NATURSTEIN

Samfunnet har et økende behov for mineralressurser, både ved utbygging av infrastruktur og ved overgangen til et grønnere samfunn. Vi trenger et faktabasert kunnskapsgrunnlag for å sikre en god og bærekraftig forvaltning av geologiske ressurser. Rapporten belyser ressurssituasjonen for grus og pukk i Trøndelag. Den viser hvor byggeråstoffene er produsert, hvor de er transportert og hva de er brukt til. Miljøkostnader ved transport og levetid for massetak er også beregnet og framstilt. Rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF).

Rapporten gir en oversikt over geologiske undersøkelser av byggeråstoffene sand, grus, pukk
og naturstein i Vestfold og Telemark fylke, basert på et flerårig samarbeid med Buskerud,
Telemark og Vestfold fylkeskommuner, ved Regiongeologen.
I NGUs grus- og pukkdatabase er det for Vestfold og Telemark registrert 674 sand- og
gruslokaliteter. En av disse er vurdert som forekomst med nasjonal betydning, og fire med
regional betydning. For pukk er det seks forekomster med nasjonal betydning og 14 med
regional. Det er samlet inn 181 pukkprøver for materialteknisk analyse, som videre er brukt for å
lage et prognosekart for bergartskvalitet.
Vestfold og Telemark har lange tradisjoner innen produksjon av naturstein, spesielt med larvikittnatursteinressursene, som er unike i verden og brukes internasjonalt. Over mange år er 60
natursteinforekomster kartlagt og karakterisert på regionalt nivå, og resultatene er publisert i
flere rapporter, bøker og vitenskapelige artikler. Bærekraftig utnyttelse av natursteinressursene
og reduksjon av avfall har fått økt fokus i de siste årene.
NGUs karttjenester og databaser for byggeråstoffer og naturstein i Vestfold og Telemark blir
fortløpende oppdatert, og er tilgjengelige gjennom flere plattformer. Sammen med
Regiongeologens undersøkelser og strategisk arbeid danner dette grunnlaget for en langsiktig
ressursforvaltning som støtter kommunal areal- og materialplanlegging, tilrettelegger for
fremtidig ressurstilgang, og innfrir bærekraftsmålene.
Hvert år er det behov for store mengder byggeråstoffer i Vestfold og Telemark. For å sikre
fremtidig forsyning anbefaler NGU at dokumenterte forekomster sikres for fremtidig uttak.

Etter ønske fra Joma Næringspark har ikke-metalliske mineralske ressurser blitt undersøkt i Røyrvik kommune. Undersøkelsene omfatter naturstein, kalk, kvartsitt, talk og grafitt. De tre sistnevnte ressurstyper er av såpass lav kvalitet/kvantitet at videre undersøkelser ikke anbefales, mens det er anbefalt oppfølgende undersøkelser av enkelte objekter på naturstein og kalk.

Rapporten omhandler muligigheten for skiferdrift i Veggli, Rollag kommune, på grunnlag av geologisk kartlegging.

Kartleggingen i forbindelse med Kongsberg-Modum-prosjektet har avdekket at det finnes et godt potensial for murestein i området sør Prestfoss. Bergartene som er aktuelle består av båndede lyse og mørke gneisser/skifre som representerer omdannede vulkanske bergarter. Bergartene er sterkt forskifrede og veksler typiske på noen cm til noen dm skala. Det er glimmerinnholdet i skifrene som gjør at de spalter opp langs bestemte plan.
De potensielle muresteinsforekomstene finnes langs veien sørover mot Eikjesetra over en lengde på minst 3 km og kjennetegnes ved en utpreget planskifrighet og bånding mellom lyse og mørke lag. De har et steilt fall som ikke er helt ideelt, fordi dybden på et steinbrudd da øker raskt, men dette oppveies dels av utholdenhet langs strøket.
På gården Nordre Langerud finnes de samme bergartene som langs Eikjeseterveien, men de er forskifret og deformert. Det er dels tett folding eg en utpreget lineasjon i enkelte soner. Det er også lag av øyegneiss i vulkanittene som danner svært elongerte og store blokker på grunn av en velutviklet lineasjon. Det er ingen muresteinsproduksjon i denne del av regionen i dag, og det bør være et stort lokalt marked for denne type stein (hyttefelt, veiutbygging osv.)

