BETONGPRØVESTØPING

Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Sogn og Fjordane har NGU foretatt løsmassekartlegging med oppfølgende sand- og grusundersøkelser i Strynsdalen, Stryn kommune. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging og prøvetaking etter tradisjonelle feltmetoder. Materialet er senere bearbeidet ved NGU. Betongprøvestøpingen er utført ved NTH. Viktige sand- og grusforekomster ble spesielt undersøkt m.h.p. mulige mengder og kvalitet. Forekomsten ved Øvreeide peker seg ut som den største, og den er egnet til høyverdige betong- og veiformål. Avsetningen ved Stauri er langt mindre og har ujevn kvalitet.

Sommeren 1982 ble det utført detaljundersøkelser på Bergsmoen/Samsmoen for Jevnaker kommune. Undersøkelsene ble utført for å kartlegge om løsmassene i området kunne anvendes til byggtekniske formål.
Det ble utført overflatekartlegging, registrering i massetak/åpne snitt, sjaktgraving med traktorgraver, sonderende og prøvehentende boringer og seismiske undersøkelser.
Hovedkonklusjonen for disse undersøkelser er at avsetningen for en stor del består av ensgradert sand. Mesteparten av massene er for finkornige og ensgraderte til å brukes til byggtekniske formål.
Enkelte områder fører grovere masser. Dette gjelder topplaget på øverste terrasse, et område ved fylkesgrensa, et ved lerduebanen, delvis også Musmyrhaugen og ved Bh 10. Bortsett fra den ugunstige kornfordelingen av massene og en prøve som viser høyt glimmerinnhold i grovsandfraksjonen, er kvaliteten på materialet god.

Etter henvendelser fra Vadsø Ferdigbetong, Finnmark Jordsalgskontor og fylkesgeologen i Finnmark har NGU gjennom sitt Finnmarksprogram foretatt oppfølgende undersøkelser av Storbakken, Vestre Jakobselv og Tomaselv i Vadsø kommune med tanke på uttak av sand og grus til betongproduksjon. Undersøkelsene består i sonderboringer på begge steder og prøvehentende boringer i Storbakken. I tillegg er det tatt prøver i massetaket ved Tomaselv. I Storbakken er det innafor et utmålt område mulig å ta ut omlag 25 000 m3 sand- og grusmasser i et 4-5 m mektig topplag. Ved Tomaselv er det innafor mengdeberegnet område mulig å ta ut omlag 30 000 m3 sand- og grusmasser. Prøvestøpinger av sand fra begger steder viser at kvaliteten av sandtypene ikke er helt tilfredstillende p.g.a for høyt finstoffinnhold. Det er nødvendig å sette til en grovere sandtype og/ eller grovt tilslag dersom kvaliteten skal forbedres.

Etter henvendelse fra Kautokeino kommune og Finnmark fylkeskommune har NGU, Finnmarksprogrammet foretatt detaljerte sand- og grusundersøkelser i 3 forekomster og enkle undersøkelser i 5 andre forekomster nær Kautokeino tettsted med tanke på uttak til veg- og betongformål. Hele strekningen fra Kautokeino til Masi langs Rv. 93 er befart og 2 forekomster i Masiområdet er supplerende undersøkt med tanke på sand- og grusuttak. Undersøkelsen er utført ved hjelp av seismiske målinger, Borros boremaskin og traktorgraver. Forekomstene ved Gironavarri, Økseidet, Avzze NV og Roavatjåkka peker seg ut som de mest intressante med tanke på sand- og grusuttak nær Kautokeino tettsted. Samtlige forekomster har masser som egner seg til vegformål. Forekomstene ved Gironvarri og Avzze NV har masser som egner seg til betongformål, mens sand og grus fra Økseidet og Roavatjåkka bør undersøkes nærmere. I Masiområdet er forekomstene Suoludievva og Ruogojavri undersøkt. Begge har sand og grus til vegformål, mens kun Ruogojavri er undersøkt og funnet å ha masser til betongformål. Det er aktuelt med videre sand- og grusundersøkelser i forekomstene ved Økseidet, Avzze NV, Roavatjåkka og Ruogojavri, mens Gironvarri, Avzze Ø og SV og Suoludievva kan undersøkes nærmere etter avtale.

Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune ble det i august 1984 foretatt sand- og grusundersøkelser av en forekomst ved Nyelv i Nesseby kommune med tanke på betongproduksjon. Undersøkelsen, som er lagt til et avgrenset område på østsida av elva, er utført ved hjelp av Brøyt X-graver og Borros boremaskin. Den øvre delen av forekomsten er undersøkt og inneholder omlag 10 m grusig sand og sand over finere sand og silt. Fra det 10 m mektige laget i toppen av forekomsten er det mulig å ta ut omlag 330 000 m3 masser, hovedsakelig sand. Prøvestøping av sandmateriale fra Statens Vegvesens tidligere uttak her viser at massene er mindre godt egnet som betongtilslag, særlig på grunn av for lavt finstoffinnhold (filler). Da prøvetatt sand forøvrig har lite finstoff er det ved eventuelle betongproduksjon nødvendig å tilsette dette. Det kan f.eks. skje fra nedknust stein eller fjell, Det er nødvendig med ytterligere undersøkelser for å kartlegge kvaliteten på sand bedre og for å finne ut om kunstig tilsetning av finstoff forbedrer tilslaget. Det er også nødvendig å kartlegge det totale volum sand og grus over grunnvann eller fjell.

