GRANODIORITT

Rapporten beskriver en del utvalgte forekomster som er vurdert med hensyn til bruk som naturstein. Følgende forekomster er kartlagt 1) Suulbrannan (nr.1723) trondhjemittfelt, Verdal kommune. 2) Trongsundet øyegneis (nr.522), Mosvik kommune. 3) Nesåa granodioritt (nr.520), Grong kommune. 4) Derråsbrenna marmorfelt (616), Verran kommune. For forekomstene 1, 3 og 4 må videre under- søkelser omfatte røsking og prøveblokk uttak. For forekomstene 2 og 5 er det ikke nødvendig med videre undersøkelser. I tillegg rapporteres resultatene fra befaringer av følgende forekomster: 1) Vesterås, Snåsa kommue. 2) Tunnsjøelva, Namskogan kommune. 3) Krokvatnet, Namskogan kommune. 4) Strompdalen, Namskogan kommune. Bare for Strompdalen anbefales videre detaljundersøkelser.

Etter ønske fra Kvinnherad kommune ble det utført undersøkelser av en granitt i den sørlige delen av kommunen på en halvøy mellom Matersfjorden og Åkra- fjorden. Formålet var vurdering av muligheten for blokkuttak. Ved feltundersøkelsene viste det seg at granitten hadde et ordinært grålig utseende og den var i større områder en del gneisaktig stripet. Selv homogene partier innenfor denne granitten ville måtte ha potensiale for produksjon av relativt stor blokk for å kunne være økonomisk interessant. Undersøkelsene viste derimot at granitten er relativt sterkt oppsprukket, og ingen steder ble det lokalisert partier som hadde blokkpotensiale. I en del områder var også granitten skjemmet av mørke ovale flekker. I nordlige del av det aktuelle området er det en granodioritisk bergart. Denne synes å være mindre oppsprukket enn granitten, men heller ikke denne kan gi de blokkstørrelser som er nødvendige for et lønnsomt uttak.

Denne rapport er baseret på feltarbejde udført i sommeren 1995 indenfor "Samtolkning af geodata i Grongfeltet" under NGU og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Rapporten beskæftiger sig med feltforhold, petrografi af gabbroiske intrusioner og gangbjergarter i Grøndalsfjellområdet i Grong- feltet. Undersøgelserne har bestået af en kombination af kortlægning/ prøvetagning og mikroskopering af tyndslib fremstillet på basis af prøve- tagning i 1994. Hovedmålet for disse undersøgelser er, at belyse den magmatiske udvikling af Grongeltets intrusive bjergarter for derigennem at opnå en bedre forståelse af de magmatiske og hydrotermale processer, der har været aktive under dannelsen af Grongfeltets vulkanogene massive sulfider. På baggrund af feltarbejde i Grongfeltet i 1994 er Grøndalsfjellområdet udvalgt som hoved- område for studierne, idet visse af områdets bjergarter viser teksturelle og geokemiske paralleller til dele af den vulkanske stratigrafi i Grongfeltet. Samtidig er området velblottet og tilgængeligt og, sammenlignet med øvrige dele af Grongfeltet, det område der rummer de bedste betingelser for studier af de primære magmatiske processer og kontaktrelationerne mellem forskellige intrusiver. Rapporten fokuserer på relationerne mellem et kompleks bestående aflagdelte og ikke lagdelte gabbroer og et kompleks bestående af hornblenderige gabbroiske bjergarter. Samtidig lægges der vækt på beskrivelsen af mafiske og ultramafiske gange og disses relationer til hhv. lagdelt gabbro og hornblende- rig gabbro.

Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Møsstrand
Songavatnet og den østligste delen av kartblad Haukelisæter og nordre del av
kartblad Vinje.
Området kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, et område øst for
Mandal-Ustaos-forkastningssonen og en vest for denne.
Øst for forkastningen opptrer bergarter tilhørende Bandakgrupen og Rjukan-
gruppen. Disse bergartene består av omdannede vulkanske bergarter som meta-
basalt og metaryolitt, og omdannede sedimentære bergarter som metasandstein og
metastuff. Disse er gjennomsatt av granitt.
Mandal-Ustaoset-forkastningssonen er en av Norges største forkastninger, med
en utstrekning som navnet forteller. Den ble dannet for mellom 1500 og 1100
millioner år siden. Denne forkastningen går tvers gjennom østre del av kart-
bladene Møsstrand og Vinje. Hele veien fra nord for Møsvatn til Ustaoset er
Mandal-Ustaos-forkastningssonen ledsaget av en yngre forkastning, Kalhovd-
forkastningen. Denne er dannet for ca. 1050 millioner år siden eller noe senere
Disse to forkastningene følger samme trase hele veien, men deler seg mellom
Møsvatn og Totak (se kart, Fig.04). Mellom disse to forkastningene ble det i år
funnet et større område med Rjukangruppens bergarter, dette var tidligere
ukjent.
Vest for forkastningssonen opptrer helt andre, stort sett sterkt omdannede
bergarter, nemlig ulike gneiser.Gneisene består vesentlig av omfannede
granitter og granodioritter. Tvers gjennom dette gneisområdet opptrer et
nord-syd-gående plutonbelte av yngre, gjennomsettende massive dypbergarter,
vesentlig av granitt.
Under kartleggingen denne sommeren fant vi gneisene vest for nordre del av
Songavatnet, en dioritt som dekket et område på ca. 4x5 km2. Det var ukjent at
det forekom en dioritt her. Denne dioritten viser seg å ha en god innvirkning
på fiskebestanden i området.
I tillegg til den generelle kartleggingen er det foretatt særlige undersøkelser
av fjellsidene nord for veien gjennom Arabygdi, med tanke på rasfare.