EROSJON

Nordre Orkdal i Orkland kommune inkluderer Orkanger by ved Orklas utløp i Orkdalsfjorden. I de senere år ble det utført kvartærgeologisk detaljkartlegging (1:20.000) i denne delen av
dalføret med fokus på arealer under marin grense (MG) som ved Orkanger er rundt 160 moh..
Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes
utbredelse i landskapet og deres dannelse samt informasjon om landformer og ulike lokale
fenomener. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som vedrører naturgrunnlaget. Blant
annet er kartene et viktig utgangspunkt for kartlegging av områder potensielt utsatte for skred,
da de viser de generelle egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og
tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle litt om hvor utsatt et område er for slike
hendelser. Området er tidligere kartlagt i målestokk 1: 50.000 (Orkanger 1521 I) men dette
kartet, som er gammelt, ble vurdert som grovt og av lav presisjon.
Det nye kartet, Nordre Orkdal (1:20.000), viser, som det gamle kartet, at de sentrale deler av
dalføret er dominert av elveavsetninger og at dalsidene for en stor del er dominert av hav- og
fjordavsetninger med lokale forekomster av breelvavsetninger. Det nye kartet avdekker flere
områder der fjell ligger i landoverflaten samt flere spor etter skred av forskjellig størrelse og
type. Dette gjelder både lokale utglidninger i løsmasser, kollaps av bratte fjellsider, og store
skred i marin leire der flere av disse kan ha involvert kvikkleire. Noen av disse skredene har
etterlatt seg tydelige groper og områder med skredmasser i dalbunnen. Enkelte av disse
skredene er kjente fra historiske skredhendelser. Andre mer diffuse spor etter skred synes å
involvere store deformasjoner av marine avsetninger langs dalsidene.
Både kart og inneværende rapport, som begge er tilgjengelige gjennom NGUs nettbaserte
karttjenester, kan brukes i arealplanlegging og forvaltning, og kan i tillegg danne grunnlag for
undervisning, forskning og arkeologiske arbeider

The Skagerrak Project is the first major task of the MGK-programme (MGK is the Norwegian acronomy for Marine geological mapping of Norwegian sea-floor areas) which is a joint effort of six governmental institutions involved in various aspects of marine work.

Det meste av Sanddøla-/Luruanleggets tunneler og bergrom er planlagt å ligge i grunnfjellsgneis. Eventuelle ingeniørgeologiske problemer forventes i første rekke å oppstå i forbindelse med Sanddølaforkastningen og da spesielt i Bergfoss- og Trangenområdet. Ut ifra stabilitets- og erosjonsforhold vurderes en regulering av Laksjøen alene å være beste alternativ for etablering av hovedmagasin i Lierne. Når det gjelder fare for ras og/eller erosjon ved Laksjøen, er det spesielt pekt på områdene ved Djupvasselva, Ånesselva, Ørvika og Botnan. Ånesselva er eneste lokalitet hvor ras/erosjon forventes å kunne berøre et relativt stort område innenfor nåværende strandlinje. Uten erosjonssikring vil elveerosjon oppstå i partier ved utløpet av de største elvene (Botnelva, Djupvasselva, Ørvika). Masser som kan gi opphav til sandflukt er registrert i det grunne sjøområdet ved Botnan. I de første driftsårene vil erosjon og eventuelle ras føre til synbar blakking av vannet og fra Laksjøen. Den planlagte reguleringen av Laksjøen vil påvirke grunnvannsforholdene ved Nessebukta, Ånessvika og Ørvika. Reguleringen av Otersjøen, Skjelbreivatn og Mellomvatn medfører i første rekke erosjonsfare ved Ågårdselvas utløp. En alternativ overføringstunnel direkte fra Laksjøen til Otersjøen anses gunstig både med hensyn til erosjonsforhold og tilslammingsproblemer. Etablering av magasiner i Lurudalen og ved Leirsjøen ventes ikke å gi problemer i form av utrasinger, erosjon eller endringer i grunnvannsstand. Det er påvist masser for bygging av fyllingsdammer i Lurudalen og ved Leirsjøen i nær tilknytning til dambyggingsområdene. I området Grong - Formofoss - Tangen vil reguleringen påvirke grunnvannsstanden i lavtliggende elvenære områder langs Sanddøla/Luru. Økt vintervassføring i Namsen som følge av vassdragsreguleringen i Sanddøla/Luru, vil ikke gi betydelige endringer i erosjonsforholdene på strekninge

På oppdrag fra Trondheim kommune, Teknisk avdleing, har NGU utført en refleksjonsseismisk undersøkelse i østlig del av Trondheim havneområde. Formålet med undersøkelsen er å bidra til klargjøring av årsak og skade- omfang i forbindelse med skredaktivitet i Ladhammeren den 25.04.90. Skredet, som vurderes å være et retrogressivt flyteskred i de øvre sand- massene, synes ikke å ha påvirket underliggende leiravsetninger. Utløsende årsak antas å være rystelser fra sprengningsarbeider i Ladehammeren. Skredets omfang nær land kan være betinget av svært lav lav-vannstand. Det er utviklet markerte raviner i sjøbunnen utenfor Nyhavna. Videre utfyllingsarbeider i strandsonen bør innstilles. Det anbefales å opprette et overvåkingsprogram for hele sjøbunnsområdet langs Trondheim havn.

