GNEIS

Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Sverre Gilseth, Vollen i Asker. Oppdraget gjaldt undersøkelse av Nærøyas bergarter for utnyttelse som byg- ningsstein. Berggrunnen på Nærøy er båndgneis. Båndingen i gneisen er oppstått ved lagvis bergartsveksling. Tykkelsen av de enkelte lag er sterkt varierende, fra cm til mange m. Det er innlysende at det ved en lagvis veksling med store varia- sjoner i bergartenes sammensetning og utseende ikke kan framskaffes et enhet- lig produkt. Over størstedelen av øya er variasjonen således for sterk til bygningssteinsdrift. Gneisen vil også ha en tendens til oppspalting etter lagenes grenseflater. Pegmatitt- og kvartsdannelser i området er direkte ødeleggende for bygningsstein. På grunnlag av det ovenfornevnte synes ikke forholdene å ligge til rette for utnyttelse av bergartene på Nærøy som byg- ningsstein.

Rapporten omhandler geologiske undersøkeler av tilløps- og utløpstunnel til Kolsvik kraftstasjon. Tunnelen skjærer gneisbergarter vest for og deler av Bindals-granitten. Undersøkelsene var konsentrert om gangbergartene som intruderer gneisene. Det er gjort målinger av radioaktivitet som ga ca. 200 i/s i intrusivbergartene og lave verdier i gneisene. Små mengder scheelitt ble funnet ved hjelp av UV-belysning knyttet til skarnsoner. 5 prøver av gangbergartene er analysert på gull. Gehaltene er svært lave.

Forekomstene ble befart av ing. J. Gust og undertegnede i 1978 i forbindelse med sammenstillingen av det metallogenetiske kartet for kartblad Mandal 1:250 000. I juli 1979 ble feltet undersøkt nærmere ved geologisk kartlegging i M 1:5 000 for sammenstilling i M 1:20 000, ved bekkesedimentprøvetaking og jordprøvetaking ved Åmland. Det ble også utført gammaspektrometermålinger. Molybdenforekomstene er vesentlig knyttet til bånd med grå gneis i øyegneis. De grå gneisbåndene representerer mest sannsynlig intrusive gangsvermer der molybden allerede var tilknyttet gangen på et tidlig stadium. Molybdenglans har siden vært mobilisert, sannsynlig i tilknytning til metamorfosen av granittgangene. Innholdet og utbredelsen av molybden i 0,5-2 m mektige grå gneisbånd er ikke av en slik karakter at de kan ha økonomisk betydning. Lokale anomalier med scheelitt i bekkesedimenter bør kanskje følges opp nærmere.

Kartblandene dekker et område inntil grensen mot Finland som omfatter østlig del av Kautokeinogrønnstensbeltet og tilgrensende gneiser og en liten del av Karasjokgrønnsteinsbeltet østligst. Gneisene er arkeiske, tilhørende Jer'gulgneiskomplekset. De er delt inn i fire mindre enheter/massiver som alle er av trondhjemittisk-tonalittisk sammensetning. I selve grønnsteinsbeltet er det definert fire formasjoner. Sådnabæifm., som eldste enhet, er foldet sammen med gneisen som utviser mulig intrusive kontaktforhold primært. Formasjonen omfatter metabasalter av komatiittisk- og basaltisk sammensetning; metagabbroer/-diabaser og kvartsitter/glimmerskifre. Baharav'dujavfm. omfatter opptil 50% komatitter overlagret av metabasalter/tuffitter og glimmerskifre. Den ligger antakelig diskonformt på de ovenfor nevnte enheter. Masiformasjonen overlagrer på ny antakelig diskonformt enhetene nevnt ovenfor og består av kvartsitter og kvartsglimmerskifre, delvis migmatittiske. Av'zifm. overlagrer Masifm. og/ eller Baharav'dujav'rifm. og utgjøres av metabasalter/-tufitter og kvartsitter/glimmerskifre. Alle enheter intruderes av Lavvoai'vi granitt- massiver (ca.1750 m.å.). Metamorfosen er øvre del av "medium grad".

