GRANITT

I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere.

Et intrusivkompleks med syenitter, feltspatporfyrer og finkornete peralkaline bergarter gjennomsetter larvikittene på Tjøme. De peralkaline bergartene har granittisk stil syenittisk sammensetning, og består hovedsakelig av aplitter og kvartsporfyriske granitter. Disse bergartene har et høyt radioaktivt strålingsnivå, og er sannsynligvis sterkt differensierte og betydelig anriket på elskluderte elementer som Th, Nb og sjeldne jordartselementer. Intrusivkomplekset på Tjøme kan muligens representere et dypt snitt i en kalderastruktur.

Borhull 2 ble forlenget fra 129.30 til 216.40 m. Det viser at Elsjøfeltet intruderes av biotittgranitt fra undersida. I tillegg viser kjernen 4 andre finkornige intrusiver. Bergartene er propylittisk omvandlet i hele kjerne- lengden, kvarts-sericitt omvandling og breksiering opptrer hyppigst i de nedre deler, mens leiromvandling er vanligst i de øvre deler av lengden. Molybdenglans i uøkonomiske mengder opptrer spredt på stikk eller impregnert i kvarts-sericitt omvandlede soner. Det anbefales videre boring da den tolkede soneringen kan indikere at en er i toppen av et porphyry system. system.

Klystrafjell granittgang ligger i amfibolitt-komplekset i Iveland og Evje. Gangen er over 1 km lang og 200 m bred og viser bare lokalt en pegmatitt- utvikling i overflaten. Forekomsten er kartlagt av tidligere statsgeolog O.F.Frigstad og undersøkt med tyngdemålinger av NGU i 1973. I sommer ble gangen kartlagt på nytt i målestokk 1:5000. Det ble satt ut et stikningsnett og foretatt diamantbor- inger (3 loddhull, ialt 61.96 m). Boringene ble utført av A/S Grunnboring, etter oppdrag fra Agdermineral A/S. Boringene og kartleggingen har vist at gangen består av middelskornet gra- nitt og skriftgranitt. Det er ikke påvist feltspat eller kvarts av økonomisk betydning. Skavdalen pegmatittfelt fører feltspat av god kvalitet, og er drevet per- iodisk til nå. Feltet er foreløpig ikke nærmere undersøkt, men ansees å ha liten utstrekning.

Rapporten behandler resultatene av en Rb-Sr bergarts- og mineralundersøkelse av granittisk gneis fra de to grunnfjellsvinduene Høgtuva og Sjona. Undersøkelsen har ikke gitt presise dannelsesaldre på de undersøkte bergarter, men dataene antyder en tidlig- til mellom-Proterozoisk alder (1500-1750 Ma). Biotittaldrene antas å være relativt pålitelige, og indikerer en sein-Kaledonsk avkjølingsalder på rundt 350 Ma.

Etter at berylliumforekomsten ved Bordvedåga ble funnet er det påvist flere beryllium-mineraliseringer av forskjellige typer i den østlige delen av Høgtuva-vinduet: - disseminasjon av fenakitt, høgtuvaitt, danalitt og gadolinitt i granittisk gneis - disseminasjon av beryll og fenakitt i aplitt og sidebergart - danalitt, helvin, gadoinitt og høgtuvaitt i flusspatrik skarnmineralisering - beryll og danalitt i pegmatitt. I rapporten omtales det oppfølgingsarbeid som er gjort i 1987, dvs. geologisk kartlegging, beryllometer- og scintillometermåling, fastfjellsprøvetaking og analyser. Flere av disse mineraliseringene kan bidra til å øke reservene i området. Frie emneord: Fenakitt

Denne rapporten er bilagsrapport til en tidligere rapport (Wilberg 1987) og inneholder analyseresultater fra bergartsanalyser av 1) prekambriske granitt- (og granittisk gneis) prøver fra Nordland, som er samlet inn i regi av "Granittprosjektet" ved NGU i 1973 og 2) prøver som er samlet inn av under- tegnede feltsesongene 1985 og 1986. Resultatene fra 1973- og 1985-prøvene er brukt til gjennomsnittsberegninger i foregående rapport (Wilberg 1987). 1986-sesongens analyser ble ferdig etter den første rapporten. Disse er kommentert her. Fortsettelse av Kartbladnr. og -navn (M. 1:50 000) 1928-1 Glåmfjord, 1928-4 Meløy, 1827-1 Lurøy, 1828-2 Rødøy, 2029-1 Løding, 2029-4 Bodø, 2129-1 Sisovatn, 2129-4 Sørfold, 2130-1 Sagfjorden, 2130-2 Gjerdal, 2230-3 Linnajavrre, 2230-4 Hellemobotn, 1231-2 Innhavet, 1231-3 Hamarøy, 1331-3 Tysfjord, 1331-4 Evenes. Fortsettelse Kartbladnavn (M1:250 000) Sulitjelma og Svolvær.

Grunnfjellsvinduene Høgtuva og Sjona i Nordland er prøvetatt med 1 fast- fjellsprøve pr. km2, tilsammen 598 prøver. Prøvene er analysert med syreløselige metoder og resultatene er framstilt i tabeller og som elementkart. Ekstra analyser er utført for å fastslå repoduserbarhet av prøvetaking, analysering og undersøkelsesmetoden som helthet. Resultatene viser at et flere km2 stort område rundt den kjente Be-forekomsten ved Bordvedåga er anomalt mht. Be, Ce, La, Zr, Li, Pb, Zn og Cd. Ingen andre anomalier av tilsvarende størrelse er funnet innenfor de to grunnfjells- vinduene, men fire områder foreslås undersøkt nærmere.

Kartblandene dekker et område inntil grensen mot Finland som omfatter østlig del av Kautokeinogrønnstensbeltet og tilgrensende gneiser og en liten del av Karasjokgrønnsteinsbeltet østligst. Gneisene er arkeiske, tilhørende Jer'gulgneiskomplekset. De er delt inn i fire mindre enheter/massiver som alle er av trondhjemittisk-tonalittisk sammensetning. I selve grønnsteinsbeltet er det definert fire formasjoner. Sådnabæifm., som eldste enhet, er foldet sammen med gneisen som utviser mulig intrusive kontaktforhold primært. Formasjonen omfatter metabasalter av komatiittisk- og basaltisk sammensetning; metagabbroer/-diabaser og kvartsitter/glimmerskifre. Baharav'dujavfm. omfatter opptil 50% komatitter overlagret av metabasalter/tuffitter og glimmerskifre. Den ligger antakelig diskonformt på de ovenfor nevnte enheter. Masiformasjonen overlagrer på ny antakelig diskonformt enhetene nevnt ovenfor og består av kvartsitter og kvartsglimmerskifre, delvis migmatittiske. Av'zifm. overlagrer Masifm. og/ eller Baharav'dujav'rifm. og utgjøres av metabasalter/-tufitter og kvartsitter/glimmerskifre. Alle enheter intruderes av Lavvoai'vi granitt- massiver (ca.1750 m.å.). Metamorfosen er øvre del av "medium grad".