OMDANNING

The different rock-types within the map-area are discribed. Four tectonostratigraphical elements are recognized: 1. Precambrian crystalline basement; 2. The autochthonous Kinnfokfjellet Formation; 3. The Fortun Nappe; and 4. The Jotun nappe complex. A short account is given on aspects of economic geology of the area.

Kartblandene dekker et område inntil grensen mot Finland som omfatter østlig del av Kautokeinogrønnstensbeltet og tilgrensende gneiser og en liten del av Karasjokgrønnsteinsbeltet østligst. Gneisene er arkeiske, tilhørende Jer'gulgneiskomplekset. De er delt inn i fire mindre enheter/massiver som alle er av trondhjemittisk-tonalittisk sammensetning. I selve grønnsteinsbeltet er det definert fire formasjoner. Sådnabæifm., som eldste enhet, er foldet sammen med gneisen som utviser mulig intrusive kontaktforhold primært. Formasjonen omfatter metabasalter av komatiittisk- og basaltisk sammensetning; metagabbroer/-diabaser og kvartsitter/glimmerskifre. Baharav'dujavfm. omfatter opptil 50% komatitter overlagret av metabasalter/tuffitter og glimmerskifre. Den ligger antakelig diskonformt på de ovenfor nevnte enheter. Masiformasjonen overlagrer på ny antakelig diskonformt enhetene nevnt ovenfor og består av kvartsitter og kvartsglimmerskifre, delvis migmatittiske. Av'zifm. overlagrer Masifm. og/ eller Baharav'dujav'rifm. og utgjøres av metabasalter/-tufitter og kvartsitter/glimmerskifre. Alle enheter intruderes av Lavvoai'vi granitt- massiver (ca.1750 m.å.). Metamorfosen er øvre del av "medium grad".

Det er foretatt beregning av mol-brøk og løselighet av 254 fastfjellsprøver, 687 flomsedimenter og 154 bekkesedimenter. Mol-brøken varierer for fastfjells- prøver fra 0.082 til 4.943, for flomsedimenter fra 0.560 til 1.281 og bekke- sedimenter fra 1.60 til 0.776. Resultatene viser at den kjemiske forvitring har forårsaket en større eller mindre utluting av mineralenes metlaloksyder under transport og avsetning. Forvitringen av bisiskie bergarter er tydelig mye større enn forvitringen av sure bergarter. En kan videre konkludere med at bekkesedimentene har gjennomgått en sterkere kjemisk forvitring enn tilsvarende flomsedimenter.

Følgende rapport består af en renskreven feltdagbog og en oversigt over samtlige besøgte lokaliteter under feltarbejde udført for Grongprosjektet under Nord-Trøndelagsprogrammet i 1994. Prøvenumre og bjergartstype er angivet ved de prøvetagede lokaliteter. En generel beskrivelse af områdets intrusiv- bjergarter og en foreløpig stratigrafi over intrusionsfaser er givet i NGU rapport nr.95.063.

Denne rapport er baseret på feltarbejde udført i sommeren 1995 indenfor "Samtolkning af geodata i Grongfeltet" under NGU og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Rapporten beskæftiger sig med feltforhold, petrografi af gabbroiske intrusioner og gangbjergarter i Grøndalsfjellområdet i Grong- feltet. Undersøgelserne har bestået af en kombination af kortlægning/ prøvetagning og mikroskopering af tyndslib fremstillet på basis af prøve- tagning i 1994. Hovedmålet for disse undersøgelser er, at belyse den magmatiske udvikling af Grongeltets intrusive bjergarter for derigennem at opnå en bedre forståelse af de magmatiske og hydrotermale processer, der har været aktive under dannelsen af Grongfeltets vulkanogene massive sulfider. På baggrund af feltarbejde i Grongfeltet i 1994 er Grøndalsfjellområdet udvalgt som hoved- område for studierne, idet visse af områdets bjergarter viser teksturelle og geokemiske paralleller til dele af den vulkanske stratigrafi i Grongfeltet. Samtidig er området velblottet og tilgængeligt og, sammenlignet med øvrige dele af Grongfeltet, det område der rummer de bedste betingelser for studier af de primære magmatiske processer og kontaktrelationerne mellem forskellige intrusiver. Rapporten fokuserer på relationerne mellem et kompleks bestående aflagdelte og ikke lagdelte gabbroer og et kompleks bestående af hornblenderige gabbroiske bjergarter. Samtidig lægges der vækt på beskrivelsen af mafiske og ultramafiske gange og disses relationer til hhv. lagdelt gabbro og hornblende- rig gabbro.

