfeltene med sikkerhet lar seg skille ut. Gråtonene på de multispektrale flybilder er delt opp i 10 spektralklasser. 3 klasser opptrer i karakteristiske sammenhengende mønstre over de kjente for- giftningsfeltene. Disse 3 klassene lar seg gjenfinne bare i småmønstrede, uregelmessige figurer i den delen av det omliggende normale referanseområdet som hittil er undersøkt. Dette kan skyldes at referanseområdet er ufullstendig men det er også fullt mulig at forgiftningsarealene virkelig har et spesielt refleksjonsmønster. I såfall indikerer resultatene at fjernanalyse kan brukes for å finne nye forgiftningsfelter, og dermed brukes som malmletingsmetode.

Prøver av bark fra bjørk og gran er analysert på 29 elementer, inklusive bly. Prøvene er samlet inn langs et 1,3 km langt profil som krysser en blyglansførende kvartsitt overdekket av morene. Responsen i vegetasjonen er spesifikk for bly i gran. I bjørk er den mindre distinkt.