Rapporten omhandler NGUs 5 (av i alt ca. 30) forslag til informasjonsplakater for en natur- og kultursti i Hegstadmarka like øst for Stiklestad.
Arbeidstitlene er:
A: Gammel fjordbunn. Landhevning (hovedplakat)
B: Kilde (oppkomme). Grunnvann i jord
C. Bjønndalen. Ravine/bekkedal
D: Verdalsraset i 1893
E: Strandlinjer
Målgrupper er både turisme/reiseliv (via Stiklestad Nasjonale Kulturhus og skoler/undervisning. Dette er tillagt vekt ved utforminga av plakatenes illustrasjoner og tekster.

Verdal kommune arrangerte i 1993 en omfattende markering av 100-års minnet
for Verdalsraset, Norges største kjente kvikkleireskred, der 116 mennesker
omkom i 1893. Minnemarkeringene var i første rekke fokusert på den ufattelige
tragedien, redningsarbeidet, ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene.
Likevel var geologi, geoteknikk og årsaksforhold relativt sentrale tema, både
i TV, radio, aviser, bygdebok, minneutstilling og foredrag.
Denne rapporten omfatter en kort oversikt over NGUs totale engasjement i 100-
årsmarkeringene, samt lay-out skisser, plakattekster og NGU-produserte illu-
strasjoner til en geofaglig seksjon i den store minneutstillingen "Verdalsraset
100 år" i Stiklestad Nasjonale Kulturhus.
Utstillingen vil også være åpen i 1994.

Det gis først, ut fra NGUs kartlegging, en generell oversikt over geologien med berggrunn, isbevegelser, israndtrinn og alder, landhevning, sedimenter, erosjon og landskapsformer. Ekskursjonen er lagt opp som en lang dagstur (ca. 12 timer) fra Trondheim, og det gis en kort omtale av lokaliteter: Vikhamar/Midtsanden, Hoklingen/Movatnet, Alstadhaug kirke, Buran, Sundby, Lysthaugen minnestøtte, Tromsdalen, Stene, (Vuku), Granfossen, Hærfossen, Grunnholo, Vuku, Leirådal, Leksdalsvatn, Stikle- stad Kulturhus, Verdalsraset 1893. Ekskursjonsguiden er bl.a. tenkt brukt i fag 21561/63 Ingeniørgeologi løsmasser videregående kurs, NTH og ved ekskursjonen for Sogn og Fjordane distriktshøg- skule våre 1994.

NGU har gjennom et samarbeidsprosjekt med NVE og Troms Fylkeskommune foretattgeologiske undersøkelser langs Målselvvassdraget for å skaffe til veie data somskal danne grunnlaget for oppfølgende geotekniske undersøkelser ogskredfarevurderinger. Basert på de geologiske undersøkelsene er det foreslåtten prioritering av områder for videre undersøkelser. Feltarbeidet bestod i enkvalitetskontroll og oppdatering av eksisterende geologiske kart, kartleggingav aktiv erosjon og spor etter tidligere skred samt geologiske undersøkelserved bruk av boringer, georadar og sedimentblotninger.Prioritering for videre undersøkelser i Målselvdalføret er foretatt på basis aven serie geologiske kriterier. Undersøkelsene viser at en kombinasjon avgeologiske parametre er viktige i forbindelse med vurdering av skredfare iutsatte områder. I denne sammenheng er det viktig gjennom detaljerteundersøkelser å kunne skille ut forskjellige typer erosjonsprosesser og knyttedem til skredhendelser, relieff, avsetningstyper og deres romlige oppbygging.3D data om oppbygging av løsmassene i leirterreng vil i tillegg til å giindikasjon om faregrad og poretrykksforhold også være av uvurderlig betydningfor vurdering av sikringstiltak. Dette vil for eksempel være viktig iforbindelse med tiltak for å redusere poreovertrykk (punktering av sedimentpakker med høyt poretrykk).Prosjektets innhold og faglige konklusjoner bør evalueres i samråd medgeoteknisk ekspertise, og det foreslås at dette gjøres i samarbeid med NorgesGeotekniske Institutt (NGI) og NVE. Rapporten vil sammen mde det digitalegrunnlagsmaterialet utgjøre et fundament for videre oppfølging i form avgeotekniske undersøkelser og detaljering av faresoner og risikoklassifikasjon.Dette bør gjøres i tett samarbeid med NGI og NVE.