ANALYSE

Det er tidligere påvist at filtrering av vannprøver gjennom ikke forvasket kvantitativt filterpapir har en målbar påvirkning på pH, ledningsevne, klorid og sulfat (Banks, 1997). I denne rapporten beskrives arbeid som ble utført etter av NGU-Lab fikk en forespørsel om måling av bl.a. alkalitet i vann- ekstrakter, hvor filtrering bør utføres pga et stort innhold av fine, syre- løselige partikler. Alkalitet, pH, anion- og kationverdier for ufiltrert Milli-Q vannprøver ble sammenlignet med verdier for Milli-Q vannprøver filtrert gjennom (i) forvasket kvantitativt filterpapir, (ii) 0,45 um celluloseacetat sprøytefilter og (iii) 8um membranfilter. Resultatene viser at forvasking av kvantitativt filterpapair minsker innvirk- ningen på pH og anioninnhold i vannekstraktene ved filtrering. En viss påvirk- ning av alkalitet ved filtrering skal ikke være av betydning for aktuelle prøver. Relativt høye standardavvik på pH og alkalitet ved filtrering gjennom 8um membranfilter indikerer at slike filter ikke bør brukes. Som en regel, anbefales filtrering kun gjennom 0.45 um celluloseacetat filter så lenge som filteret ikke blir tett for raskt. Den tidligere registrerte forminskning i sinkkonsentrasjoner ved filtrering gjennom 0.45 um celluloseacetatfilter ble ikke reprodusert i dette forsøket.

Filtrering av vannekstrakter fra jordprøver som en del av prepareringsprosessen kan ha noen fordeler når det gjelder redusert prepareringstid, lettere og mer effektiv klargjøring, begrenset mulighet for videre kjemiske eller biologiske reaksjoner (særlig med ferske jordprøver). For at filtrering kan brukes, må dette ikke påvirke parametre som ønskes analysert. Denne rapporten beskriver et første forsøk på å vurdere i hvilken grad pH, ledningsevne, anion- og kationkonsentrasjoner kan ventes å bli påvirket ved filtrering med kvantitativt papirfilter og 0,45 um celluloseacetat sprøytefilter. Resultatene viser at kvantitativt hvittbånd filterpapair (brukt som levert) ikke er egnet til videre bestemmelse av pH, ledningsevne eller klorid- og sulfatkonsentrasjoner da konsentrasjonene er < ca. 1ppm. Likevel har kvatita- tivt filterpapir ingen påvirkning på fluoridkonsentrasjoner og kan trygt brukes til fremstilling av vannekstraktene til videre fluoridbestemmelse. Celluloseacetatfilter hadde ingen målbar påvirkning på pH, ledningsevne, anionkonsentrasoner og de fleste kationkonsentrasjoner. Likevel var sinkkon- sentrasoneri prøver filtrert gjennom celluloseacetatfilter betydelig lavere enn i ufiltrerte prøver.

Ruthenium, osmium, rhodium, iridium, palladium og platina er de tyngste elementene i gruppe VIIIA(8), VIII(9) og VIIIA(10) og blir ofte kalt platina metaller eller platina elementer. De er alle sjeldne elementer hvor platina er vanligst med en abundance på ca 10-6% mens de andre ligger på 10-7%. I tillegg til platina gruppe elementene vil gull og rhenium være med i denne undersøkel- sen. Undersøkelsen viser at prøver som skal analyseres for osmium må konser- veres med saltsyre inntil man har undersøkt om det er mulig å finne en øvre konsentrasjon for osmium hvor osmium ikke blir oksidert av HNO3 til tungt- løselig OsO4. Elementene Au, Ir, Os, Pd, Pt, Re, Rh, og Ru kan alle konserveres med HC1, det anbefales derfor at prøver som skal analyseres for platina gruppe elementene Au og Re konserveres med HC1.

