BEKKEVANN

Etter oppdrag fra Elektrokemisk A/S Skorovass gruber ble det foretatt en befaring av en bly/sink/kobber forekomst i Roktdalen, Ogndal. Kjemisk analyse av bekkevann og bekkesedimenter viste høye verdier nedenfor den mineraliserte svakhetssonen, men resultatene kan delvis skyldes forurensning fra kjent skjerp.

I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15.000 km2 stort område omkring Treriksrøysa. Med en prøve- tetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper, deriblandt bekkevann. Den geokjemiske kartleggingen med bruk av bekkevann som prøvetakingsmedium har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Noen geokjemiske anomalier anbefales fulgt opp med videre undersøkelser, således Mo-anomalier langs grensen mellom granitt og grønnstein og Pb/Ba-anomalier i fjellranden. Det anbefales at hele Nordkalotten prøvetas med den tettheten som er brukt i forprosjektet.

Dagsvariasjoner i kjemisk sammensetning, pH og ledningsevne til bekkevann er undersøkt ved daglig gjentatt prøvetaking av Bakkiljåkka (Karasjok) i perioden 25.juli til 18.august 1981. Til tross for skiftende meteorologiske forhold varierer de målte parametre lite. Ba,Ca,Mg,Na,Si og Sr varierer i takt med ledningsevnen. Fe og Mn har et annet variasjonsmønster.

Undersøkelsen ble utført som en forhåndsorientering. Prøvene ble samlet inn fra bekker som drenerer den radiometriske anomalien i grunnfjellsvinduet og fra bekker som drenerer bakgrunnsområdet (kaledonsk). Prøvestedene er markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Bekkevannet ble analysert med ionekromatograf på 7 anioner. Likeså ble 21 elementer bestemt med ICAP på 29 HNO3-løselige elementer. Etter forasking ble mose og torv siktet og analysert på samme måte som sedimentene. Analyseresultatene viser at F-konsentrasjonen i bekker som drenerer forekomsten er 3-15 ganger høyere enn bakgrunnsverdiene. Pb og La + Ce i sedimenter, mose og torv gir også anomale verdier i bekker som drenerer forekomsten.

Prøver av bekkesedimenter, morene og bekkevann ble samlet inn fra 291 lokaliteter innenfor 900 km2 (Langøya). Bekkesedimenter og morene ble analysert på syreløselig del av 29 grunnstoffer (Ag, Al, B, Ba, Be, Ca, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, P, Pb, Sc, Si, Sr, Ti, V, Zn, Zr). Vannprøvene ble analysert på 21 grunnstoffer (Al, Ba, Be, Ca, Cd, Co, Cu, Fe, K, Li, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, Pb, Si, Sr, Ti, V, Zn). Analyseresultatene foreligger koordinatfestet på magnetbånd, og er fremstilt som 121 geokjemiske kart. Det forekommer ingen sammenhengende områder med spesielt høye analysetall, men området Aunenfjorden-Romsetfjorden-Frøskeland har uvanlige fordelingsmønstre, som bør følges opp.

Bekkevannsprøver (243 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr. 30 km² er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag. Prøvene er analysert på 21 elementer med ICP, 5 anioner med ILC, samt pH og konduktivitet. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurver.

Norges geologiske undersøkelse gjennomfører regional geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms i samarbeid med de respektive fylkeskommunene. Prøvetaking av løsmasse, bekkesedimenter og bekkevann er fullført sommeren 1986. Tilsammen er det innsamlet ca. 20 tonn materiale fra 1310 lokaliteter. Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene.

24 bekkevannsprøver er samlet inn i Høgtuva-vinduet både nær kjente beryllium-mineraliseringer og i umineraliserte områder for å undersøke hvordan metoden egner seg til Be-prospektering. Vannprøvene ble analysert med ionekromatograf på 7 anioner: F, Cl, NO2, PO4, Br, NO3 og SO4 og 21 elementer ble bestemt med ICAP. Vannprævetaking er i områder med lite sedimentering en "brukbar" prospek- teringsmetode etter beryllium, men deteksjonsgrensen på 1.0 ppb er for høyt med det lave Be-innholdet i vann til å unngå å overse selv høygehaltige mineraliseringer. Kun 1/3 av prøvene som ble tatt nær mineraliseringer kom ut med Be-innhold over deteksjonsgrensen. De fem prøvene med forhøyet Be-innhold er også forhøyet på fluor. Tegionalt peker det mineraliserte området ved Bordvedåga seg ut fra bakgrunn innen Høgtuva-vinduet ved at bekkevannet er anriket på fluor og nitrat, mens det har lavt klorinnhold.

Draft project proposals were discussed during an excursion Trondheim - Kuopio 11-15 September 1988 and at a meeting in Kuopio 16. September 1988. The final proposal given in this report was presented at the Mid-Norden annual meeting in Uppsala 24-25 November 1988.
Reference is made to the original proposal from GF, NGU and SGU.
Appendices to the Annual Report 1988. Appendix 1: Minutes of a meeting in the Geochemistry Subproject in Kuopio 16 September 1988 Appendix 2: Minutes of a meeting of the Geochemistry Subproject in Uppsala 24-25 November 1988 Appendix 3: Detailled costs, Norway, Finland, Sweden. Appendix 4: Proposal from SGAB: Analysis of humus samples collected by the Nordkalott Project.

Vannprøve fra kommunens vannverk (Grovlivatnet), og prøver fra bekker i nærheten av en kommunal søppelplass (med forbrenningsbur) på Kvithyll ved Mørifjorden indikerer et lavt tungmetallinnhold, godt under de øvre grenser som aksepteres for norsk drikkevann. Brenning av avfall på søppelplassen forårsaker imidlertid en markert forhøyning av flere uorganiske kjemiske hovedbestanddeler (Si, Al, Fe, Mg, Ca og Na) i bekkevann i umiddelbar nærhet av anlegget, men uten at konsentrasjon- ene kan sies å være alarmerende høye. En bekk som drenerer selve fyllplassen har noe høyere innhold av jern og aluminium enn det en vil vente for uforurenset bekkevann. Bekken har imidler- tid ingen kontakt med selve drikkevannskilden, er meget liten og har kort vei til sjøen. På grunn av rask fortynning av konsentrasjonene i sjøvannet ansees dette å være uten betydning for et blåskjellanlegg som er lokalisert lenger inne i fjorden. Analyser av drikkevannet viser god overensstemmelse med analyseresultater fra samme vannverk tatt i 1982/83 i forbindelse med en landsomfattende drikke- vannsundersøkelse.