BERYLLIUM

This report gives the results of field work done in the Precambrian Høgtuva window, with minor comments on the other similar windows in Nordland. The aim for this work was to attain a better understanding of the genesis of the rare-element mineralization at Bordvedåga, and thereby provide guidelines for further prospecting for granitophile element deposits.

Etter at berylliumforekomsten ved Bordvedåga ble funnet er det påvist flere beryllium-mineraliseringer av forskjellige typer i den østlige delen av Høgtuva-vinduet: - disseminasjon av fenakitt, høgtuvaitt, danalitt og gadolinitt i granittisk gneis - disseminasjon av beryll og fenakitt i aplitt og sidebergart - danalitt, helvin, gadoinitt og høgtuvaitt i flusspatrik skarnmineralisering - beryll og danalitt i pegmatitt. I rapporten omtales det oppfølgingsarbeid som er gjort i 1987, dvs. geologisk kartlegging, beryllometer- og scintillometermåling, fastfjellsprøvetaking og analyser. Flere av disse mineraliseringene kan bidra til å øke reservene i området. Frie emneord: Fenakitt

Denne rapporten er bilagsrapport til en tidligere rapport (Wilberg 1987) og inneholder analyseresultater fra bergartsanalyser av 1) prekambriske granitt- (og granittisk gneis) prøver fra Nordland, som er samlet inn i regi av "Granittprosjektet" ved NGU i 1973 og 2) prøver som er samlet inn av under- tegnede feltsesongene 1985 og 1986. Resultatene fra 1973- og 1985-prøvene er brukt til gjennomsnittsberegninger i foregående rapport (Wilberg 1987). 1986-sesongens analyser ble ferdig etter den første rapporten. Disse er kommentert her. Fortsettelse av Kartbladnr. og -navn (M. 1:50 000) 1928-1 Glåmfjord, 1928-4 Meløy, 1827-1 Lurøy, 1828-2 Rødøy, 2029-1 Løding, 2029-4 Bodø, 2129-1 Sisovatn, 2129-4 Sørfold, 2130-1 Sagfjorden, 2130-2 Gjerdal, 2230-3 Linnajavrre, 2230-4 Hellemobotn, 1231-2 Innhavet, 1231-3 Hamarøy, 1331-3 Tysfjord, 1331-4 Evenes. Fortsettelse Kartbladnavn (M1:250 000) Sulitjelma og Svolvær.

Beryllometer er for første gang brukt i prospektering ved NGU. Rapporten beskriver instrumentet, samt resultater etter målinger i felten. Beryllometeret er et meget nyttig instrument ved detaljoppfølgning av kjente Be-anomalier, men p.g.a. tyngden (vel 60 kg) dårlig egnet som mobilt feltinstrument. Videre omhandles ialt 175 m kjerneboring med Packsack, fordelt på 8 borhull. Analyseresultater både fra boring og overflateprøvetaking omtales. Hovedforekomstens utgående er (140 x 10.5)m2 med gjennomsnittsgehalt på 0.19 % Be. Packsack-boringene påviser malm ned til 10 m langs fallet, det betyr en tonnasje på ca. 40 000 tonn. Dypere boring må foretas for videre kartlegging av forekomsten.

Innen et avgrenset område på kartbladene Nordagutu og Kilebygd inneholder bekkesedimentene tildels høye Be-gehalter (maks 50,5 ppm Be). Bergarter innen dette området er prøvetatt og analysert på Be, Y og Ce. Endel av prøvene ble i tillegg analysert på Ag, Nb, Bi og Sb. Flere av bergartene er anriket på beryllium: En middelskornet granittisk gneis fra området inneholder i gjennomsnitt 8.1 ppm Be. Jernmalmene i området inneholder 9-12 ppm Be. Vismutmalm fra Lia grube inne- holder 48 - 145 ppm Be. En analyse av pegmatitt, den antatte moderbergart for vismutmalmen inneholder 49 ppm Be. Denne pegmatitt har sin hovedut- bredelse i feltets høyesteliggende del, i anomalifeltets NV-lige hjørne. Isens hovedbevegelsesretning er mot SØ, og en rimelig forklaring på Be- anomaliene er at pegmatittmateriale er transportert med isen. Ingen økonomisk interessante berylliummineraliseringer er funnet. En flerelementsanomali på kbl. Kilebygd viser seg å være forårsaket av kalking av vassdraget med avgang fra Søve gruber.

Grunnfjellsvinduene Høgtuva og Sjona i Nordland er prøvetatt med 1 fast- fjellsprøve pr. km2, tilsammen 598 prøver. Prøvene er analysert med syreløselige metoder og resultatene er framstilt i tabeller og som elementkart. Ekstra analyser er utført for å fastslå repoduserbarhet av prøvetaking, analysering og undersøkelsesmetoden som helthet. Resultatene viser at et flere km2 stort område rundt den kjente Be-forekomsten ved Bordvedåga er anomalt mht. Be, Ce, La, Zr, Li, Pb, Zn og Cd. Ingen andre anomalier av tilsvarende størrelse er funnet innenfor de to grunnfjells- vinduene, men fire områder foreslås undersøkt nærmere.

24 bekkevannsprøver er samlet inn i Høgtuva-vinduet både nær kjente beryllium-mineraliseringer og i umineraliserte områder for å undersøke hvordan metoden egner seg til Be-prospektering. Vannprøvene ble analysert med ionekromatograf på 7 anioner: F, Cl, NO2, PO4, Br, NO3 og SO4 og 21 elementer ble bestemt med ICAP. Vannprævetaking er i områder med lite sedimentering en "brukbar" prospek- teringsmetode etter beryllium, men deteksjonsgrensen på 1.0 ppb er for høyt med det lave Be-innholdet i vann til å unngå å overse selv høygehaltige mineraliseringer. Kun 1/3 av prøvene som ble tatt nær mineraliseringer kom ut med Be-innhold over deteksjonsgrensen. De fem prøvene med forhøyet Be-innhold er også forhøyet på fluor. Tegionalt peker det mineraliserte området ved Bordvedåga seg ut fra bakgrunn innen Høgtuva-vinduet ved at bekkevannet er anriket på fluor og nitrat, mens det har lavt klorinnhold.