PREKAMBRIUM

The different rock-types within the map-area are discribed. Four tectonostratigraphical elements are recognized: 1. Precambrian crystalline basement; 2. The autochthonous Kinnfokfjellet Formation; 3. The Fortun Nappe; and 4. The Jotun nappe complex. A short account is given on aspects of economic geology of the area.

A geological excursion guide with thematic articles prepared for the NATO. Advanced Study Institute Meeting held at Moi, Norway, 1984.

Kartene dekker også deler av kommunene Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Bodø, Skjerstad og Fauske. Den geologiske oppbygningen i området Bjøllådalen - Stormdalen - Flatådalen er beskrevet. Dekkebergartene over det prekambriske grunnfjellet i Saltfjell- massivet er beskrevet og profiler som viser oppbygningen er laget. Det er også forsøkt å trekke sammenligninger og korrelasjoner med områdene omkring.

De systematiske bilmålingene som er gjort i Skjomen og Ofoten omfatter målinger i kaledonske bergarter i Hårjellsmulden og på sørsiden av Ofotfjorden innover til Rombaken. Videre omfatter det målinger i prekambriske grunnfjells- bergarter i Rombaksvinduet og bergarter av lignende alder i Tysfjordkulmina- sjonen på nordsiden av Tysfjord og i Efjord-området. Det er ved beskrivelsen av den enkelte anomali gitt en vurdering, eventuelt med forslag til videre undersøkelser. Generelt kan en si at Skjomen-området er anomalt med hensyn til uraninnhold i granittene og i andre bergarter. Store områder med homogene granitter viser et uraninnhold på 20-40 ppm. Det må arbeides videre med de oppslag som er funnet for å undersøke om der er mulig å kartlegge områder med økonomiske gehalter og mengder. Undersøkelsene må spesielt konsentreres i området mellom Rosokkatoppen ved Sjangeli og vestover mot Sør-skjomen. Det mest ønskelige og mest fornuftige ville vært en dekning av feltet med radiometriske heli- koptermålinger, men undersøkelsene sommeren 1976 må i stor grad baseres på oppfølging av anomalipunktene og rekognoserende målinger til fots.

Det er utført radiometriske bilmålinger Gratangen - Skibotn - Kautokeino. Ved målingene ble det benyttet et instrument fra Gewerkchaft Brunhilde (1300 G) som er et totalstråleinstrument. Som håndinstrumenter er brukt: Dr. Berthold, Knirps 1500 GB-H75 og "Helikopter" 1300 G. Det er kjørt i kaledonske bergarter eokambriske sandsteiner og i prekambriske bergarter i Alta-Kvænangenvinduet og på Finnmarksvidda. I tillegg blir også de tidligere kjente forekomstene Njallav'zi, Orrefjell og Bæraloaive resymert i rapporten, med komplett liste over literatur. Bilmålingene viser en høyere aktivitet i de prekambriske bergarter bortsett fra Altaområdet som har lav bakgrunnsstråling. I de kaledonske bergarter er bakgrunnstråling meget lav. Anomaliene og svake utslag er knyttet til pegma- titter (unntak anomali 211). Det er en viss forhøyning i basalsonen over pre- kambrium, sandstein ved Rombaksvinduet og i karbonholdig skifer nord for Soulovuobmi. Ved beskrivelsen av de enkelte anomalier/forekomster er det gitt en vurdering og i enkelte tilfelder satt fram forslag om videre undersøkelse.

Det er målt magnetiske og radiometriske rekognoserende profiler med helikopter i Skjomen-området. Det er målt over prekambriske bergartsenheter i Rombak- vinduet. Det er kommet fram at forskjellige enheter gir anomal høy radioaktiv stråling, og dette sammen med de tidligere undersøkelsene i feltet tilsier at området bør måles systematisk fra helikopter med kombinerte målemetoder.

Det er utført radiometriske målinger i kaledonske og prekambriske bergarter. Granittene og de granittiske gneiser er tidligere antatt å være kaledonske, men datering av Glomfjordgranitten viser at sansynlig flere av granittene i området er grunnfjellsgranitter. Rendalsvik - Laksådal/Oterstrand som salgsprodukt sammen med Mo og W, og i Rendalsvik sammen med grafitt. Den ytre Gildeskål - Meløy regionen som er bilmålt, er også interessant. Granittene er sansynlig prekambriske bunn- granitter og viser anomale urangehalter. Det ville vært interessant å ut- videt undersøkelsesområdet mot øst med radiometriske bilmålinger i Skjær- stad, Beiarn og Saltdal, og opp mot svenske grensen og Nasafjellvinduet.

Bergmarkområdet består av sedimenter, vulkanitter og basiske lagerganger som senere er foldet i en stor antiform med steil østflanke og slakere vestflanke. Bergartene er lite deformerte og omdannet under grønnskiferfasies forhold. Kobbermineraliseringene er knyttet til albittbergarter (albittfels) hvor kobberkis og svovelkis opptrer som disseminasjon og på små årer (Bidjo- vaggetype malm), og til omvandlede metagabbroer med karbonatårer med sulfider og jernoksyder. De viktigste forekomstene i området er Cedars gruve, Kisgangen gruve og Gamle gruve. Rapporten omhandler (1) kartleggingen av et ca. 25 km3 stort område, (2) geo- fysiske målinger over vestflanken av antiklinalen, (3) gullanalyser utført på albittbergarter og (4) diamantboreresultatene fra boring utført for A/S Bleikvassli Gruver og Orkla Industrier A/S i perioden 1971 - 1973.

Forekomstene ble befart av ing. J. Gust og undertegnede i 1978 i forbindelse med sammenstillingen av det metallogenetiske kartet for kartblad Mandal 1:250 000. I juli 1979 ble feltet undersøkt nærmere ved geologisk kartlegging i M 1:5 000 for sammenstilling i M 1:20 000, ved bekkesedimentprøvetaking og jordprøvetaking ved Åmland. Det ble også utført gammaspektrometermålinger. Molybdenforekomstene er vesentlig knyttet til bånd med grå gneis i øyegneis. De grå gneisbåndene representerer mest sannsynlig intrusive gangsvermer der molybden allerede var tilknyttet gangen på et tidlig stadium. Molybdenglans har siden vært mobilisert, sannsynlig i tilknytning til metamorfosen av granittgangene. Innholdet og utbredelsen av molybden i 0,5-2 m mektige grå gneisbånd er ikke av en slik karakter at de kan ha økonomisk betydning. Lokale anomalier med scheelitt i bekkesedimenter bør kanskje følges opp nærmere.

På bakgrunn av flere kjente Mo- og U-mineraliseringer er det foretatt be-
faringer langs grensen mellom den prekambriske bunngranitten og de over-
liggende metasedimenter flere steder i ytre Sørfold og ved Linnajav'ri i
Hamarøy. Det ble lagt vekt på de generelle geologiske trekk som karakteriserer
grensen, og ingen nye mineraliseringer ble funnet. I ytre deler av Sørfold
var det vi trodde var bunngranitt i virkeligheten en granitt som intruderte
glimmergneiser. Glimmergneisene består av kvarts, plagioklas og glimmer i like
mengder, og de blir ofte omtalt som sparagmitter. De er blitt tolket som
sedimenter og de ligger vanligvis i en posisjon like over bunngranitten.
Feltmessig fikk man et lignende inntrykk av forholdene ved Linnajav'ri, men
her var det som ble tolket som suprakrustaler over bunngranitten en mikro-
lingranittgneis.