ANALYSE

Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hovedvekt på området vest for Namsen: Namsskogan 1824 I, Skorovatn 1824 II, Harran 1824 III, Kongsmoen 1824 IV, Majaklumpen 1825 II og Majavatn 1925 III (1:50 000). Den geologiske kartlegging har ført til en del korreksjoner på kartblad Namsskogan 1824 I (utført i 1977), videre er deler av kartblad Majaklumpen 1825 II blitt kartlagt. Følgende er dessuten blitt utført: Gammaspektrometri av bergartenes kaliuminnhold, tungmineralvasking (scheelitt). Behandling av innsamlede data og prøver: EDB-beregninger av kaliuminnholdet fra utført måledata, kjemiske og spektrografiske analyser av prøver fra tungmineralvasking og bergarter, mikroskopering av tynnslip av bergarter og statistikk av måledata (kalium) og analyser (tungmineraler).

Prosjektet er gjennomført som et sammarbeidsprosjekt mellom firmaet R.Svendsen & Co. og NGU's Nord-Trøndelagsprogram. Undersøkelsen hadde som hensikt å kartlegge brennegenskapene til ulike kalk- steinskvaliteter i og utenfor bruddet til R.Svendsen & Co. Det er også "frem- stilt" kjemisk nedfelt kalsiumkarbonat (PPC) med bruk av tromsdalskalkstein. I tillegg ble det utført geologisk kartlegging m.t.p. lokalisering av aktuelle partier for uttak av naturstein. Ialt er det analysert 99 overflateprøver. De kjemiske analysene viser et CaO-innhold som varierer fra 52.08 % til 55.41% et MgO-innhold som varierer fra 0.63 % til 4.25 %. Det gjennomsnittelige Fe2O3-innhold er på 0.16 %. For å kartlegge de metallurgiske egenskapene til ulike kvaliteter er det gjennomført en rekke "shatter-tester". "Shatter-testene" som er utført på prøvemateriale brent ved temperaturene 1000, 1150 og 1300°C ga shattertall på mellom 91 og 93 som viser at tromsdalskalkstein har et akseptabelt fasthets- tall for brent kalkstein. Det er utført enkle forsøk på fremstilling av kjemisk nedfelt kalkstein (PCC) med bruk av tromsdalskalkstein. Resultatene må sies å være meget oppløftende ettersom det ble oppnådd en hvithet, representert ved FMY på 97.44 %. Med sin høye kjemiske renhet burde tromsdalskalksteinen være meget interessant for produsenter av PPC.

Hensikten med undersøkelsene er å lokalisere områder/partier som er fri eller tilnærmet fri for det fibrige mineralet tremolitt. Dette med tanke på produksjon av høyren og høyhvite dolomittprodukter.

Det er foretatt beregning av mol-brøk og løselighet av 254 fastfjellsprøver, 687 flomsedimenter og 154 bekkesedimenter. Mol-brøken varierer for fastfjells- prøver fra 0.082 til 4.943, for flomsedimenter fra 0.560 til 1.281 og bekke- sedimenter fra 1.60 til 0.776. Resultatene viser at den kjemiske forvitring har forårsaket en større eller mindre utluting av mineralenes metlaloksyder under transport og avsetning. Forvitringen av bisiskie bergarter er tydelig mye større enn forvitringen av sure bergarter. En kan videre konkludere med at bekkesedimentene har gjennomgått en sterkere kjemisk forvitring enn tilsvarende flomsedimenter.

Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland.
De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper:
1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer.
Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt.
2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer.
3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene".
De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset.

Denne rapporten gir en oversikt over geokjemiske undersøkelser som er utført av NGU i perioden 1955-1991. Oversikten er utarbeidet etter arkivet ved tidligere geokjemisk seksjon ved NGU. Endel opplysninger har vært vanskelig å fremskaffe, men alle tilgjengelige prosjektledere og forfattere av rapporter er kontakter, og de har gitt utfyllende opplysninger. De fleste rapporter, publikasjoner og analyseserier det er henvist til i denne rapporten kan fåes på forespørsel til NGU.

A series of meetings between the Central Kola Survey Expedition (CKSE), Geological Survey of Finland (GTK) and Geological Survey of Norway (NGU) in 1991-1992 led to the implementation of a pilot project of a joint ecogeochemical study of the impacts of industrial activities on the terres- trial systems of West Kola Peninsula and adjacent areas in Finland and Norway. The main aims of this pilot project were to harmonize methods of sampling, preparation, analysis, data treatment and interpretation, focusing on heavy metals and radionuclides. A small area (12,000km²) in the tri-state area, including Nikel, Zapoljarny and Kirkenes was chosen as test territory. Experiences of the pilot project should form a base for planning a major project to cover some 170,000 km² in the three countries. Snow cover, terres- trial moss, Ao-horizon, A0+2-horizon, C-horizon, stream water, stream sedi- ments and overbank sediments were used as sampling medias, with 15 sites in each country. A data quality assessment was carried out, and maps of pollutant elements clearly delineate patterns similar to those found by other workers. There is no indication that C-horizon is affected, but results of overbank sediments indicate that there are abnormal conditions with regards to the sediment transport and chemistry in the "industrial desert". Results of 134,137 Cs determinations in the uppermost 5 cm of the soil profile show no alarming levels. An attempt at modelling the flux of contaminants is also done.

The Geological Survey of Norway is in the process of carrying out an inventory of deposits of sand, gravel and hard rock aggregate throughout the country. The goals are for the Gravel database to be complete by 1993 and for the Hard Rock Aggregate database to be complete by 1996. The purpose of the deposits concerned, through identification of their location and quality and of possible land-use conflicts. In 1978 the Department for the Environment took an initiative to assemble the information from these files into a central, complete, computer-based register at NGU. Keywords: Landuse conflicts, Superquarry. Aggregates, Analyses, Database, Sand, Gravel.

The Geological Survey of Norway is in the process of carrying out an inventory of deposits of sand, gravel and hard rock aggregate throughout the country. The goals are for the Gravel database to be complete by 1995 and for the Hard Rock Aggregate database to be complete for small local quarries by 1996. The purpose of the deposits concerned, through identification of their location and quality and of possible land-use conflicts. In 1978 the Department for the Environment took an initiative to assemble the information from these files into a central, complete, computer-based register at NGU. Superquarries in Norway can be our most important mineral industry on land in the future. NGU is planning to map all potential coastal rock units for which environmental, topographic and transport criteria would allow quarring from the year 2000.

I perioden september 1996 - april 1997 ble 1911 grunnvannsprøver samlet inn under NGU prosjekt "Nasjonal kartlegging av grunnvann i fast fjell" og analysert ved NGU-Lab. Følgende parametre ble bestemt: pH, alkalitet, 6 anioner (fluorid, klorid,nitrat, bromid, fosfat, sulfat) og 30 kationer (Si,Al,Fe,Ti, Mg,Ca,Na,K,Mn,P,Cu,Zn,Pb,Ni,Co,V,Mo,Cd,Cr,Ba,Sr,Zr,Ag,B,Be,Li,Sc,Ce,La,Y). Kvaliteten av resultatene ble kartlagt ved beregning av ionebalansen mellom hovedanionene og hovedkationene. Resultatene viste at 26,7% av prøvene hadde en ionbalanse <-2,5% eller >2.5%, og at 8.8% av prøvene hadde en ionediffer- anse <-5% eller >5%.