FLUOR

Vannprøver fra 437 bekker på Finnmarksvidda og i Reisa er analysert med ioneselektiv F-elektrode. Tre analysemetoder er forsøkt, og deteksjonsgrensens avhengighet av responstid er vurdert. Deteksjonsgrense mellom 10 og 25 ppb er praktisk/økonomisk. Reproduserbarhetsmålinger og nøyaktighetsmålinger er gjennomført og dokumentert. Analyseresultatene er presentert i kartmålestokk ca. 1:1,07 mill og sammenholdt med geologisk informasjon.

24 bekkevannsprøver er samlet inn i Høgtuva-vinduet både nær kjente beryllium-mineraliseringer og i umineraliserte områder for å undersøke hvordan metoden egner seg til Be-prospektering. Vannprøvene ble analysert med ionekromatograf på 7 anioner: F, Cl, NO2, PO4, Br, NO3 og SO4 og 21 elementer ble bestemt med ICAP. Vannprævetaking er i områder med lite sedimentering en "brukbar" prospek- teringsmetode etter beryllium, men deteksjonsgrensen på 1.0 ppb er for høyt med det lave Be-innholdet i vann til å unngå å overse selv høygehaltige mineraliseringer. Kun 1/3 av prøvene som ble tatt nær mineraliseringer kom ut med Be-innhold over deteksjonsgrensen. De fem prøvene med forhøyet Be-innhold er også forhøyet på fluor. Tegionalt peker det mineraliserte området ved Bordvedåga seg ut fra bakgrunn innen Høgtuva-vinduet ved at bekkevannet er anriket på fluor og nitrat, mens det har lavt klorinnhold.

Dissertation Submitted in Partial Fulfillment of Requirements for the Degree of Doktor der montanischen Wissenschaften (Dr.mont.).

Dissertation Submittet in Partial Fulfilment of Requirements for the Degree of Doktor der Montanistischen Wissenschaften (Dr.mont.).