TORV

Undersøkelsen ble pågynt i 1962 og har følgende problemstilling:
1. Hvor store er "bakgrunnsverdiene" for elementene - særlig malmelementene -
i norske myrer, og fins det noen bestemte variasjoner i dem?
2. Hvordan er fordelingen av malmelementet i myrer ved enkelte kjente malm-
forekomster?
Hovedvekten er lagt på bestemmelse av "bakgrunnsverdier" i ombrogene myrer,
men variasjoner i myrområdet ved den gamle koppergruva Åmdal i Telemark er
også undersøkt. Det er tatt ut prøver fra flere profiler i hvert myrområde,
og metodikk for felt- og laboratorieundersøkelsene er beskrevet. En del av
resultatene (bestemmelse av humifiseringsgrad, pH, askeinnhold, Co, Ni, Ag,
Cu, Mo, V, Mn, Pb, Zn og Fe) fra myrområdene på Smøla, i Nordli og Åmdal er
presentert.
For nærmere utredning om undersøkelsene vises til NGU-rapport 406-C (English
summary), Se også fortsettelsen av undersøkelsene, Hvatum, O.Ø. (1984):
Fortsatte undersøkelser over tungmetaller i ombrogen torvmark i Norge (English
summary). Norges Landbrukshøgskole, Ås.

Rapporten gir første resultater fra en undersøkelse over feltmetodikk i geo-
kjemiske undersøkelser. Undersøkelsen, som ble påbegynt i 1964, og utført på
et ca. 100 km2 stort felt i Oppland fylke, inkluderer også blyforekomstene i
Vardal. Følgende spørsmål er stilt opp for arbeidet:
1. Hvor gode informasjoner gir den brukte prøvetakingen med gjennomsnittelig
prøvepunktavstand på 3 km om elementfordelingen i overdekket?
2. Hvordan vil malmforekomster - i dette tilfelle en blyineralisering - av-
speile seg ved en tettere og mer detaljert prøvetaking?
Foruten beskrivelse av feltet og metodikken er det presentert en del resul-
tater for bly og kopper av de undersøkte elementer (Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V,
Mn og Pb). For nærmere utredning om undersøkelsen vises til NGU-rapport 406 C
(English summary).

I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i Finnmark og Troms, med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 39 km2. Det er samlet inn prøver fra 183 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, bekkevann, humus og morene. Denne rapporten beskriver de erfaringer som er gjort ved det geo- kjemiske feltarbeidet i Nordkalottprosjektet.

I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimenter, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.

I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimentet, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.

I 1982 ble det prøvetatt bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, morene og humus fra 40 000 km2 i Finland og 13 000 km2 i Norge. I Finland ble det også samlet inn etasjemose på alle prøvesteder og i Norge blekjord på utvalgte prøvesteder. Måling av bekkevannets pH og konduktivitet ble gjort under feltarbeidet. Ingen prøvetaking ble gjort i 1982 innenfor den svenske del av prosjektet. Til nå er enkeltprøver av bekkesedimenter og morene, og sammenslåtte prøver av bekkemose prøvetatt 1980-1981 analysert på opp til 26 grunnstoffer. De fleste elementer viser store regionale mønstre i sin geografiske fordeling. Som eksempler på resultater er vedlagt kart over Mo i bekkesedimenter, Cu i morene og Au i bekkemose. Oppfølging av anomalier oppnådd i forprosjektet har ført til påvisning av mineralisering av gull i Sverige og sink/bly i Finland.

Som en del av geologisk ressurskartlegging i Nord-Trøndelagsprogrammet, ble det i 1983 samlet inn geokjemiske prøver med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. På 205 lokaliteter ble det samlet inn seks prøver: bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og løsmasse (forti morene). I denne rapporten beskrives den praktiske gjennomføringen av feltarbeidet.

Undersøkelsen ble utført som en forhåndsorientering. Prøvene ble samlet inn fra bekker som drenerer den radiometriske anomalien i grunnfjellsvinduet og fra bekker som drenerer bakgrunnsområdet (kaledonsk). Prøvestedene er markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Bekkevannet ble analysert med ionekromatograf på 7 anioner. Likeså ble 21 elementer bestemt med ICAP på 29 HNO3-løselige elementer. Etter forasking ble mose og torv siktet og analysert på samme måte som sedimentene. Analyseresultatene viser at F-konsentrasjonen i bekker som drenerer forekomsten er 3-15 ganger høyere enn bakgrunnsverdiene. Pb og La + Ce i sedimenter, mose og torv gir også anomale verdier i bekker som drenerer forekomsten.

Ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger skulle en prøve å skaffe opplysninger om karakter og mektighet av løsmassene på et par myrer langt nord på Andøya. Resultatene kunne ha intresse for et paleobotanisk prosjekt som Universitetet i Tromsø vurderer å gjennomføre.