TINN

Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hovedvekt på området vest for Namsen: Namsskogan 1824 I, Skorovatn 1824 II, Harran 1824 III, Kongsmoen 1824 IV, Majaklumpen 1825 II og Majavatn 1925 III (1:50 000). Den geologiske kartlegging har ført til en del korreksjoner på kartblad Namsskogan 1824 I (utført i 1977), videre er deler av kartblad Majaklumpen 1825 II blitt kartlagt. Følgende er dessuten blitt utført: Gammaspektrometri av bergartenes kaliuminnhold, tungmineralvasking (scheelitt). Behandling av innsamlede data og prøver: EDB-beregninger av kaliuminnholdet fra utført måledata, kjemiske og spektrografiske analyser av prøver fra tungmineralvasking og bergarter, mikroskopering av tynnslip av bergarter og statistikk av måledata (kalium) og analyser (tungmineraler).

I tidligere innsamlede fastfjellsprøver fra Høgtuva ble det registrert tinn. Det er foretatt tungmineralvasking i elver og bekker som rant i eller drenerte fra de store prekambriske granitt- og gneismassivene i Høgtuva og Sjona-områdene. Det ble også tatt fastfjellsprøver. Av 151 vaskekonstentrat inneholdt 19 prøber detekterbart tinn med XRF. 55 av prøvene inneholdt scheelitt. Fastfjellsprøvene (23 stk.) hadde alle mindre enn 10 ppm Sn. Radioaktiviteten hvor prøvene ble tatt varierte fra 60 i/s til 250 i/s. Området har ut fra analyseresultatene et U/Th forhold på 2,5. Prøvevasking med "Goldhound" viste at apparatet fungerer like greit og sikkert i felt som i laboratoriet.

En radiometrisk anomali ble funnet i Høgtuva grunnfjellsvindu i 1981. Anomalien ble helikoptermålt på forsommeren 1982. Rapporten beskriver radiometrisk detaljmåling og fastfjellsprøvetaking. Samtlige prøver er analysert på sporelementer. Utregnet gjennomsnitt gir følgende verdier for de mest interessante elementer (70 prøver): 124 ppm U, 81 ppm Sn, 506 ppm Y, 241 ppm Nb og 288 ppm Ce.

Delrapport fra prospekterings- og kartlegningsarbeid (USB) sammen med G. Juve og S. Bergstøl i området Kleppsvatn - Gautefall i Tørdal. Omfatter en del av forfatterens notater etter 1 mnd. feltarbeid og 3 mnd. bearbeiding av nytt og gammelt materiale. Resten av materialet (se listen bak i rapporten) er deponert i NGU's dagboksarkiv. I gneis-granitt-underlaget syd for Nissedalsutliggeren gjenfinnes utliggerens bergarter mer eller mindre opprevet og granittisert. Flere former for tinnmineraliseringer som er funnet i utliggeren gir opphav til tilsvarende anomalier i gneis-granitt-underlagets løsmasser. Tettere prøvetaking i fast fjell og morene er utført i 1985 (Furuhaug, Iversen og ovennevnte).

25 bekkemoseprøver fra kartblad Rastigai'sa er analysert på Sn og W. Ingen av de analyserte prøvene viste Sn-verdier høyere enn 10 ppm, mens fire bekkemoseprøver tatt i sørlige deler av feltet inneholder målbare mengder W (max 18 ppm W).

Fra vaskekonsentrater samlet inn i 1982, - 83 og -85 er 58 prøver, hovedsakelig fra Høgtuva-vinduet, pluss noen fra Sjona-vinduet og dekkebergartene, XRF-analysert på 22 sporelementer. Bakgrunn for dette kjemiske analyseprogrammet er å undersøke om tungmineralvasking er en metode til å spore den mineraliserte gneisen ved Bordvedåga, hvilke elementer som er effektive indikatorer og om det finnes tilsvarende mineraliseringer andre steder. Tungmineralvasking med analyse av utvalgte sporelementer viser seg å være en effektiv prospekteringsmetode etter forekomster av granittfolie elementer som den mineraliserte gneisen ved Bordvedåga. Zr, Sn, Mo og Pb gir klar positiv anomali i tungmineralfraksjonen i bekker som drenerer mineraliseringen. SC, V og Co gir klar negativ anomali nedstrøms for forekomsten. En prøve indikerer tilsvarende mineralisering i nordenden av vinduet, og bør følges opp.

This report gives the results of field work done in the Precambrian Høgtuva window, with minor comments on the other similar windows in Nordland. The aim for this work was to attain a better understanding of the genesis of the rare-element mineralization at Bordvedåga, and thereby provide guidelines for further prospecting for granitophile element deposits.

I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca. 10 % for høyt på de hittil utførte Be-analyser med totaloppslut- ning og atomabsorpsjon ved NGU. 3) Nøytron-aktiveringsanalyser på sjeldne jordartselementer og andre elementer fra Bordvedåga-forekomsten med omgivende bergarter og mineralkonsentrater bekrefter stort sett nivåene fra tidligere analyser. 4) Analyser av hovedbestanddeler og sporelementer fra mineraliseringene på Snøfjellet og Tverrbekkfjellet presenteres. Forholdet mellom alkaliene Na og K viser forskjellig Na/K forhold. 5) Metodikk ved de regionalgeologiske undersøkelser foretatt i 1987 omtales kort.

Bakgrunn for undersøkelsene er anomale innhold av Nb, Y, W, Zr, Mo, Pb, og Zn i bekkesedimenter nord for Gjevsjøen og høy radiometrisk totalstråling målt fra helikopter over Dalvassklumpen i Lurudalen. Feltarbeidet ble utført over en to-ukers periode og besto i geologisk kartlegging, scintillometermål- inger og innsamling av 131 bergartsprøver. Begge anomaliområdene ligger innen- for Grong-Olden-kulminasjonens prekambriske, autoktone til paraautoktone base- ment, som hovedsaklig består av granitt og granittisk gneis. Ingen av sporelementene som ble fokusert i bekkesedimentgeokjemien viste seg å opptre i gehalter som er vesentlig høyere enn det som oppgis som gjennom- snitt for granittiske bergarter. Ingen områder hvor malmdannede prosesser kan ha virket peker seg ut i granitten. Kjemien viser at de granittiske bergartene i området er for en stor del differensierte (SiO2>72%) Bly og sinkanomalier i bekkesedimentene kan forklares ved Pb-Zn-Cu-mineraliseringer i hydrotermal- kvartsganger bundet til tynne innskjøvne sedimentlinser. Disse antas å ha liten økonomisk betydning. Området rundt Dalvassklumpen i Lurudalen har til- dels sterkt differensierte granitter og gneiser med anomale innhold av uran, thorium og tinn. Det ble funnet uranmineraler i en omvandlet dolerittgang. Det anbefales å analysere prøvene fra Dalvassklumpen på beryllium.