LEIRE

Marine leirer kan være et aktuelt råstoff i produksjonen av steinull. Produksjonsprosessen setter bestemte krav til leiras sammensetning (kornfordeling, mineralogi, kjemi). Industriutnyttelse setter forøvrig krav til tilgjengelighet, volum, uttaksmuligheter osv. Denne rapporten er basert på en forundersøkelse for å finne fram til aktuelle forekomster i området omkring Moss. Fire forekomstområder er tatt ut som aktuelle for nærmere undersøkelse.

I forbindelse med mulig utnyttelse av leire til steinullproduksjon i Larvik- området er lokaliteter prøvetatt og vurdert ved en forundersøkelse. Det er utført kornfordelingsanalyser, kjemiske analyser og mineralogiske analyser. Området ved Hedrum kirke innenfor Raet og ved Grøtting bør undersøkes nærmere.

Det gis en status over kvartærgeologisk kartlagte områder som omfattes av prosjektet "Kartlegging av kvikkleireområder 1981-87". Prosjektet omfatter 50 kartblad i M 1:50 000. Av disse er 37 kartblad rapportert. I M 1:20 000 er 36 kartblad kartlagt. I de to gjenværende år av prosjektperioden vil rapporteringen av de resterende 13 kartblad i M 1:50 000 bli fordelt med 7-8 kartblad i 1986 og 5-6 i 1987.

Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.

Mineralinnholdet i trønderske leirer er bestemt ved hjelp av røntgendiffraksjon (XRD). Hovedmineralene er kloritt, illitt/ muskovitt, kvarts, plagioklas og amfibol. I tillegg kan K-feltspat og kalkspat opptre. Små mengder sepiolitt og/eller palygorskitt er funnet i enkelte prøver.

Formålet med prosjektet var å finne leire innenfor Trøndelagsfylkene som kunne brukes til produksjon av keramikk. 25 lokaliteter ble prøvetatt. Det er tatt kornfordelingsanalyse av 36 prøver og dreieforsøk og prøvebrenning av 9. Resultatet av undersøkelsen ble at bare prøve nr.1 fra Flatås, Ørsjødal, ble funnet brukbar til fremstilling av keramikk.

Edmund Johansen fra Kunes i Lebesby fant i 1988 et hvitt leiraktig materiale i et delvis nedtappet vann på Laksefjordvidda. Materialet viste seg å være diatomitt. Nærmere undersøkelser med bl.a. prøvetaking av bunnsedimentet gjennom isen på en rekke vann i området viser at diatomeer er tilstede i alle de undersøkte vannene. Kun i det nedtappede vannet, som er en dødisgrop, har sedimentasjonsbetingelsene vært stillestående nok til at en ren diatomitt har blitt avsatt. Mengdene i dette vannet er altfor små til kommersiell drift.

Formål: Undersøkelsen ble utført for å finne leire med egenskaper som egner seg for bruk til tappeplugger i smelteovner, og eventuelt leire som egner seg til keramikk og modelleire. I alt 16 lokaliteter på og ved Fauskemyra ble prøvetatt ved bruk av skovelbor og spade. For å kartlegge variasjoner i samensetningen ble det tatt prøver fra forskjellige dyp. Det ble tatt i alt 33 prøver som ble analysert på kornfordel- ing, kjemisk sammensetning, glødetap og mineralsammensetning. For å teste svelleevnen er det i tillegg utført brenneforsøk på alle prøvene. Resultat: De fleste stedene hvor leira er undersøkt er den av en slik kvalitet at den synes å egne seg til bruk som tappeplugger i smelteovner. I området ved Liosen er leira mindre egnet på grunn av høyt kalkinnhold. På grunnlag av de utførte analysene er det vanskelig å trekke en sikker konklusjon med tanke på bruk til keramikk eller modelleire selv om Fauskeleiren til en viss grad har de samme karakteristika som keramisk leire fra Sandnes.

Bleikvassli Gruber ble den 25.september 1997 utsatt for setninger og vanninn- trenging. Dette resulterte i at gruva ble fylt med vann i løpet av en uke og at en 10 meter høy vannkraftsdam tilhørende Statkraft ble ødelagt. NTNU, NORSAR og NGU har fått i oppgave av Gjensidige Forsikring å vurdere årsakene til setningen i gruva, og spesielt muligheten for at et jordskjelv som er registrert i området kan ha utløst setningen. Denne rapporten utgjør NGU's bidrag til vurderingene. Det vil bli utarbeidet en felles konklusjon fra de tre institusjonene.