PREKAMBRIUM

På bakgrunn av flere kjente Mo- og U-mineraliseringer er det foretatt be-
faringer langs grensen mellom den prekambriske bunngranitten og de over-
liggende metasedimenter flere steder i ytre Sørfold og ved Linnajav'ri i
Hamarøy. Det ble lagt vekt på de generelle geologiske trekk som karakteriserer
grensen, og ingen nye mineraliseringer ble funnet. I ytre deler av Sørfold
var det vi trodde var bunngranitt i virkeligheten en granitt som intruderte
glimmergneiser. Glimmergneisene består av kvarts, plagioklas og glimmer i like
mengder, og de blir ofte omtalt som sparagmitter. De er blitt tolket som
sedimenter og de ligger vanligvis i en posisjon like over bunngranitten.
Feltmessig fikk man et lignende inntrykk av forholdene ved Linnajav'ri, men
her var det som ble tolket som suprakrustaler over bunngranitten en mikro-
lingranittgneis.

I tidligere innsamlede fastfjellsprøver fra Høgtuva ble det registrert tinn. Det er foretatt tungmineralvasking i elver og bekker som rant i eller drenerte fra de store prekambriske granitt- og gneismassivene i Høgtuva og Sjona-områdene. Det ble også tatt fastfjellsprøver. Av 151 vaskekonstentrat inneholdt 19 prøber detekterbart tinn med XRF. 55 av prøvene inneholdt scheelitt. Fastfjellsprøvene (23 stk.) hadde alle mindre enn 10 ppm Sn. Radioaktiviteten hvor prøvene ble tatt varierte fra 60 i/s til 250 i/s. Området har ut fra analyseresultatene et U/Th forhold på 2,5. Prøvevasking med "Goldhound" viste at apparatet fungerer like greit og sikkert i felt som i laboratoriet.

I Sørfold området er grænsezonen mellom Prækambrisk grundfjeld (gnejs/granit) og de overliggende metasedimenter undersøgt med hensyn til kontaktrelationer og Mo-U-W mineraliseringer. Under feltarbejdet blev indsamlet systematiske prøver i profiler på tværs af kontaktzonen og udført radiometriske målinger. Feltarbejdet blev udført i området øst for Leirfjorden fra Kvarv i syd over Sørfjordmo til Horndalsvatnet i nord. Under feltarbejdet blev ikke fundet nogle store mineraliseringsområder, men kun nogle få molybdænglansmineraliseringer langs kontakten og nogle anomale gamma målinger i et meget smalt område indenfor selve kontaktzonen. Mest interessante er målingerne langs kontaktzonen ved Sommerset med værdier op til 30-50 gange baggrunden. Ingen af de fundne mineraliseringer anses for at være af økonomisk værdi.

I 1981 og 1982 ble det foretatt rekognoserende undersøkelser med henblikk på gull i dekkekomplekset i Ofoten og i grunnfjellet i Ofoten, Tysfjord og såvidt også i Vesterålen-Lofoten. Foruten en beskrivelse av flere typer kjente mineraliseringer, blir det lagt vekt på å diskutere dannelsen av gullfore- komster, samt skille ut områder for eventuelle videre undersøkelser. Selv om ingen av de kjente mineraliseringene er påvist å være av økonomisk interesse, så er de aktuelle områder relativt uutforsket i gullsammenheng, og muligheten for funn av nye forekomster synes å være tilstede. Dette gjelder i særlig grad vulkanittområdene i grunnfjellet, spesielt delområder med både basiske og sure vulkanitter og kjemiske sedimenter.

Feltundersøgelserne i denne rapport er en direkte fortsættelse af feltarbejdet fra 1981 om kontaktrelationer mellom Tysfjord vinduet og de overliggende metasedimenter med henblikk på Mo-U mineraliseringer. Feltobservationer beskrevet i denne rapport er foretaget i Hamarøy, Steigen og Sørfold kommuner, Nordland. Feltarbejdet har ikke givet nogle indikationer om nye mineraliseringer af Mo-U-W. Molybdænglans er kun observert ganske få steder som syd for Vaikvatnet og nord for Horndalsvatnet. De radiometriske målinger har ikke afsløret anomal forhold for uran-mineralers vedkommende. Tendensen er faldende R-værdier mod N i kontaktzonen og i gnejs/graniten. Det antydes, at der er en sammenhæng mellom kontaktzone-stratigrafi og indikationer på mineraliseringer, således at hvor den psammitiske gnejs mangler findes ingen mineraliseringer.

