JORD

Rapportene gir en oversikt over forfatterens tidligere arbeider i Grongfeltet. Den følger opp med undersøkelse av 360 prøver fra 1975. Det er tatt bekkesedi- ment- jordprøve- og moseprøver. En del Mo-anomalier påvises. Malmpotensialet diskuteres for Mo og kobber. Resultatene gis i form av kart og tabeller.

Geokjemiske data fra NGU's blyprosjekt korreleres med prevalense data for multiple sclerose. Denne forberedende undersøkelsen synes å indikere at: -kompleks geologi gjør det nødvendig å inndele de geokjemiske data i små homogene underområder -de medisinske data må inndeles i mindre enheter enn herreder -metallinnhold i de ulike geologiske formasjoner bør bedømmes -det kan være ønskelig med supplerende prøvetaking.

Sommeren 1976, ble bekkene som drenerer dolomitten i Dunderlandsgruppen i Rana prøvetatt. Det ble samlet inn 168 bekkesedimentprøver som ble analysert på Pb, Zn, Cu, Ag, Cu og Mn. To områder ved Laskbekken og ved Olinatjern hadde forhøyde verdier av bly og sink. Disse ble ytterligere undersøkt sommeren 1977. Jordprøver ble tatt langs Laskbekken og profiler over området ved Olinatjern. Ingen sammenhengende felter med høye verdier ble funnet. Det blir antatt at de høye bekkesedimentverdiene kan skyldes mineraliseringer i karbonatene, av samme type som de som allerede er kjent.

Helikopterbårne EM-målinger (Håbrekke 1977) viste et område med gode elektriske ledningsevner øverst i Plurdlane, Rana. Området består av granatglimmer-skifer og kalkspatmarmor. Det er geologisk kartlagt (1:5 000) og prøvetatt med jordprøver i stikningsnett. EM-anomaliene skyldes smale svovelkis og grafitt-holdige soner, særlig inn mot kontakten mellom skifer og marmor. Kontakten har også tydelige geokjemiske anomalier på Pb, Zn og Ag, men analyser av fast fjell viser bare svært lave verdier.

Fra hvert prøvetakingssted er det samlet inn 4 prøver. To aktive bekkesedi- menter midt i bekken og to humusholdige prøver fra bekkekanten. Alle prøvene ble analysert på Mo, Ag, Cd, Pb, Zn, Cu, Ni, Co, Fe, Mn og V, midtprøvene etter oppslutning i varm HNO3. Sideprøvene ble både analysert ved direkte opp- slutning og etter forutgående forasking. Analyseresultatene er behandlet statistisk ved hjelp av frekvensfordelinger og korrelasjonsberegninger, resul- tatene for bly er også fremstilt på kart. De viktigste resultater er: 1. Sideprøvene har gjennomgående høyere metallinnhold enn midtprøvene, men det er god korrelasjon for metallene i de to prøvetyper, slik at kartbildet blir omtrent likt i begge tilfeller. 2. I store trekk er prøvetakingsfeilen for de ulike metallene omtrent lik i de to prøvetyper. Mn danner et unntak med størst feil i midtprøver. 3. Mo. Mn og V ga forskjellige resultater i sideprøvene, avhengig av om prøvene var forasket eller ikke.

FORMÅL: Å gi en samlet oversikt over de data som finnes om tungmetaller i vegetasjon og jord fra det naturlig kobberforgifta feltet i Karasjok, Finnmark METODER: Jordprøver fra eget feltarbeid er tatt i det øvre jordlag i fire vegetasjonsprofiler og fra de fleste horisonter i tolv jordprofiler utenom vegetasjonsprofilene. For metoder som er brukt av andre henvises til Låg og Bølviken (1974) og Røsholt (1977). Kjemisk analyse av plante og jordprøver: de forskjellige elementer er bestemt ved hjelp av atomabsorpsjon, glødetap ved tørking (105 grader C) og forasking (430 grader C) og pH i løsning i blandingsforholdet jord:vann 1:2.5. RESULTATER: Resultatene er vist i 20 figurer og 13 tabeller. I naturlig for- giftet vegetasjon er det funnet høye Cu-verdier i smyle (DESCHAMPSIA FLEXU- OSA), sauesvingel (FESTUCA OVINA) og fjelltjæreblom (VISCARIA ALPINA). I jord er det påvist et Cu-innhold på opptil 5 %. Gjennomsnittlig innhold i det øvre jordlag ligger mellom ca. 1 500 ppm Cu (1-10 cm) og 7 400 ppm Cu (2-5 cm) I mineraljord er Cu-innholdet høyest i sandig morene og lavest i breelvmateri- ale, men enkeltkonsentrasjonene er størst i det øvre jordlaget. Glødetapene viser at det øvre jordlag på forgiftningsfeltene inneholder lite organisk materiale, gjennomsnittlig ca. 17 % (59 prøver).

Flere høye kobberverdier ble funnet ved de geokjemiske bekkesedimentundersøk- elsene rundt de gamle kobbergruvene i Årdalsområdet sommeren 1976. En nærmere undersøkelse av disse utslagene ble utført sommeren 1977 og omtales i denne rapporten. Videre omtales jordprøver som ble tatt i forbindelse med en geo- fysisk anomali ovenfor Prins Fredriks gruve som ligger i dette området. Oppfølgingsresultatene gir ikke grunnlag for å tro at ukjent malmmineral- isering er årsak til anomaliene.

Det er gjort VLF-måling og jordprøvetaking over de kjente mineraliseringene i
Staulan / Langkilen. Undersøkelsen ga ingen indikasjon på mineralisering ut
over det som er kjent. Videre undersøkelser anbefales ikke.

Felt i Nondagsdalen og på Skogneset er målt med VLF. Samme felt på Skogneset som er dekket med VLF er prøvetatt med jordprøver i stikningsnettet. Mineraliseringene har liten utstrekning, men kommer fram både med VLF-måling og jordprøvetakning. De er uinteressante økonomisk sett.

Nordvest for gården Mikkeljord i Susendalen er det 4-5 røsker med en antimon-, arsen- og delvis sølvrik blyglans, sinkblende og svovelkismineralisering. Mineraliseringen er knyttet til sprekker og består av uregelmessige bånd i en kvartsmatriks. I årene 1976 og 1978 ble det prøvetatt mineraljord i området og nordøst i feltet fremkom høye konsentrasjoner på bly og sink. I 1979 ble det tatt 131 mineraljordprøver i et utvidet og utfyllende stiknings nett. Prøvetakingen bekreftet resultatene fra de tidligere undersøkelsene, og det ble påvist et uregelmessig 500 x 300 m stort område hvor en rekke prøver har høye konsentrasjoner av bly og sink. Det ble også utført geologisk kartlegging, og det ble foretatt en revisjon av tidligere inntegnede bergartsgrenser.