Bergartene i Karasjok-området består av 4 tektonostratigrafiske enheter: 1) Balgesvarrigneisen (granodiorittisk) i kjernen av det komplekse anti- klinoriet midt på kartet kan korreleres med Jergulgneiskomplekset (arkeiske gneiser med proterozoiske intrusiver) vest for kartet. Skuvvanvarriformasjonen med stedegne sedimenter kommer inn lengst NV på kartet. 2)Karasjokgrønnsteins- beltet dekker størsteparten av kartet. Det består av glimmerskifre og fuchsittførende kvartsitt (Iskurasleddet), skifre med basiske- og ultrabasiske vulkanittlag med havbunnskjemisk sammensetning, arkosiske sedimenter (Dalgevarrileddet) og Bakkilvarriformasjonen med ultrabasiske og basiske vulkanitter og med tynne sediment-exhalitter hvis kjemi indikerer (epi) kontinental opprinnelse. 3) Tanaelvmigmatittkomplekset i Ø og lengst SV består av høymetamorfe hornblendegneiser, antatt intermediære- basiske meta- vulkanitter og sedimenter av øybueopprinnelse. 4) Levajokgranulitt- komplekset lengst Ø består av bl.a. kvarts-granat-sillimanitt-gneiser tolket som høymetamorfe gråvakke-flyschsedimenter. Bakkilvarrikomatiittene er datert til 2085 mill. år. Hovedmetamorfose og -deformasjon med overskyvning av granulittene antas å ha skjedd ca. 2100 - 1750 mill. år.

Etter henvendelse fra Nesset kommune ble det i 1989 inngått en samarbeids- avtale om kartlegging av potensialet for industrimineraler og naturstein i Nesset. Et 3-årig program er planlagt, og denne rapport viser resultatene fra undersøkelsene i -89, der hovedvekt ble lagt på de nordlige deler der berg- grunnskart er tilgjengelig. Rapporten beskriver undersøkelser av pegmatitter og kvartsittskifer til industrimineralanvendelse og ulike gneiser, kvartsitt- skifer og mørke bergarter for natursteinsformål. Undersøkelsene har så langt dessverre ikke gitt positive resultater. Undersøkelsene fortsetter i 1990 med berggrunnskartlegging av den sydlige del av kommunenog i 1991 med kartlegging av potensialet for industrimineraler og naturstein i samme område.

Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Rapporten beskriver en del utvalgte forekomster som er vurdert med hensyn til bruk som naturstein. Følgende forekomster er kartlagt 1) Suulbrannan (nr.1723) trondhjemittfelt, Verdal kommune. 2) Trongsundet øyegneis (nr.522), Mosvik kommune. 3) Nesåa granodioritt (nr.520), Grong kommune. 4) Derråsbrenna marmorfelt (616), Verran kommune. For forekomstene 1, 3 og 4 må videre under- søkelser omfatte røsking og prøveblokk uttak. For forekomstene 2 og 5 er det ikke nødvendig med videre undersøkelser. I tillegg rapporteres resultatene fra befaringer av følgende forekomster: 1) Vesterås, Snåsa kommue. 2) Tunnsjøelva, Namskogan kommune. 3) Krokvatnet, Namskogan kommune. 4) Strompdalen, Namskogan kommune. Bare for Strompdalen anbefales videre detaljundersøkelser.

Rapporten inneholder beskrivelse av forkastninger og skjærsoner som opptrer på kartblad 1:250 000 Tromsø. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid utført somrene 1990 og 1991 og laboratorie-undersøkelser. Videre fra trykte publikasjoner og kart og upublisert materiale vesentlig fra andre geologer.

Rapporten gir resultatene fra undersøkelser av forekomster av trondhjemitt og øyegneis som naturstein innen kommunene Oppdal, Folldal og Dovre i et samarbeidsprosjekt med Hjerkinn Næringsselskap A/S. De befarte trondhjemitt-forekomster viser seg generelt å være for oppsprukket, og flere hadde også et for mørkt utseende. Ingen potensielle forekomster er påvist, men noen ganger gjenstår å undersøke. Øyegneiser viser seg å opptre i ulike varianter, og flere av disse ser ut til å ha muligheter for å kunne lokaliseres på steder med brukbar potensiale både for rimelig bra blokkstørrelse og beliggenhet i terrenget. Visse lokaliteter ved Engan og i Gråura-området peker seg ut, og oppfølgende undersøkelser er aktuelt her.