GEOKRONOLOGI

I 1966 ble det tatt 9 forskjellige bergartsprøver: 4 prøver av grunnfjellsbergarter fra Folladalen i Trollheimen, 3 prøver av en granitt ved Eidfjord, Indre Hardanger, 1 prøve av en granittgneis fra Hardangerjøkulen og 1 prøve av en rhyolitt fra Hjartdal i Telemark. Resultatene er publisert i 1967 av Lab. voor Isotopen Geologi i Amsterdam. I forbindelse med en Rb/Sr isochron kalkulasjon for den rhyolittiske bergartsgruppen fra Hjartdal ble det sommeren 1967 foretatt en detaljert innsamlig av et stratigrafisk profil langs Hjartdøla. Her ble det tatt 16 prøver på ca. 1 kg. I tilleg ble det innsamlet 8 prøver av lingnende bergarter ved forskjellige lokaliteter i Telemark. Planleggingen av denne innsamlingen skjedde delvis i samarbeid med konservator J. A. Dons. Ved Sørfjord i Indre Hardanger ble det innsamlet 3 prøver av en rhyolittisk bergart som muligens tilsvarer en fortsettelse av Telemarksformasjonen mot Vestlandet (Kvale 1945). Tilslutt ble det ved Maurset på NV Hardangervidda tatt 3 prøver av en gneisgranittisk bergart.

Senere kartlegging i den sydøstlige del av Bindalsmassivet har vist at tonalitten og den finkornete granodioritten er syntektoniske intrusjoner. Ganger av finkornet granodioritt har gitt isokronaldere på 503 +-23 Ma for tonalitten og 526 +- 10 Ma for granodioritten, forklart som instrusjonsalderen. Av de to aldrene ansees granodiorittens for å være den mest pålitelige. Begge bergartene viser lave initial 87Sr/86Sr forhold, hvilket tyder på en mantelopprinnelse med meget lite skorpeinnblanding. Dannelsesalderen hos disse syntektoniske granittoidene, sen kambrisk til tidlig ordovicisk, er i god overensstemmelse med tidsberegningen til den tidligere kaledonske finnmarkiske orogene hendelse påvist flere andre steder i de scandinaviske kaledonider. De mere usikre aldersdateringer er kvartsmonzodioritt, porfyrgranitt, middelskornet granodioritt og trondhjemitt tyder på at også disse bergartene er av omtrent samme alder som de overfor nevnte.

Rapporten behandler resultatene av en Rb-Sr bergarts- og mineralundersøkelse av granittisk gneis fra de to grunnfjellsvinduene Høgtuva og Sjona. Undersøkelsen har ikke gitt presise dannelsesaldre på de undersøkte bergarter, men dataene antyder en tidlig- til mellom-Proterozoisk alder (1500-1750 Ma). Biotittaldrene antas å være relativt pålitelige, og indikerer en sein-Kaledonsk avkjølingsalder på rundt 350 Ma.

I to av de undersøkte bergartene er påvist følgende isokronaldere: 569 +/- 23 Ma for porfyrgranitten, som utgjør store deler av Bindalmassivet og 493 +/- 24 Ma for trondhjemittiske ganger i metasedimentene. Begge bergartene viser lave initial 87Sr/86Sr-forhold, hvilket tyder på en mantelopprinnelse med lite skorpeinnblanding. Dannelsesalderen til disse bergartene er i overensstemmelse med alderen til andre intrusiver, tidligere undersøkt i det samme området. Turmalingranitten skiller seg fra disse bergartene i kjemisk henseende, her kan nevnes forholdet Rb/Sr som hos denne bergarten er Rb>Sr mens hos de ovenfor nevnte bergartene er dette Rb<Sr. Videre har den heller ikke så lavt initial 87Sr/86Sr som de øvrige bergartene. Dette kan tyde på innblanding av skorpemateriale. Den usikre alderen på 449 +/- 51 Ma er muligens for høy. Kvartsmonzodiorittens alder er for usikker til at man kan trekke noen tydelig konklusjon med hensyn til dens dannelse, men sannsynligvis hører den til blant de eldre intrusivene i området.

I Rb-Sr totalbergartsdatering av mylonitter fra bunnen av Kalakdekkekomplekset nær Børselv, Finnmark, har en påvist to adskilte isokronaldere. En av prøve- seriene, SR2, har gitt en isokronalder på ca. 480-475 Ma. En annen serie, SR1, med store prøver, ble saget i små, tynne heller. Disse subserier, bestående av 6 prøver hver, har gitt to separate isokronlinjer, med aldere av 385 og 360 Ma Denne tynn-helle datering tyder på en resetting av Rb-Sr systemene på en lokal skala. Resultatene gir støtte til en orogenisk utviklingmodell for Kalakdekket under den kaledonske fjellkjededannelsen som medfører to adskilte tektono- metamorfe episoder, i dette tilfelle med skyvnings-relaterte mylonitt dannelse båd i tidlig-ordovicisk og i tidlig/midt-devonsk tid.

Midt-Nordenekskursjonen 1991, kvartærgeologisk del, har til nå vært avholdt hvert år med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. Geologer fra andre institusjoner i de tre land deltar også. Ekskursjonen i år starter på Røros, går videre til Hitra og Frøya, til Fosen- halvøya og avsluttes i indre Trondheimsfjordsområdet. Det vil bli demonstrert lokaliteter og diskutert både publiserte og upubliserte data, og rapporten tar for seg hovedtrekkene av dette.

The Baltic Shield includes an Archaean craton in northeastern Finland. Early Proterozoic accretions to this Archaean craton comprise of (1) the Svecofen- nian domain, which consists of island arc volcanic and sedimentary rocks that formed at 1.94 - 1.85 Ga and that between 1.83 and 1.78 Ga became inten- sely intruded by post-orogenic granites and (2) the Transscandinavian Granite Porphyry Belt (TGPB), which represents a 1.80 - 1.70 Ga magmatic arc at the western and southwestern margin of the Svecofennian domain. The TGPB granites extend across the boundary between the Archaean and Svecofennian crustal blocks. This boundary is in Finland a dextral strike-slip fault zone (Raahe- Ladoga zone) that to the west (Sweden and Norway) widens to a ca. 250 km wide heterogeneous zone.

Rapporten er en guide til Trøndelagsdelen av en forskerekskursjon arrangert av Kvartargeologiska Institutionen ved Stockholms Universitet. Ekskursjonen går gjennom Verdal, Skaudalen, Rissa, Trondheim, Gauldalen og Røros. Rapporten inneholder en kort sammenfatning av kvartærgeologien og beskrivelse av 24 ekskursjonslokaliteter.