This report describes results from structural investigations undertaken in Pasvik in l996. The Early Proterozoic rocks of the Pasvik (Petsamo) and Kobbefoss Groups, and Archaean gneisses were deformed during three ductile to semiductile stages, designated D1, D2 and D3. Typical structures such as foliation, cleavage, lineations and folds support the structural sub- division, and place constraints on the structural position of the Gjedde Lake gold occurrence.

Denne rapporten presenterer foreløpige resultater av feltarbeid i området øst for Røssvatnet i Nordland, utført i perioden 9 juli - 10 september 1997. Arbeidet gjennomføres som et samarbeid med NGU og Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo i forbindelse med førsteforfatterens hovedfagsoppgave. Feltområdet ligger i den sørlige del av Rødingsfjelldekket i Øverste Allokton (RNC) hvor det grenser geografisk mot Artfjellet i nord, mot svenskegrensen i øst, mot Røssvatnet i vest og geologisk mot Seve-Køli dekkekompleks i sør. Feltobservasjonene viser at bergartene må inndeles i to enheter, Lifjell- og Olfjellenheten, som er svært forskjellige når det gjelder både litologier, strukturer og metamorfosegrad. Kontakten mellom dem er definert ved en markert skjærsone, som også må være en viktig tektonisk/tektonostratigrafisk grense i denne delen av kaledonidene. Lifjellenheten i det undersøktre området inneholder kalkglimmerskifer, granat- glimmerskifer, kalsittmarmor, dolomittmarmor og amfibolitt av samme type som dem man finner lenger vest, langs Røssvatnet (se Bjerkgård et. al. 1995.) I tillegg opptrer en karakteristisk pyroksengabbro i dette området som ikke er funnet andre steder. Olfjellenheten skiller seg fra Lifjellenheten ved at den er dominert av migmatittiske kvarts-feltspatiske gneiser med varierende mengder av porfyro- blastisk granat, kyanitt, silimanitt og pyroksen. Porfyroblastisk kalifeltspat ble også muligens funnet, men er ikke bekreftet. Foreløpige observasjoner av skjærsonene som skiller lifjell- og Olfjellenheten, kan tyde på bevegelse langs skjærsonene med topp mot øst under duktile forhold, etterfulgt av en bevegelse under tildels sprø forhold med topp mot vest.

(Forkortet) Important rutile deposits in Norway are two of main types: eclogite rutile deposits in Western Norway and metasomatic rutile deposits in the Bamble province of southernmost Norway. Eclogite deposits formed by the metamorphic tranformation of Proterozoic mafic rocks during Caledonian high-pressure metamorphism at 400 Ma. Rutile-bearing eclogites are found in various geologicl sub-provinces from the Bergen region in the south to the Kristiansund region in the north. The metasomatic rutile deposits, such as various rutile-bearing amphibolites and albitites in the Bamble geological province in the southernmost Norway, formed by the metasomatic tranformation of ilmenite-bearing gabbroic and amphibolitic rocks at approx. 1150 Ma.

Confidential until 31.12.2004. See the text in Report 99.129, Vol.1.

See the text in Report 99.129, Vol.1.
Innhold:
App. 1: Overview geographic map of Norway with rutile localities
App. 2: Compilation of analyses of rutile deposits and rutile-bearing rocks
App. 3: Rutile provinces and localities of Norway
App. 4: Rutile grain size data
App. 5: Rutile grain-size distribution graphs
App. 6: Photocopies (A4) of thin sections
App. 7: Overview of microphotographs
(App. 8: CD-ROM with report)