KJEMISK ANALYSE

Grønnlifjellet: I felt opptrer flere kvartsblotninger i et tildels sterkt overdekket terreng. Kvartsblotningene ligger som rygger tilnærmet på linje N 280g. En rekke forurensninger opptrer i kvartsen. Det er nødvendig med en avrøsking mot øst for å undersøke om det er sammenheng mellom kvartslinsene. Storåsen: Flere linser ligger her nedover ei li. Hvorvidt det er sammenheng mellom linsene vites ikke. Blotningene ligger i samme strøkretning. Gangens bredde, 1-2 m, er for smal til å kunne drives. Mot sjøen ligger en større kvartsblotning. Kvartsen her har tidligere vært i drift. Linsen kan i dagen følges ca. 50 m. Maksimal bredde er ca. 12 m. Ca. 1200 tonn kvarts pr. m. avsenkning. Analyseresultater; SiO2 99.73%, Fe2O3 0.05%, Al2O3 0.03%. Kvartslinsen er av en slik størrelse at avdekking av forekomsten anbefales. Rotvold: Kvartsklumpene ligger ca. 2 km fra bilvei. Klumpene sees flere steder i terrenget. Størrelsen varierer fra noen dm til 2-3 m i kvadrat. Denne typen hydrotermalkvarts må betegnes helt uten verdi.

På grunn av mye overdekke, kunne kalken bare bli prøvetatt i en kolle, der det var mulig å prøveta et profil noe på tvers av kalkens strøkretning. Det var umulig å uttale seg noe om feltets homogenitet. Det ble ialt tatt 13 prøver i feltet som alle er analysert på uløst, MgO, CaO og S. Det er svært lite silikater og svovel i kalken. Kalkinnholdet er svært uniformt. Da feltet ikke virker sterkt overdekket, anbefales det at det blir lagt 3 røsker tilnærmet loddrett på strøket. Sannsynlig mengde kalk i det undersøkte området er ca. 600.000 tonn, men kalkfeltet strekker seg sikkert langt utenom det undersøkte området.

Hensikten med diamantboringen var en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Kvartsbreksjen er omlag 7 km lang, og med tverrmål fra 6 til 10 m i nord til omlag 100 m i syd. Kvartsen er gjennomgående sterkt oppsprukket, ofte sterkt mylonittisert og porøs. Resultater fra boringene og kjemiske analyser; Konsentrasjonene av SiO2 og Al2O3 varierer relativt mye, men de korrelerer på en slik måte at et høyt SiO2-innhold som regel medfører et tilsvarende lavt Al2O3-innhold. Konsen- trasjonene av P2O5 må karakteriseres som meget gunstige. En serie flisighets- og sprøhetsmålinger av stuffer fra prøvebruddet viser at kvartsen er såpass god at den dekker de fleste krav som stilles til asfalt- tilslagsmateriale. Kvartsens farge er i høyeste grad positiv, da lyse veg- dekker forhåpentligvis vil bli mer og mer aktuelle. Å uttale seg om feltet etter bare denne ene serie lar seg ikke gjøre uten med systematisk prøve- taking.

Undersøkelse av malmførende impregnasjoner ved Øvre og Nedre Tessa. Førstnevnte, som ligger i kvartsitt, utgjøres av tynne parallelle bånd av pyritt,magnetkis og korn av kopperkis. Impregnasjonen ved Nedre Tessa ligger i grønnstein og må karakteriseres som fattig.

