FALLPRØVE

- Befaring kom i stand etter oppfordring fra disponent Ole Simonsen. - Det ble tatt 14 prøver til sprøhet og flisighetsundersøkelse. - En bør ved et moderne pukkverk fremskaffe et materiale av den bergarten som skulle tilfredstille betingelsene for tilslagsmateriale for veier med tung trafikk.

- Oppdraget gikk ut på en ingeniørgeologisk kartlegging av overføringstunellen Vindøla-Gråsjø. - Fjellet tunellen er drevet i består nesten utelukkende av granittisk gneis slik at en står nesten uten mulighet for å finne hvordan de petrografiske forhold influerer på driften. Dette kan bare gjøres etter at tunnelen er kartlagt i forskjellige bergarter. - Prøver er tatt for sprøhet og flisighetstest.

Bergarten ved Skipperneset, Kvannlia og Korsvikvatnet syd ble undersøkt spesielt for å kunne rangere områdene mot hverandre kvalitetsmessig med tanke på pukkproduksjon. Bergarten består av gabbro, og innsamlet prøvemateriale er undersøkt ved hjelp av tynnslipanalyse (mineralbestemmelse), sprøhet- og flisighet, abrasjonstest, bortbarhetsundersøkelse (Sievers J, Slitasjeverdi), differentialtermisk analyse (DTA) og punktlasttest. Ved Korsvikvatnet syd er det utført 22 mm kjerneboring (Pack-Sack) for påvisning av mektighet og vertikal kvalitetsforandring. Resultatene viser at fjellet ved Skipperneset og Korsvikvatnet er av normalt god kvalitet for vei- og betongformål, mens bergarten ved Kvannlia ikke anbefales brukt.

Forekomsten inneholder ca. 50 000 m3 sand og grus, som ved riktig justering av kornfordelingskurven kan benyttes til veiformål. Avsetningen domineres av gneis- og granittiske bergarter som etter sprøhet- og flisighetsanalyse viser seg å ligge i kvalitetsklasse 2-4, p.g.a.sine flisighetsverdier.

Etter henvendelse fra Bindal kommune undersøkte NGU i aug.-83 3 utvalgte gabbroforekomster med tanke på etablering av storskala pukk- produksjon. Forekomstene ligger ved Valvikheian, Saltbuvika (Vikestadvågen) og Aspvika. Alle forekomstene består av en middels-/finkornig gabbro. Laboratorieanalysene viser imidlertid at forekomsten ved Valvikheian har bedre kvalitet enn de to andre. Samtidig ligger de ytre forutsetninger for pukkverksdrift best til rette ved denne lokaliteten. Dersom Bindal kommune skal medvirke til etablering av pukkverk bør derfor dette skje i området Valvikheian. Reservene er store nok til drift i min. 20 år med et årsuttak i størrelses- orden 300.000 tonn.

På forespørsel fra Modalen kommune i Hordaland har NGU foretatt en under- søkelse av kommunens sand- og grusforekomster. Undersøkelsen bygger på kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med T.Nordahl-Olsens hovedfags- oppgave i det undersøkte området. Kornfordelingsanalyser og fallprøver som er benyttet er utført ved Statens Veglaboratorium. Det samme gjelder for vurderingene av materialenes anvendbarhet i vegoverbygninger. Ajour- føring av feltdata ble foretatt sommeren 1982. Helland-terrassen er den absolutt største forekomsten, ca. 8,5 mill.m3 med god kvalitet.

Rapporten bygger på de seneste nordiske forskningsarbeider innenfor området kvalitetsvurdering av steinmaterialer til veiformål og er skrevet på oppdrag fra prosjektet "Kvalitetsvurdering av steinmaterialer" under Veglaboratoriet. Innholdet konsentreres om fallhammermetoden og det norske klassifikasjonsdiagrammet. Både metode og diagram anbefales fortsatt brukt, men flere forslag til forandringer blir diskutert. Arbeidet er en oppfølging av NGU-rapport nr. 1633/12, og bygger på innholdet i et foredrag holdt på kurs om "Steinmaterialer" på Gol i november -82 (Nålsund 1982).

Etter oppdrag fra Plan- og Utbyggingssjefen i fylket gjennomførte NGU
sommeren 1984 en undersøkelse av potensielle uttaksjområder for
høykvalitets pukk i kommunene Sogndal og Leikanger.
4 av de mest intressante lokalitetene ble prøvetatt og analysert spesielt
med tanke på vegbyggingsmaterialer.
Rapporten konkluderer med at Hafslogranitten peker seg ut som den
kvalitativt beste av de undersøkte bergarter.

Rapporten redegjør for resultatene av en undersøkelse av potensielle uttaksområder for høykvaltetspukk i kommunene Gulen og Hyllestad i Sogn og Fjordane. Av de 3 - 4 mest intressante lokaliteter synes trondhjemittforekomsten i Hyllestad å ha best kvalitet, og rapporten konkluderer med at evt. uttak bør legges til Rinesøya/Sognneskollen.

Rapporten viser en sammenstilling av eksisterende data fra Hegra forekomsten, en israndavsetning 12 km øst for Stjørdal. Forslag til avbygningsplan og videre undersøkelser diskuteres.