GRANITT

Grunnfejllsvinduene Høgtuva og Sjona i Nordland er prøvetatt med 1 fast- fjellsprøve pr. km2, tilsammen 598 prøver. XRF.bestemmelser av hovedelementer og sporelementer er framstilt i tabeller og som elementkart. Ekstra analyser er utført for å fastslå reproduserbarhet av prøvetaking, analysering og undersøkelsesmetoden som helhet. Resultatene viser at et flere km2 stort område rundt den kjente Be-forekomsten ved Bordvedåga er anomalt mht. Nb, Pb, Rb, Sn, Th, U og Y.

Feltsesongen 1988 ble det funnet flere nye Be-mineraliseringer, spesielt på Tverrbekkfjellet. Det er utført geologisk kartlegging, beryllometer- og scintillometer-målinger over mineraliseringene. Dette omtales i denne rapporten Stikningsnettet som dekker den mineraliserte gneisen (MG) fra Trolldalsaksla til Tverrbekkfjellet er beryllometermålt uten funn av usynlige Be-mineraliser- inger. De mineraliseringer som er funnet denne feltsesongen fører enten Be- rhönitt, beryll eller danalitt og er funnet ved geologisk undersøkelse. De fleste befinner seg på Tverrbekkfjellet i eller i nærheten av MG. Mineraliseringene antas å være konkordant med foliasjonen. De kan være uthold- ende, men er oftet lavgehaltige - på Tverrbekkfjellet i størreslsesorden 100- 300 ppm Be. I de fem borhull som er boret gjennom flere av Tverrbekkfjell- mineraliseringene er rikeste parti 500 ppm Be over 0.75 m. Dette gjelder for mineraliseringer som fører Be-rhönitt, fenakitt og gadolinitt. Når det gjelder beryll-førende, og ofte flusspatrike mineraliseringer med mindre mengder fenakitt er disse lokalt rike med innhold på opptil 6 % Be. Denne mineraliseringstypen opptrer enten som utholdende, men tynne lag i foliasjonen eller som helt lokale disseminasjoner og årer. De kan imidlertid være bundet til gneishorisonter som har strøklengde på opptil 600 m. Ingen av de undersøkte mineraliseringene på Tverrbekkfjellet er store nok eller har høyt nok Be-innhold til å være økonomisk interessante.

Berggrunnen innenfor kartblad Trysil er del av det sørnorske grunnfjell som preges av NV-SØ strykene bergartsbelter. 3 av disse opptrer også på svensk side av grensen. Disse beltene omfatter bergarter fra den midtprekambriske tidsperioden og er fra vest mot øst (eldst mot yngst): - Førvulkansk (gotisk) biotittgranitt (-gneis) vest for Trysilelva. - Et sammensatt subjotnisk vulkanittkompleks med hovedsakelig (kvarts-) feltspatporfyriske lavaer og vulkanske strømavsetninger (Trysilporfyl) av kvartslatittisk til alkalirhyolittisk sammensetning. Underordnet opptrer basiske vulkanitter (basal/andesitt). Granittoide dypbergarter dannet dels samtidig, dels etter vulkanittene fins i både vualknittbeltet og området i vest. - Jotniske sandsteiner (Trysilsandstein) med et basalkonglomerat dekker området øst for en linje Østby-Skardgnollen. SV i Ljørdalen omslutter disse en større basaltsone. --- Strukturene i området vitner om VSV-ØNØ rettet ekstensjons- og kompresjons- tektonikk med bare svak til moderat påvirkning av bergartene (dannelse av foliasjon, forkastninger, folder). Berggrunnen er bare i liten grad blottet og plasseringen av bergartsgrensene blir dermed generelt sett usikker.

I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca. 10 % for høyt på de hittil utførte Be-analyser med totaloppslut- ning og atomabsorpsjon ved NGU. 3) Nøytron-aktiveringsanalyser på sjeldne jordartselementer og andre elementer fra Bordvedåga-forekomsten med omgivende bergarter og mineralkonsentrater bekrefter stort sett nivåene fra tidligere analyser. 4) Analyser av hovedbestanddeler og sporelementer fra mineraliseringene på Snøfjellet og Tverrbekkfjellet presenteres. Forholdet mellom alkaliene Na og K viser forskjellig Na/K forhold. 5) Metodikk ved de regionalgeologiske undersøkelser foretatt i 1987 omtales kort.

Sommeren 1988 ble det boret 1173.4 m fordelt på Diamec (995.2) og Packsack (178.2m). Fire korte hull ble boret i den dagnære, sørøstlige delen av Bordvedåga- forekomsten uten at tilleggsreserver ble påvist. To 300 meters hull ble påsatt i bunnen av Lia og boret gjennom nivået til Bordvedåga-forekomsten uten at mineralisering ble påtruffet. Fem borhull har boret gjennom flere mineraliseringsnivåer på Tverrbekkfjellet. Be-gehaltene er imidlertid langt under det som er brukt som cut-off grade (0.1 % Be) ved malmberegning. 11 korte hull er boret på de mest lovende av mineraliseringene i Lia, men bare noen halvmeters-skjæringer med gehalt over 0.1 % Be ble påtruffet.