Det er gjort en befaring av noen få kjente og noen steinuttak av kleberstein og kvernstein som er blitt kjent gjennom lokale historiske skrifter. Hensikten var å se på bergartene som er brukt og metodene for bryting. Informasjonen er forenklet sammenstilt for å kunne få dem registrert i NGUs nasjonale database for steinuttak. Ingen av de besøkte lokalitetene er interessante historisk eller arkeologisk, og har ingen interesse for utnyttelse i dag. Den eneste lokaliteten som kanskje kan vurderes for utnyttelse er ultramafitten i Lavik som kanskje en gang kan være aktuell som slaggdanner.

Rapporten gir en revurdering av potensialet for skifer og murestein på gården Helgesplass i Rollag kommune. Grunnen til denne nye vurderingen er at fylkesvei 40 nå blir lagt om og går tvers gjennom eiendommen Helgesplass. Grunneier søker om erstatning for tapte verdier av skifer og murestein i forbindelse med veiomleggingen. Ny kartlegging er gjort langs det nye veiprofilet. De nye skjæringene gir et ideelt snitt gjennom bergartene i området, noe som gjør at vurderingene av kvalitet på skifer og murestein blir vesentlig bedre enn ved tidligere kartlegging. Ved denne kartleggingen ble også potensial for murestein vurdert og tatt med i beregninger av mengde/volum.

Som en del av det NFR-støttede forskningsprosjektet ”Millstone – Kvernsteinslandskap i Norge”, har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Vågå kommmune, i første rekke Tolstadkvernberget ved Lalm. De enkelte bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS og LIDAR-data, og karakterisert på grunnlag av geologiske trekk, brytingsmetoder, morfologi og størrelse.
Tolstadkvernberget inneholder mange små og store kvernsteinsbrudd innenfor et 860 meter langt og 150-200 meter bredt område, alle drevet på granatglimmerskifer. De største bruddene ligger i nordvest, der driften foregikk i fast fjell. I sørøst ligger en rekke mindre kvernsteinbrudd som er drevet på flyttblokker i løsmasser. Basert på typologi og relativ kronologi av bruddgroper og skrottipper, kombinert med spor etter brytingsteknikkene, har vi skilt mellom tre driftsmåter: 1) direkte hogging av kvernstein fra fast fjell; 2) bryting av steinskiver fra fast fjell, med etterfølgende hogging av kvernstein fra steinskiven; og 3) hogging av kvernstein fra flyttblokker. I den eldste driften, som går tilbake til 1426 eller før, var direkte hogging og bryting av skiver teknikker som trolig ble benyttet om hverandre. Driften foregikk i en mengde små og mellomstore brudd, både i fast fjell og flyttblokker. Trolig ble det brukt fyrsetting for å åpne fastfjellsbruddene mot dypet. Senere – trolig i løpet av 1700-tallet – ble driften konsentrert i to større brudd, bl.a. Storgruva. Da skiftet teknikken til hovedsakelig sprengning av store steinskiver ved hjelp av krutt, og kvernsteinene ble hogd først etter at steinskivene var løsnet fra bruddveggen. Rapporten diskuterer overgangen mellom de ulike teknikkene i tid.
På grunnlag av en LIDAR-basert terrengmodell er det beregnet hvor mye berg som er tatt ut i bruddene i henholdsvis eldre og nyere tid, og det er gjort et estimat av antall kvernstein produsert. Rapporten beskriver også en mulig smie, stier og veifar med sannsynlig tilknytning til kvernsteinsbruddene.

Kvernsteinsbruddet på Nord-Talgje dekker til sammen et område på 20 600 m2. Bruddet er naturlig delt inn i fem felt merket fra A til E på grunn av topografiske forhold og ulike kulturminner og teknikker. I bruddet er det utelukkende tatt ut dreiekverner; hovedmengder er håndkverner med diameter mellom 46/47 cm og 56 cm men der er også flere uttak av vasskverner, der diameteren varierer mellom 58 og 120 cm. Tomter etter håndkverner finnes i alle delfeltene A-E, mens tomter etter vasskverner bare finnes i felt A og B, samt noen påbegynte emner i felt E. I tillegg er det registrert en rekke arkeologiske punkt som er målt inn som linjepunkt. I felt E er det påvist et veifar med delvis oppbygd mur som både kan ha vært i bruk i forhistorisk og i nyere tid. I bunn av veifaret er det registrert en oppbygging av stein, en mulig plattform for tilhogging og pålessing, og fra denne er det registrert en "mulig tillaget trapp" ned til felt B. To tufter ligger med kortveggen mot hverandre i området mellom veifaret og felt A og B, og nedenfor disse tuftene ligger det en skrottipp direkte på fjellet.