NGU har investert i et høyoppløselig induktivt koplet plasma massespektromter (HR-ICP-MS), Finnigan MAT, Element. Denne type analyseinstrument gir mulighet for deteksjon av konsentrasoner ned i ppq området (pg/kg). I likhet med andre måleoperasjoner vil også kjemiske analyser være påvirket av feilkilder. Mulige feilkilder kan oppstå i de fleste trinn i en analyseprosess. Systematiske feil vil påvirke metodens nøyaktighet. Nøyaktigheten til en metode er gitt ved analyseresultatenes overensstemmelse med virkelig verdi. Metodens nøyaktighet ved bestemmelse av de sjeldne jordartselementene (REE) i vannprøver har blitt undersøkt. Ved bruk av Meinhart nebulizer ble tretten av 24 undersøkte isotoper i en 10 ppb "sertifikatstandard" bestemt med en nøyaktighet bedre enn 1 %, der Yb174 har den beste verdien på 0.17 %. Elleve av 24 isotoper er bestemt med en nøyaktighet dårligere enn 1 % hvor Nd143 er dårligst med 2.46 %. I en 100 ppt "sertifikatstandard" ble alle isotoper bestemt med en nøyaktighet dårligere enn 2 %, men bedre enn 7 %, ved bruk av ultrasonic nebulizer (USN). Bare 8 av disse isotopene ble bestemt med en nøyaktighet dårligere enn 5 %. Videre har oppnåelige deteksjonsgrenser med de to nevnte nebulizerene blitt sammenlignet. Ved bruk av Meinhart nebulizer har scandium45 de dårligste deteksjonsegenskap- ene, med en deteksjonsgrense på 22.2 ppt. De øvrige isotopene som er undersøkt har deteksjonsgrenser mellom 2 ppt og 700 ppq. De beste deteksjonsegenskapene er oppnådd for Gd158. De samme isotopene har deteksjonsgrenser mellom 300 ppq og 70 ppq ved bruk av USN. Laveste deteksjonsgrense er oppnådd for Ho165 og Er166. Ved bruk av USN forbedrer Sc45 sine deteksjonsegenskaper med en faktor 89.3 ganger.

Fortrolig til 01.05.2003 På forespørsel fra Statskog SF, i brev av 25. januar 2000 har NGU utarbeidet en rapport som viser de generelle kravspesifikasjonene som stilles for kommersiell utnyttelse av karbonatråstoffene i de nærmeste årene. I tillegg inneholder rapporten en oversikt over de viktiste nasjonale- og inernasjonale aktørene i karbonatmarkedet. Rapporten inneholder dessuten opplysninger om dagens prisnivå på karbonatprodukter.

(Forkortet) På forespørsel i brev av 25.8.98 fra Dyrøy kommune ved ordfører Rolf Espenes ble NGU forespurt om en rekognoserende undersøkelse av mulige drivverdige forekomster av industrimineraler og naturstein i kommunen. Den forespurte undersøkelsen som ble foretatt på senhøsten 1998 konkluderte med en anbefaling om en noe mer omfattende undersøkelse av karbonat-bergartene i kommunen men da med fokus på en mulig kommersiell utnyttelse av ressursene.

I mars 2000 ble NGU forespurt av firmaene E.Tek AS og Statoil om å gjennomføre grunnvannsundersøkelser i Lena-området i Melhus sentrum. Bakgrunnen for under- søkelsene var planer om utnyttelse av grunnvarme i forbindelse med et bolig- felt som etableres i regi av Selmer Bolig AS. Prosjektets målsetting var å fremlegge dokumentasjon med hensyn til mulighetene for å ta ut grunnvann fra løsmassebrønn(er) innenfor det aktuelle området. Etterspurt vannmengde er av størrelsesorden 50m3/time (14 l/s) I tillegg skulle strømningsforhold, grunnvannskvalitet og muligheter for reinfiltrasjon av grunnvann kartlegges. Det konkluderes med at det høyst sannsynlig vil være mulig å dekke det oppgitte vannbehov (50m3/time) ved etablering av en fullskala produksjonsbrønn innenfor utbyggningsområdet.

