MINERALISERING

Jord, bekkesedimenter og bergart er samlet inn i området nær de kjente Mo- mineraliseringer ved Laksådal. Prøvene er analysert på Mo ved hjelp av atom- absorpsjonsspektrommetri. Molybden-innholdet varierer mellom <2 og 125 ppm (følsomhetsgrense ca. 2 ppm). Alle prøvetyper gir dispersjonsmønstre som sannsynligvis har sammenheng med de kjente mineraliseringer. Ved leting etter mineralisering av samme type som den i Laksådal har man derfor for Mo flere geokjemiske metoder til rådighet. Hvilken av de prøvde metoder man skal velge vil avhenge av prospekteringens art. Analyse av prøvene på W mislyktes da følsomheten med metoder NGU disponerer er for lave. I følge H. Mason opptrer kobber sammen med molybden i de kjente forekomster. De innsamlede prøver anbefales derfor analysert på kobber.

Nordvest for gården Mikkeljord i Susendalen er det 4-5 røsker med en antimon-, arsen- og delvis sølvrik blyglans, sinkblende og svovelkismineralisering. Mineraliseringen er knyttet til sprekker og består av uregelmessige bånd i en kvartsmatriks. I årene 1976 og 1978 ble det prøvetatt mineraljord i området og nordøst i feltet fremkom høye konsentrasjoner på bly og sink. I 1979 ble det tatt 131 mineraljordprøver i et utvidet og utfyllende stiknings nett. Prøvetakingen bekreftet resultatene fra de tidligere undersøkelsene, og det ble påvist et uregelmessig 500 x 300 m stort område hvor en rekke prøver har høye konsentrasjoner av bly og sink. Det ble også utført geologisk kartlegging, og det ble foretatt en revisjon av tidligere inntegnede bergartsgrenser.

På grunnlag av VLF-målinger i den vestlige fortsettelse av Dverberg kisfelt, ble det i 1978 boret 6 diamantborhull på totalt 442,6 m. Hullene viste tynne magnetkis- og magnetitt-horisonter uten økonomisk interessante innhold av legeringsmetaller. Mineraliseringen forekommer i et sedimentært miljø med kalkstein og kalk- og leirholdige sedimenter med enkelte amfibolitter av mulig vulkansk opprinnelse. Mulighetene for funn av økonomisk betydning ved ytterligere undersøkelser vurderes som små.

Statens rettigheter i Norddalen/Katterat er forsøkt plottet, området geologisk kartlagt og prøvetatt systematisk for analyse. Mineraliseringene er gangfore- komster med blyglans på kalkspatganger og sulfidimpregnasjoner i suprakrustal- rester i et område dominert av prekambriske granitter og syenitter. Gangforekomstene er så smale og av så liten utstrekning at de ikke har noen økonomisk interesse. Sølvinnholdet i blyglansen er relativt lavt. Sulfidimpreg- nasjonene i suprakrustalene som er ganske utbredt har et meget lavt metall- innhold (Pb, Zn, Cu, Ni, Ag). Forekomstene rundt Katteratvatn har ingen øko- nomisk interesse.

Rapporten er en sammenstilling av tilgjengelige data om Mo og W-Mo forekomster mellom Flottorp og Ørsdalen. Det er spesielt lagt vekt på mineraliseringenes genese ut fra et prospekteringssynspunkt. I tillegg omfatter rapporten beskrivelse av Mo-forekomstene Ovedal (Sirdal), Haughom-området (Sirdal), Gursli (Lund), Konnstali og Djupetjørni (Flekkefjord) og fahlbåndsoner i Rusdal (Flekkefjord). Konklusjoner er at det er et fornuftig utgangspunkt å legge opp prospektering ut fra at Mo og W-Mo-mineraliseringer er sedimentært dannet. USB vil ikke fortsette undersøkelsene i regionen i og med at statens rettigheter er håndgitt et bergverksselskap.

Rapporten er skrevet etter en kort befaring i feltet. Litteratur og data om feltet er sammenstilt, og et geologisk kart over området etter E. Sæther er gjengitt. Ni-mineraliseringer er knyttet til metagabbro/amfibolitt kropper i Bamble formasjonens gneiser. Den betydeligste mineraliseringen er Høgåsen hvor det har vært en del gruveaktivitet. Forekomsten er såpass liten, utgående ca. 100 m og mektighet mindre enn 2 m, at den ikke er økonomisk utnyttbar. Mineraliseringen har både massivmalm og impregnasjonsmalm. I ren sulfidfase har forekomsten ca. 5% Ni og ca 1% Cu. Forekomsten har lavt innhold av Pt-metaller og Co. Statens 11 rettigheter i området vil derfor falle i det fri.

Zn-Cu-Pb-mineraliseringer i et 9 km² stort område ved Skåleseter i Lierne kommune er undersøkt. Sulfidene opptrer i paralelle lag og på sprekkefyllinger i en karbonatsone innenfor Sevedekkets bergarter. En teori for dannelsen er framsatt etter geologisk kartlegging og laboratoriearbeid. Mineraliseringene er antatt å være syngenetisk ekshalativ sedimentære, og senere noe mobilisert under diagenese og metamorfose. Mektigheten og utstrekningen av de mineraliserte sonene er i forhold til gehaltenen for små til at de er økonomisk interessante i dag.

Undersøkelsene hadde utgangspunkt i en mulig totalutnyttelse av kontaktmetamorf alunskifer med Zn-mineraliserte skarnlinser for å utvinne U-, Mo-, V- og Zn-innholdet. Det er påvist store tykkelser av oppdomet aktiv alunskifer i den vestlige delen av Elsjøfeltet; f.eks. 56 m mektighet med 140 ppm U, 191 ppm Mo og 895 ppm V. Sinkmineraliseringene opptrer for spredt til å utgjøre noe økonomisk tilskudd til malmverdien. Sporelementinnholdet er for lavt til at en drift med utluting av bergartene kan være økonomisk idag. Det er utført 404 m kjerneboring, en omfattende prøvetaking, radiometriske målinger, radonmålinger, jordprøvetaking og geologisk kartlegging.

Somrene 1979 og 1980 ble det utført geokjemisk jordprøvetaking i et ca. 3 km2 stort område ved Geitvann blysjerp. Undersøkelsen førte til sterke kobber-bly- sink-anomalier ved alle de kjente skjerpene i området, men det framkom ikke indikajsoner på ukjente mineraliseringer.

Formålet med undersøkelsen var å oppklare genesen av de forskjellige typer mineraliseringer på Altaneset. Innenfor Altanesområdet er mineraliseringer og gabbro intrusiver, der danner sidebjergart til et flertal af mineraliseringerne, blevet undersøgt. Mineraliseringerne forekommer overvejende i mindre centimeter- til meterstore calcit og/eller kvartsudfyldte sprækker, som er mineraliseret med Cu/Fe-sulfider og Fe-oxider. Den største mineraliserede sprække har et udgående på 40 X 20 meter. Udover sprække-minerlaiseringer er der en massiv Fe-Ti-mineralisering i en mindre gabbro-intrusiv og desuden Cu-mineraliseret breccizoner og jaspisgange i en dolomitzone. Gabbro intruderer ofte konkordant med sidestenen. Tre af dem er undersøgt nærmere og beskrevet i denne rapport. Det konkluderes at, i alle tilfælde en af dem er oprindeligt intruderet som en sill.