ABRASJON

Etter oppdrag fra Plan- og Utbyggingssjefen i fylket gjennomførte NGU
sommeren 1984 en undersøkelse av potensielle uttaksjområder for
høykvalitets pukk i kommunene Sogndal og Leikanger.
4 av de mest intressante lokalitetene ble prøvetatt og analysert spesielt
med tanke på vegbyggingsmaterialer.
Rapporten konkluderer med at Hafslogranitten peker seg ut som den
kvalitativt beste av de undersøkte bergarter.

Rapporten redegjør for resultatene av en undersøkelse av potensielle uttaksområder for høykvaltetspukk i kommunene Gulen og Hyllestad i Sogn og Fjordane. Av de 3 - 4 mest intressante lokaliteter synes trondhjemittforekomsten i Hyllestad å ha best kvalitet, og rapporten konkluderer med at evt. uttak bør legges til Rinesøya/Sognneskollen.

Etter henvendelse fra A/S Mona Sand & Singel er det foretatt en detaljert undersøkelse av Torperåsen m.t.p. etablering av stasjonært pukkverk i området. Hovedbergartene er granittiske gneiser med innslag av metagabbro/diabas. Disse kan anvendes til de fleste byggetekniske formål. Gneisene bør imidlertid ikke anvendes i slitelag på veier mot ÅDT > 2000. Diabasen har lokalt et noe høyt innhold av kismineraler, men bergartens mekaniske egenskaper er meget gode. Det totale volum i undersøkelsesområdet er anslått til ca. 3.5 mill fm3.

Etter oppdrag fra Birger Olafsen er det foretatt befaring og prøvetaking av 3 potensielle uttaksområder for pukk i Snåsa. 2 av lokalitetene omfatter produksjon av knust stein til veiformål samt generelle bruksformål (Moasetra v/E6 og Strindmoen syd for Snåsavatnet), mens den tredje lokalitet, Jørstad Industriområde, er tenkt til uttak og produksjon av jordbrukskalk. Med visse reservasjoner kan de undersøkte bergarter benyttes til de respektive formål.

Etter oppdrag fra Alf Vennatrø & Sønn AS er det foretatt befaring og prøvetaking av råmaterialet i Lånke Pukkverk. Bergartene det drives på er en grålig metarhyolott, som er moderat til sterkt oppsprukket. Bergartene ligger i klasse 2 etter fallprøven, og abrasjonsverdien klassifiseres som "god" (0,49). Med unntak av slitelag på veger med ADT>6000 kan bergarten, forutsatt tilfrdsstillende sortering i.h.t. Vegnormalen, benyttets til alle vegformål. Den inneholder ikke reaktiv kis, og vurderes også som velegnet for betongformål.

Etter oppdrag fra Vegkontoret i Sør-Trøndelag er det foretatt en oversiktskartlegging og orienterende prøvetaking av potensielle uttaksområder for knust stein til veiformål på Frøya. Ialt er 12 lokaliteter undersøkt. Analysene viser at bergartene på Frøya generelt har god kvalitet, med både lave sprøhetstall og abrasjonsverdier.

I tilknytning til et annet oppdrag i Sogn og Fjordane ble det foretatt befaring og prøvetaking av 3 lokaliteter i Gloppen kommune. Resultatene er sammenstilt i denne rapporten.

Etter henvendelse fra fylkesgeologen i Troms ble det høsten 1985 foretatt en undersøkelse av potensielle uttaksområder for pukk i Målselv kommune. Den primære målsetting var å finne bergarter som tilfredsstilte kravene til vegbyggingsformål. I alt 8 lokaliteter er undersøkt, og 5 av disse har tilfredsstillende materialkvalitet. Sandbakken pukkverk (i drift pr. 1985) produserer pukk av en gabbro som har meget god kvalitet.

I regi av NGUs Finnmarksprogram er det utført undersøkelser av sand/ grus fra Hallonenåsen og avgangsslam fra A/S Sydvaranger i Sør-Varanger kommune med tanke på betongtilslag. Som ledd i omfattende kartlegging av pukkforekomster er det tatt en prøve fra pukkverket ved A/S Sydvaranger. Det er utført mørtelprøvestøpinger ved NOTEBY A/S i Trondheim og kornfordeling, sprøhet-/Flisighet- og abrasjonsundersøkelser ved NGU. Sand og grus fra Hallonenåsen har gode egenskaper som betongtilslag, men for lavt fillerinnhold m.h.p. magre betongblandinger. Ved å sette til avgangsslam fra A/S Sydvaranger blir det en marginal økning i både bearbeidbarhet og fasthet. Avgangsslammet egner seg godt som fillertilsetning i grove sandtyper. Undersøkelser av pukk fra A/S Sydvaranger, en mørk grå biotitt-hornblende gneis viste et mekanisk sterkt materiale som kan brukes til alle vegformål utenom dekker med mere enn 6000 ÅDT.

På oppdrag fra A. Hogseth har NGU undersøkt en pukkforekomst ved Aremoen i Sørum. Forekomsten er ikke avgrenset. Det er tatt prøver i 4 lokaliteter, og det er utført tynnslipanalyse og fallprøve på samtlige. På 2 prøver er det utført abrasjonsanalyse. Undersøkelsene viser at forekomsten består av gabbro som er svakt omvandlet og lett forvitret i overflata. Prøver fra uttak tilhørende Statens Vegvesen har god mekanisk styrke og kan uten videre brukes til samtlige vegformål utenom dekker med høy trafikkbelastning (>6000 ÅDT) Prøvene som er tatt i overflata utafor pukkverket har svakere mekanisk styrke, men kan allikevel brukes til de fleste vegformål utenom dekker med ÅDT >2000. Det er ikke undersøkt om materialer herfra kan brukes som betongtilslag.