Mange mineralforekomster er påvirket av sekundære, ofte uønskede, metamorfe prosesser. Ofte vil det være ønskelig å kartlegge utbredelsen av slike mineralogiske variasjoner i forekomsten, enten fordi disse kan ha stor innvirkning på bergartens/malmens oppredningsegenskaper og dermed påvirker utvinningsgraden, eller at det forårsaker kvalitetsvariasjoner i mineral- produktet. I slike tilfeller vil det være viktig for bedriften å ha god oversikt over de mineralogiske variasjoner i forekomsten. XRD har betydelig anvendelsespotensiale for undersøkelse av kvantitative såvel som kvalitative mineralogiske variasjoner i en mineralforekomst, særlig gjelder dette variasjoner som er vanskelige å kartlegge med tradisjonelle metoder. Metodens store fortrinn er: (1) Den er ekstrem følsom for mineralogiske variasjoner i en prøveserie. (2) Den kan anvendes på et prøvemateriale som i utgangspunktet kan ha en hvilken som helst størrelse, forutsatt at den pulverprøven som analyseres er et representativt utsplitt fra originalprøven. Dette betyr at en for eksempel kan benytte kjerneprøver av en hvilken som helst størrelse som knuses og splittes ned til en representativ, hensiktsmessig underprøve for selve analysen. Denne rapporten er en dokumentasjon av egnetheten av XRD til kvantitative mineralberstemmelser, hvor en har benyttet prøvemateriale fra Engebøfjellet rutil/eklogitt-forekomst i Sogn og Fjordane. Det teoretiske grunnlaget og utarbeidelse av kalibreringskurver på basis av mineralstandarder blir detaljert beskrevet, og det dolumenteres at nøyaktigheten i bestemmelsen er relativt bra forutsatt at en benytter egnede mineralstandarder.

Fortrolig til 13.06.2003. I faks av 10.04.00 fra Partek Norkalk Oy Ab, Finland ble NGU anmodet om å sammenstille data om 5 forsjellige dolomittfelter i Nord-Norge. Feltene ble valgt ut i samråd med sjefsgeolog Lauren fra Norkalk. Følgende dolomittmarmorfelter ble valgt ut for denne sammenstillingen: * Granåsen, Vefsn kommune, Nordland fylke * Skøelv, Sørreisa kommune, Troms fylke * Potrasbukt, Balsfjord kommune, Troms fylke * Nakken, Tromsø kommune, Troms fylke * Breivikeidet, Tromsø kommune, Troms fylke Rapporten gir et sammendrag av de opplysningene som finnes i NGUs ulike datakilder og bygger kun på opplysninger som er åpen for offentligheten. Datafangsten om de ulike feltene er svært forskjellig, noe som avspeiler omfanget av råstoffundersøkelsene i de enkelte feltene. Hensikten med rapporten har vært å legge frem tilstrekkelig informasjon til at Norkalk kan danne seg et bilde av om en eller flere av disse ressursene er så interessante at selskapet ønsker å starte undersøkelser med tanke på en kommersiell utnyttelse.

NGU ble i desember 1998 engasjert av Klæbu kommune for utredning av grunnvanns- magasinet på Fremo,med tanke på utnyttelse av dette som en fremtidig hoved- vannkilde for kommunen. Målsettingen for det gjennomførte prosjektet var å klarlegge grunnvannets kvantitet og kvalitet i den lokalitet som er valgt ut for etablering av nytt hovedvannverk for Klæbu kommune. De kvantitative/kvalitative forhold er kartlagt gjennom etablering av en full- skala produksjonsbrønn og langtidsprøvepumping av denne. Det konkluderes med at grunnvannsforekomsten på Fremo har et uttakspotensiale som med meget god margin dekker det dimensjonerende vannbehov for et nytt hovedvannverk for Klæbu kommune. Ut fra de foreliggende analysedata konkluderes det videre med at grunnvannsforekomsten på Fremo, til tross for noe høye verdier for kalsium og alkalitet, har en vannkvalitet som gjør forekomsten meget velegnet for etabler- ing av et nytt hovedvannverk for Klæbu kommune.