Området ved Sommerset er en del af et større område, der er undersøgt af Henrik Stendal (1981 og 1982) i forbindelse med kontaktzonerelationer. Lithologien omfatter et grundfjeld af gnejs-granit, der danner en skarp kontakt til en psammitisk til pelitisk metasedimentenhed. Mineraliseringerne omfatter U+Mo i et 5 m tykt glimmerrigt lag i graniten og i kontaktzonen i et max 1 m bredt bælte. Alle mineraliseringerne synes at ligge i granitiske pegmatiter eller andre felsiske segretioner. Det antoges, at metasedimentet har gennomgået amphibolit facies metamorfose. Selvom mineraliseringerne er uøkonomiske, er de interessante set i sammenhæng med lignende minerali- seringer nær kontakten mellem basement og metasediment fordelt over et område fra Glomfjord til Leirfjord.

Den prekambriske berggrunnen innen kartbladet Mållejus domineres av en ca.16km bred del, kalt Cas'kejasgruppen, av det vestlige grønnsteinsbeltet på Finnmarksvidda. Den grenser i vest til en gjennomsettende albittgranitt som opptrer på kontakten mellom grønnsteinsbeltet og det eldre gneisunderlaget. I øst overlagres den av den prekambriske Caravarrisandsteinen og i nord er det en markert diskordans til yngre stedegne sedimenter og skyvedekker. Cas'kejasgruppen består av vulkanske, gjennomsettende og sedimentære berg- arter. De har strøkretninger fra nord-sør til nordnordvest-sørsørøst og er hovedsakelig steilstående. Åpne og mere tette folder med akser parallelt strøkretningene dominerer det tektoniske bildet. Metamorfosegraden varierer fra lav grad til øvre middels grad. De basiske bergartene har subalkalin tholeittisk kjemi som havbunnsbasalter.Cu-Au-forekomsten Bieddjuvag'gi ligger i Cas'kejasgruppen.

En radiometrisk anomali ble funnet i Høgtuva grunnfjellsvindu i 1981. Anomalien ble helikoptermålt på forsommeren 1982. Rapporten beskriver radiometrisk detaljmåling og fastfjellsprøvetaking. Samtlige prøver er analysert på sporelementer. Utregnet gjennomsnitt gir følgende verdier for de mest interessante elementer (70 prøver): 124 ppm U, 81 ppm Sn, 506 ppm Y, 241 ppm Nb og 288 ppm Ce.

Undersøkelsen ble utført som en forhåndsorientering. Prøvene ble samlet inn fra bekker som drenerer den radiometriske anomalien i grunnfjellsvinduet og fra bekker som drenerer bakgrunnsområdet (kaledonsk). Prøvestedene er markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Bekkevannet ble analysert med ionekromatograf på 7 anioner. Likeså ble 21 elementer bestemt med ICAP på 29 HNO3-løselige elementer. Etter forasking ble mose og torv siktet og analysert på samme måte som sedimentene. Analyseresultatene viser at F-konsentrasjonen i bekker som drenerer forekomsten er 3-15 ganger høyere enn bakgrunnsverdiene. Pb og La + Ce i sedimenter, mose og torv gir også anomale verdier i bekker som drenerer forekomsten.

Rapporten behandler resultatene av en Rb-Sr bergarts- og mineralundersøkelse av granittisk gneis fra de to grunnfjellsvinduene Høgtuva og Sjona. Undersøkelsen har ikke gitt presise dannelsesaldre på de undersøkte bergarter, men dataene antyder en tidlig- til mellom-Proterozoisk alder (1500-1750 Ma). Biotittaldrene antas å være relativt pålitelige, og indikerer en sein-Kaledonsk avkjølingsalder på rundt 350 Ma.