Da det i 1987 ble funnet beryll og fenakitt i tilknytning til radioaktive aplitter på Snøfjellet, som kjemisk og mineralogisk er svært lik den mineraliserte gneisen (MG) ved Bordvedåga, ble det besluttet å videreføre undersøkelsene i 1988, med geologisk kartlegging, beryllometermåling, scintillometermåling og Pack-Sack boring. Mineraliseringen er geologisk og mineralogisk interessant da er det mineraliseringer av flere generasjoner og flere sjeldne mineraler som gjenspeiler det høye innholdet av mange granitofile sporelementer (Y, Nb, REE, U, Th, Zr, etc). Det beryllium-mineraliserte området på Snøfjellet er 330 m langt og opptil 15 m bredt. 10 borhull over en strøklengde på 95 m har påvist 6000-7000 tonn inneholdende 300-400 ppm Be ned til et dyp på 10-12 m langs fallet. Boringene viser at mineraliseringen er konkordant med foliasjonen. Da både gehalt og tonnasje er for lave og mineraliseringen avtar mot dypet kan det konkluderes med at Snøfjellet-mineraliseringen ikke er av økonomisk interesse.

Det er gjort prøvetaking av granitter i området Efjord, Tysfjord og Hamarøy. Det er ialt samlet prøver fra 208 lokaliteter. Flere faser av granittiske bergarter er funnet. Ganger av basiske bergarter (som i området Tjeldøya, Høgtuva og Sjona) er observert i liten grad. Kobber-mineralisering i mulig suprakrustal-rest er også funnet ved Sørkil. Mineraliseringen har bornitt og kobberkis i en sandsteinslignende bergart. En videre undersøkelse bør være kartlegging av den nye kobbermineraliseringen, gjennomføre helikoptermålinger i Gjerdal-Hellemobotn-området og rekognosere et område øst for Hellemobotn.

Hovedmålet med sprekkekartleggingen har vært å identifisere stressmønsteret som forårsaket sprekkesystemet på Hvaler. To motsigende hypoteser har blitt foreslått. i) En forholdsvis enkel, subjektiv tolkning av sprekkesoneretninger fra flyfotografier over den nord-vestlige halvdelen på Kirkeøy tilsier en NNØ orientert ó1. Denne modellen er ikke inkonsistent med mer nøyaktig analyser av sprekker fra kart, flyfotografier og feltmålinger. Denne modellen kan kritiseres på forskjellige teoretiske grunnlag, men den er konsistent med to mulige tektoniske forklaringer. a) Dannelse av sprekkesystemer i sen-prekambrium, nesten samtidig med selve granitten. En NNØ-lig hovedstress svarer til den VNV-rettet fabrikk i de omkringliggende gneisbergartene som følge av den Sveconorvegiske fjell- byggingsfase. Den svarer også til en ca. NV-lig orientert fabrikk i granitten som er observert av tidligere forskere. b) En høyrelaterale skjærbevegelse langs Oslograbengrenseforkastningen i post-permisk tid. ii) Analyse av bevegelsesretningen langs mindre og større sprekkesoner (tolket fra retningen på en-echelon tensjons- eller Reidal-skjærsprekker) tilsier ó1 med retning 150° (dvs. NNV). Denne tolkningen er støttet av oppdagelsen av NNV-orenterte diabasganger på Kirkeøy og Kjøkøy. Denne tolkningen kan muligens være mer pålitelig enn den ovenfornevnte tolkningen, pga. at den er basert på konkrete data. En datering av diabasgangene vil kunne avgjøre stressfeltets alder og tektoniske sammensetning. De to helt forskjellige tolkningene illustrerer hvor lett det er å konstruere et fornuftig stressmønster for dannelsen av et sprekkesystem, og så foreslå en inndeling av sprekkesonene mellom tensjons- og skjærspreker. Det må på forhånd kunne finnes en ensidig tolkning av sprekkesystemet for virkelig å kunne teste om stressmønsteret som dannet et sprekkesystem kontrollerer grunnvannsytelsen fra sprekker

Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Det er gjort detaljerte strukturgeologiske studier i et område hvor det er funnet beryll i pegmatitt- og aplittganger. Tilsammen 450 ganger, både pegma- titter, aplitter og kvartsganger er registrert og hvis mulig retningsbestemt. Beryll er funnet i 36 pegmatittganger og en aplittgang. Pegmatitt-gangenes berylliumpotensiale vurderes som uinteressant i økonomisk sammenheng. Analyser av granitten i Kjerstadtind-Forsdalen-området hvor beryll-pegma- tittene opptrer, viser at granitten her er mer differensiert og har høyere innhold av inkompatible elementer enn i andre områder av Tjeldøya.