I forbindelse med undersøkelse av muligheten for produksjon av betongplattformer i Ofotenregionen, ble NGU engasjert av Nordland fylkeskommune, Næringsavdelingen, for å vurdere volum og kvalitet for en del utvalgte sand- og grusforekomster. Undersøkelsene er utført ved hjelp av seismiske undersøkelser, sonderboringer med Borros borerigg og sjaktgravinger i terrasseskråninger. I Skamdalen, Beisfjord, er det mulig å ta ut 1.252 mill m3 sand og grus som tilfredsstiller kravene til høyfasthetsbetong. I Skjomdalen skiller Haugbakken seg ut som den beste forekomsten. Denne er volumberegnet til å inneholde 3.2 mill. m3 sand og grus med en kvalitet som tilfredsstiller kravet til høyfasthetsbetong. I Grunnfjordboten oppnår man tilfredstillende fastheter, men korngraderingen gjør massene lite interessante til høyfasthetsbetong. I Rombaksbotn har sand- og grusterrassene inne i dalen en korngradering lite egnet til betongformål. I Beisfjord og Rombaksbotn bør sand og grusforekomstene i sjøen undersøkes.

Hensikten med undersøkelsen har vært å undersøke nærmere m.h.p. både vei- og betongformål noen av de forekomstene med sortert sand og grus som er registrert i Grusregisteret etter anvisning fra kommunen. Det ble i denne omgang lagt vekt på å fremskaffe sikrere opplysninger om volum og materialsammensetning ved hjelp av hammerseismikk, vertikal elektrisk sondering og slagsonderboring. Sanden fra Peleandsmoen ved Tollåsen er vurdert som tilslag i betong ved prøvestøping og med godt resultat. Boring på Innernes (elvesletta) vis a vis Osbakk for vurdering av mulighetene til drikkevannsforsyning fra grunnvannet, ga lovende resultater. Rapporten inneholder forslag til videre detaljundersøkelser.

På oppdrag fra Finnmark fylkeskommune og Nesseby kommune er det i 1984 og 1985 utført sand- og grusundersøkelser ved Nyelv i Nesseby kommune spesielt med tanke på betongproduksjon. Undersøkelsene i 1984 er rapportert i NGU-rapport nr. 85.070. Oppfølgende undersøkelser i samme område i 1985 består i 2 sonderboringer med Pioner, seismiske undersøkelser og prøvetaking. Seismiske undersøkelser i 1985 bekrefter at det er mulig å ta ut over 300 000 m3 sand og grus i omlag 10 m mektighet til byggetekniske formål. Prøvestøpinger har vist at finstoff-fattig sand fra topplaget i forekomsten har gode egenskaper som betongtilslag dersom man setter til finstoff. Dette kan hentes fra dypere partier i forekomsten ved Nyelv, fra knust overgrus/stein i massetaket eller fra nedknust fjell utafor taket. Ved alle nevnte måter er det nødvendig med foredling (vasking, sortering, knusing). Finstoff kan også hentes fra andre forekomster i eller utafor Nesseby kommune, og avgangslam fra A/S Sydvaranger i Kirkenes er prøvd og egnet seg godt som finstoff-tilsetning.

I regi av NGUs Finnmarksprogram er det utført undersøkelser av sand/ grus fra Hallonenåsen og avgangsslam fra A/S Sydvaranger i Sør-Varanger kommune med tanke på betongtilslag. Som ledd i omfattende kartlegging av pukkforekomster er det tatt en prøve fra pukkverket ved A/S Sydvaranger. Det er utført mørtelprøvestøpinger ved NOTEBY A/S i Trondheim og kornfordeling, sprøhet-/Flisighet- og abrasjonsundersøkelser ved NGU. Sand og grus fra Hallonenåsen har gode egenskaper som betongtilslag, men for lavt fillerinnhold m.h.p. magre betongblandinger. Ved å sette til avgangsslam fra A/S Sydvaranger blir det en marginal økning i både bearbeidbarhet og fasthet. Avgangsslammet egner seg godt som fillertilsetning i grove sandtyper. Undersøkelser av pukk fra A/S Sydvaranger, en mørk grå biotitt-hornblende gneis viste et mekanisk sterkt materiale som kan brukes til alle vegformål utenom dekker med mere enn 6000 ÅDT.

NGU har gjennom sitt Finnmarksprogram utført omfattende sand- og grus-undersøkelser i 1984 (NGU-rapport 85.123) og oppfølgende undersøkelser i 1985. Siste års undersøkelser er utført ved hjelp av seismiske målinger, Borros boremaskin og traktorgraver. I laboratoriet er det utført kornfordelingsanalyser, mineraltellinger og mørtelprøvestøping. Forekomsten ved Økseidet har mer enn 300 000 m3 sand og grus i et større område øst for FV. 4. Ved riktig foredling av massene her egner de seg godt som betongtilslag. Ved Avzze NV er det som tidligere antatt mulig å ta ut nesten 100 000 m3 sand og grus til byggetekniske formål. Den sørligste delen av forekomsten ved Ruogojavri i Masi er avgrenset til å inneholde omlag 500 000 m3 sand og grus. Ut fra eldre betongprøvestøpinger og nye korngraderingskurver vil en forvente å få et godt betongtilslag herfra. Korngraderingskurver for sand og grus fra Roavatjåkka viser at det her er mulig å hente et godt betongtilslag. Mineraltellinger i sandfraksjonen på aktuelle sand- og grusforekomster i kommunen viser at det kun er forekomsten ved Ruogajavri som har så høyt innhold av fritt glimmer at det kan ha negativ betydning for betongegenskapene.