DRIKKEVANN

Grunnvann - ikke bare vann

GRÅSTEINEN
Grunnvann har helt opp til vår tid ofte blitt betraktet som noe magisk. Grunnvann er en viktig ressurs, ikke minst fordi det er bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevann og fordi kvalitet og mengde gjerne er stabil gjennom året. Men det naturlige innholdet av oppløste stoffer er ikke nødvendigvis helt uproblematisk når grunnvann benyttes som drikkevann. Denne utgaven av Gråsteinen ser på den kjemiske kvaliteten av grunnvann fra borebrønner i fjell i Norge, og de viktigste geokjemiske prosessene som frigjør stoffer til grunnvannet blir gjennomgått. Tidligere undersøkelser av grunnvannskvaliteten i borebrønner i fjell har vist at et uventet høyt antall brønner ikke tilfredstiller drikkevannsforskriftenes krav. Gjennom SPAGBIFF- undersøkelsen har drikkevann fra nærmere 2000 brønner over hele Sør-Norge blitt analysaert for en lang rekke uorganiske parametre. Brønnenes lokalitet er blitt knyttet til digitalt berggrunnskart, og gjennom statistisk behandling av dataene har de ulike bergartenes betydning for grunnvannskvaliteten blitt kartlagt. Grunnvann i granitter har jevnt over høyest innhold av problempara- metrene radon, fluorid og uran, men det er store variasjoner innenfor samme bergart. Grunnvannets oppholdstid, surhetsgrad og redokspotensiale har også stor betydning for konsentrasjonene av oppløste stoffer. Dataene tyder på at det ikke foregår noen forsuring av det dypere grunnvannet, og nitrat er heller ikke noe problem i grunnvann i fjell i Norge. Det er gitt en beskrivelse av de bruksmessige og helsemessige problemene som ulike grunnstoff kan medføre ved for høyt innhold i husholdningsvann. Samtidig gis det råd om hvordan drikkevann kan behandles.
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2000
Forfattere
Banks, David
Frengstad, Bjørn
Skrede, Aase K.
Krogh, Jan R.
Strand, Terje
Siewers, Ulrich
Lind, Bjørn
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms. Kvalitet av overflatevann.

NGU-RAPPORT
90.162
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1991
ISSN
0800-3416
Summary
Brukbarhet av overflatevann som forsyningskilde for drikkevann, fiskeoppdrett og sportsfiske er vurdert for 1060 prøver av overflatevann i Nordland og Troms. SFTs kvalitetsnormer for overflatevann er lagt til grunn. Vann- som drikkevann er jevnt over tilfredsstillende både i Nordland og Troms. Best kvalitet finner en i Troms og minst god på begge sider av Vestfjorden og på Hinnøy. Ingen prøver er underkjent på grunn av dårlig kvalitet. For fiske- oppdrett er kravene strengere enn for drikkevann, og varsomhet bør utvises ved valg av kilde. Dårligst kvalitet finner en ofte ved kysten og lokale variasjoner opptrer hyppig. Kvaliteten for sportsfiske er stort sett god. Som et produkt av undersøkelsen foreligger foruten oversikts-kvalitetskart også kart som viser forsuringsstatus i overflatevann for de to fylkene i form av kart over pH og alkalitet.
Forfattere
Nilsen, Rolf
Fylke
NORDLAND
TROMS
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Bruk av grunnvann i Norge

NGU-RAPPORT
96.082
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1996
ISSN
0800-3416
Summary
Befolkningsmønsteret i Norge basert på folketellingen i 1980 er digitalisert. Dette mønsteret har generelt ikke endret seg vesentlig de siste femten årene. Statistisk Sentralbyrå (SSB) definerer tettbygde strøk som områder med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter. I dag representerer disse byene og tettstedene cirka 73% av landets befolkning. Opplysninger om de ulike vannverkenes vannkvalitet er sammenholdt med størrelse og beliggenhet av byer og tettsteder som defineres som tettbygd strøk. Av de drøyt 3,1 millioner personer som per 1.januar 1994 bor i tettbygde strøk, forsynes cirka 86% (448 byer og tettsteder) fra vannverk basert på overflate- vann og cirka 6% (108 byer og tettsteder) fra vannverk basert på grunnvann. For cirka 8% (322 byer og tettsteder) er det ikke innhentet opplysninger. Av de 448 byene og tettstedene som i dag forsynes med overflatevann, tilbyr langt de fleste sine innbyggere vann av god kvalitet. 187 byer og tettsteder har imidlertid for dårlig vannkvalitet, noe som gjelder cirka 400 000 personer. Etter en gjennomgang av NGUs arkiver, anses det at 109 av disse byene og tettstedene, med tilsammen cirka 175 000 personer, kan ha muligheter for grunn- vannsforsyning. Av de 40 norske byene med mer enn 10 000 innbyggere, er det kun seks byer som har etablert vannforsyning basert på grunnvann (3,7% av de 40 byenes befolkning). Dette gjelder byene Lillehammer, Kongsberg, Hønefoss og Alta. Dette viser at grunnvann i det alt overveiende er benyttet til mindre vannforsyningsanlegg og enkeltanlegg. Tidligere undersøkelser har vist at i underkant av 13% av Norges befolkning har grunnvann som vannforsyningskilde. Andelen av befolkningen som forsynes med grunnvann og som samtidig bor i tettbygde strøk er kun 4,2% av landets befolk- ning. Dette betyr at av alle personer som bor i spredtbygde strøk, har rundt 30% grunnv
Forfattere
Morland, Geir
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

The comparative hydrochemistry of two granitic island aquifer: the isles of Scilly, U.K. and the Hvaler islands, Norway

NGU-RAPPORT
97.070
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1997
ISSN
0800-3416
Summary
A comparative study is presented of granitic groundwaters from the Hvaler islands, southeastern Norway (11 samples) and the Scilly islands, southwestern England (10 samples). The islands display similar bulk lithologies and land use, but differing glaciation and hence weathering histories. The groundwater of both groups bears a strong marine signature, although the Hvaler islands display less marine influence and a greater degree of water-rock interaction. The most interesting hydrochemical dissimilarities concern the health related trace elements Rn,U and F.
Forfattere
Banks, D.
Skarphagen, H.
Reimann, C.
Watkins, D.
Kommune
HVALER
Fylke
VIKEN
Tilgjengelig
NGU-biblioteket