Formålet med arbeidet er å undersøke malmen og kartlegge størrelsen. Metoder som blir brukt, er geologisk kartlegging, magnetiske målinger, mikroskopering og bergartsanalysering. Forekomstens beliggenhet og tidligere produksjon og undersøklser blir omtalt. Forekomsten er knyttet til et gabbromassiv. Malmmineralene er ilmelitt, magnetitt, svovelkis og kooberkis. Malm -og gangnemineralogi blir nøye beskrevet etter mikroskopering. Konklusjon: Som det fremgår av anomalikartet har man i det nedre felt flere store ertsimpregnerte soner. Lignende soner kan man også vente å finne på den andre siden av Porsgrunn - Bolviken. Impregnasjonen er imidlertid forholdsvis fattig og kun lokale steder når den opp til brukbar malmkvalitet. Av denne grunn kan forekomsten ikke sies å ha noen reell økonomisk interesse. (RW -86)

Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Hald kalkfelt på Inderøya, 2/4-1968. Hald kalkfelt utgjør en del av en større kalkbenk. Det undersøkte området opptrer i en mindre ås fra 100m til 350 m nord for Hald gård. Kalkbenken har et strøk på 220-230g og et fall på 10-30g mot nordvest. En forkastning antas å dele åsen i to halvdeler slik at kalksteinen opptrer i vestre halvdel,mens den østre består av foldet grønnskifer. Det er tatt noen overflateprøver i profil loddrett fallretningen. Analyseresultatene viser at kalksteinen er god. Det anbefales diamantboringer nord for prøvebruddet, i alt 4 borhull med en samlet borlengde på omlag 100 m for å få sikrere verdier vedrørende homogenitet, mektighet og forkastningens retning under overdekket.

Etter oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det foretatt diamant- boringer i Hald kalkfelt på Inderøya i Nord-Trøndelag i tidsrommet 13/5- 25/5-1968. Hensikten med diamantboringene var en kvalitativ og kvantitativ bestemmelse av kalksteinen i området like nord for Hald gård. Det ble påsatt 5 borhull. Det ble foretatt kjemiske analyser på borkjernematerialet. Resultat: Observasjonene viser at kalkbenken har en uren, dolomittpreget liggsone med mektighet fra 6 m ved borhull I til 2-3 m ved borhull IV og V. Videre viser observasjoner at den dolomittpregete varieteten i hengsonen har en usammenhengende utstrekning i feltet, og at mektigheten varierer fra omlag 3 m til omlag 6 m. Kalksteinen forøvrig må karakteriseres som god. Anslagsvis volum for ren kalkstein er 210 000 m3. Anslagsvis volum for dolomittholdig kalkstein over liggsonen er 90 000 m3.

Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Kvelstad kalkfelt i Vuku 20/2-1968. Kvelstad kalkfelt ligger omlag 300 m rett syd for Kvelstad gård, som igjen ligger omlag 1 km vest for Vuku senter. Kalkbenken som forekomsten er en del av danner en steil skrent på 25-35 meters høyde. Det undersøkte området ligger fra 100 m vest til 100 m øst for et prøvebrudd. Det ble tatt en rekke over- flateprøver loddrett strøkretningen. Avstanden mellom hvert prøveprofil øst for prøvebruddet var 20 m. Fra analyseresultatene framgår det at kalksteinen er inhomogen. Det ser ut som om den reneste kalksteinen opptrer i fra sålenivå og opp til 15-20 m av dette. Hengbergarten vil forårsake brytningstekniske problemer. Antatt utgående er 4000 m2, ca. 11 000 tonn pr. m avsenkning.

Prøvetakingen er utført etter anmodning av direktør Sandvik, Orkla Grube A/B. Hensikten med prøvetakingen var å foreta en orienterende undersøkelse om blåkvartsen kan anvendes til ferrosilisium. Ytterøya blåkvartsforekomster omfatter to forekomster; Øvre forekomst og Nedre forekomst. Det ble tatt i alt 8 prøver, 6 fra Øvre forekomst og 2 fra Nedre forekomst. En mineralogisk undersøkelse viser at prøvene inneholder kvarts og magnetitt som hoved- komponenter. De kjemiske analysene viser at blåkvartsen er en meget ren kvarts-magnetitt- bergart. Sum SiO2 + Fe2O3 ligger i de fleste prøver mellom 97% og 98.5%. Al2O3-innholdet er svært lavt. P2O5-innholdet ligger over 0.01%. Etter de krav som stilles til kvarts for ferrosilisium, ligger P2O5-innholdet for høyt til at denne blåkvartsen skal kunne anvendes til ferrosilisium.