OVERFLATEVANN

I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført geokjemisk prøvetaking i Øst-Finnmark med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. Det er samlet inn prøver fra 414 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekke- vann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og morene. Fra lokalitetene i Sør-Varanger er det i tillegg innsamlet bleikjord. Denne rapporten beskriver den praktiske gjennomføringen av feltarbeidet.

Som en del av geologisk ressurskartlegging i Nord-Trøndelagsprogrammet, ble det i 1983 samlet inn geokjemiske prøver med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. På 205 lokaliteter ble det samlet inn seks prøver: bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og løsmasse (forti morene). I denne rapporten beskrives den praktiske gjennomføringen av feltarbeidet.

Det ble tatt prøve av vannet i Orkla ved Forve bru 14.08. fordi vannet da var misfarget av et brungrått grums. Kjemisk sammensetning av det grumsete elve- vann 14.08. er sammenlignet med sammensetningen av normalt klart vann prøve- tatt 15.08. 84. Det grumsete elvevannet skiller seg ut fra normalvannet ved lavere pH, høyere ledningsevne, og høyere innhold av Al, Cu, Fe og Zn.

Det er samlet inn vannprøver fra 384 større norske vannverk som i 1982 forsynte ca. 71 % av Norges befolkning. Det er tatt 4 prøver fra hvert vannverk, en for hver årstid. Prøvene er tatt av ferdig behandlet vann. Si, Al, Fe, Mg, Ca, Na, Mn, Cu, Zn, Ba, Sr, K, F, Cl, Br, N03, S04, pH, konduktivitet, TOC (totalt organisk karbon) og fargetall er kvantifisert i mer enn10 % av prøvene, mens Ti, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Be og Li er kvantifisert i få eller ingen prøver. Det er gjennomført en relativ grundig analysekontroll: Prøvene er analysert i tilfeldig rekkefølge sammen med standarder, dubletter, null-løsninger og tidligere analyserte prøver. Analyseresultatene virker, med enkelte mindre unntak, pålitelige. Det er store konsentrasjonsvariasjoner for de enkelte bestanddelene. Resultatene for de 21 bestanddelene som kvantifisert i mer enn 10 % av prøvene er kartframstilt. De fleste bestanddelene viser markerte geografiske mønstre. Mønstrene er diskutert ut fra tre typer av prosesser som bidrar til drikkevannets kjemiske sammensetning; forvitring, tilførsel av havsalter og forurensning (heriblant sur nedbør)/kontaminasjon. Analyseresultatene er sammenliknet med kvalitetskrav til drikkevann, og med resultater fra norske og internasjonale vannanlyser.

NGU er engasjert av Tustna kommune i et prosjekt som tar sikte på å skaffe kommunen drikkevann av bedre kvalitet enn det nåværende. Kjemiske analyser av 8 prøver av overflatevann fra Tustna offentliggjøres i denne rapporten. Vannet har høyt innhold av jern, natrium, magnesium og klorid.

En registrering av status til råvannskildene til vannverk som forsyner mer enn 100 personer er utført i Møre og Romsdal. De fleste vannverk baseres på overflatevann med tilfredsstillende kapasitet, men med varierende kvalitet på råvannet. Få vannverk har formell godkjenning. Undersøkelsen har vist at få vannverk er forbundet med arealkonflikter. Omtrent 1/4 av vannverkene har reservekilder.

Rapporten omhandler innholdet av anioner i bekkevann fra Nordland og Troms (1298 prøver).

Kvikksølvinnholdet i overflatevann og drikkevann blir presentert

Tungmetallinnhold i overflatevann og grunnvann blir presentert

Bekkevann fra 79 lokaliteter på NØ-delen av Porsangerhalvøya er prøvetatt og analysert på 21 kationer og 7 anioner/-grupper. Etter Kvalitetskontroll er det laget punktkart over konsentrasjonene av Ca, K, Mg, Na, Si, Br', Cl', F', NO3' og SO4''. Ingen av variablene har anomale observasjoner. De litologiske forskjellene i området kan ikke påvises i bekkevannsgeokjemien.