BEKKEMOSE

Som et ledd i hovedoppgave ved Universitetet i Geneve er det samlet inn 35 prøver av bekkesedimenter, 121 bergartsprøver og et mindre antall prøver av morene og bekkemoser. Prøvene er fraktet til Geneve for analyse. Gjenparter finnes ved NGU.

Som en del av geologisk ressurskartlegging i Nord-Trøndelagsprogrammet, ble det i 1983 samlet inn geokjemiske prøver med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. På 205 lokaliteter ble det samlet inn seks prøver: bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og løsmasse (forti morene). I denne rapporten beskrives den praktiske gjennomføringen av feltarbeidet.

Undersøkelsen ble utført som en forhåndsorientering. Prøvene ble samlet inn fra bekker som drenerer den radiometriske anomalien i grunnfjellsvinduet og fra bekker som drenerer bakgrunnsområdet (kaledonsk). Prøvestedene er markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Bekkevannet ble analysert med ionekromatograf på 7 anioner. Likeså ble 21 elementer bestemt med ICAP på 29 HNO3-løselige elementer. Etter forasking ble mose og torv siktet og analysert på samme måte som sedimentene. Analyseresultatene viser at F-konsentrasjonen i bekker som drenerer forekomsten er 3-15 ganger høyere enn bakgrunnsverdiene. Pb og La + Ce i sedimenter, mose og torv gir også anomale verdier i bekker som drenerer forekomsten.

Det er gjort bekkesediment- og bekkemoseundersøkelser av området med bergarter tilknyttet fjellkjederanden på kartblad Mållejus 1833 IV.

Bekkemoser (232 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, forasket og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurve.

25 bekkemoseprøver fra kartblad Rastigai'sa er analysert på Sn og W. Ingen av de analyserte prøvene viste Sn-verdier høyere enn 10 ppm, mens fire bekkemoseprøver tatt i sørlige deler av feltet inneholder målbare mengder W (max 18 ppm W).

Den delen av Finnmark fylke som ikke ble omfattet av prøvetakingen for Nordkalottprosjektets geokjemidel ble prøvetatt i regional skala i 1985. Prøver av bekkemose, bekkesediment og morene er analysert mhp. gull. Resultatene ble del inn etter lokalitetens berggrunnsgeologi, og potensialet for seks ulike grupper ble vurdert ved hjelp av anrikningsfaktorer for de tre ulike media. Gullverdiene for morene peker ut grunnfjellsvinduet Kvænangen - Repparfjord som viktigste interessante område. Innefor dette området ligger også den eneste interessante anomali på 40-80 ppb Au. Det foreslås nye analyser for å bekrefte funnene.

Draft project proposals were discussed during an excursion Trondheim - Kuopio 11-15 September 1988 and at a meeting in Kuopio 16. September 1988. The final proposal given in this report was presented at the Mid-Norden annual meeting in Uppsala 24-25 November 1988.
Reference is made to the original proposal from GF, NGU and SGU.
Appendices to the Annual Report 1988. Appendix 1: Minutes of a meeting in the Geochemistry Subproject in Kuopio 16 September 1988 Appendix 2: Minutes of a meeting of the Geochemistry Subproject in Uppsala 24-25 November 1988 Appendix 3: Detailled costs, Norway, Finland, Sweden. Appendix 4: Proposal from SGAB: Analysis of humus samples collected by the Nordkalott Project.