BYGGERÅSTOFFER

Samfunnet har et økende behov for mineralressurser, både ved utbygging av infrastruktur og ved overgangen til et grønnere samfunn. Vi trenger et faktabasert kunnskapsgrunnlag for å sikre en god og bærekraftig forvaltning av geologiske ressurser. Rapporten belyser ressurssituasjonen for grus og pukk i Trøndelag. Den viser hvor byggeråstoffene er produsert, hvor de er transportert og hva de er brukt til. Miljøkostnader ved transport og levetid for massetak er også beregnet og framstilt. Rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF).

Trøndelags geologi gir uante grønne muligheter
Kjære leser,du leser sannsynligvis dette forordet på en mobiltelefon, en bærbar PC eller et nettbrett. Visste du at skjermene,
batteriene og teknologien på disse digitale flatene krever metaller og mineraler som i dag klassifiseres som kritiske for det grønne skiftet?
Videre lurer du kanskje på hva det har å gjøre med geologien i Trøndelag?
Geologi utgjør det fysiske grunnlaget vi står, går, bygger og bor på. Bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling er
avhengig av geologiske ressurser. Samtidig utgjør geologien selve grunnlaget for vårt naturmangfold, og geologien er
avgjørende for livsgrunnlaget til både planter, dyr og mennesker. For trøndere er det for eksempel allmenn skolelærdom at
vi bokstavelig talt bor i et matfat, takket være vår geologi. Fylkesbefolkningen er også stolte bærere av en rik gruvehistorie.
Samtidig er vi oppvokst med respekten for geologi: Kvikkleireskredene i Verdal, Rissa og Kattmarka vil for alltid leve i manns minne.
Geologiske ressurser med stort potensiale
Teknologisk utvikling og overgangen fra fossile til fornybare energikilder, krever
mange ulike mineraler og metaller, og i store mengder.
Bygging av boliger, veier og annen infrastruktur krever byggeråstoffer som sand, grus og pukk.
Vi trenger tilgang til slike geologiske ressurser for å leve, bo, jobbe og utvikle nærings- og samfunnsliv.
Men hvor finner vi dem? Hvor skal vi lete? Hvilke konsekvenser vil gruvedrift, transport og annen
menneskelig aktivitet ha på vårt lokale naturmangfold? Hvordan hindrer vi at utvinning gir for store naturinngrep og hvordan tilrettelegger vi for mest mulig kortreist bruk?
Kort sagt: Kan Trøndelags geologi bidra til det grønne skiftet og danne grunnlaget for nye og mer bærekraftige verdikjeder?
Verdiskaping krever kunnskap
For å skape bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling, og for å redusere risiko, trenger vi geologisk kunnskap. Gjennom
“Trøndelagsprogrammet” har et tett samarbeid mellom Trøndelag fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse ført
til et stort geologisk kunnskapsløft for regionen.
VI har rett og slett kartlagt Trøndelags geologi!
Vi håper nye data og nye produkter og ikke minst det nye berggrunnskartet over Trøndelag, vil inspirere og hjelpe
privat industri, offentlig forvaltning, skoler, friluftsliv, og trøndere i alle aldre til å utforske mulighetene som ligger i Trøndelags geologi!
Geologisk arv.

I denne rapporten er pukkforekomsten ved Hanekleiva i Vestfold undersøkt med geologisk kartlegging, petrografisk analyse og prøving av mekaniske egenskaper.
Forekomsten består hovedsaklig av en lysgrå sandstein med mindre mengder av magmatiske bergarter i form av dolerittiske, syenittske og ryolittiske ganger. På grunn av dårlig blotningsgrad å det er vanskelig å estimere hvor mye disse gangbergarter utgjør av forekomsten, men det forventes at disse er små i volum og de opptrer såpass spredt at de overordnet sett ikke antas å ha noen negativ innflytelse på kvaliteten av pukken.
Sandsteinen er finkornet og består av kvarts, feltspat, epidot og kloritt. Mikroskopundersøkelser viser noen variasjon i sandsteinen i kornstørrelse og mineralogi, men generelt virker bergarten homogen og lite påvirket av deformasjon og tektonikk.

Norges Geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt fire mulige nye uttakssteder for byggeråstoff i Tønsberg kommune. Områdene er utvalgt av Buskerud, Telemark, Vestfold fylkeskommuner, v/Regiongeologen og arealplanavdelingen i Tønsberg kommune som en del av RPBA-avtalen i Vestfold.
Undersøkelsene viser at det er en del en variasjon mellom syenitter og monzonitter i kommunen. Rombeporfyr, som også opptrer i Tønsberg og har ofte meget høy kvalitet, ble ikke observert i de fire utpekte områdene.
Kartleggingen og analysene viser at bergartene i de fire områdene har generelt god kvalitet til pukk, og er egnet til ulike bruksformål, både til alle typer vegfundament og til vegdekker der det ikke stilles spesielt høye krav til kvaliteten.
Basert på foreliggende informasjon vurderer NGU at Taranrød Øst er best egnet som mulig masseuttak. I dette området er det allerede etablert drift på en bergart av god kvalitet og det er potensiale for å få ut store volum.

NGU har på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeidet denne rapporten som gir et kunnskapsgrunnlag
for mineralressurser samt anbefaling for videre arbeid i fylket. Kunnskapsgrunnlaget er basert på NGU sin informasjon
om mineralressurser og de geologiske forholdene i Møre og Romsdal.
Denne rapporten gir en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av og potensialer for metaller,
industrimineraler, naturstein, grus og pukk. Rapporten gir i tillegg oversikt over kunnskapsgrunnlaget for geologisk
mangfold og naturbasert næringsliv samt hva som i dag finnes av geologiske, geofysiske og geokjemiske data som er
viktig for å vurdere mulighetene for funn av nye mineralressurser samt som grunnlagsdata for utbygging av
infrastruktur, i oljeindustri, havbruk og turistnæring.
Møre og Romsdal har et mangelfullt kartlagt ressurspotensial. Moderne undersøkelser og karakterisering av kjente
ressursobjekter i regionalt perspektiv, med fokus på funn av nye forekomster, har i liten grad blitt gjennomført. Denne
rapporten gjennomgår kunnskapsbehovet for de ulike forekomsttypene og gir forslag til videre undersøkelser av disse.
Nedstrøms foredling representerer en vesentlig del av verdiskapningen basert på mineralske ressurser, det er flere
eksempler på dette i Møre og Romsdal med prosessering av kalkspatmarmor og olivin. På generell basis vil det også
være ønskelig å oppnå total utnyttelse av den bergmassen som tas ut, og som tidligere har blitt sett på som et problem
og avfall som må deponeres. Å finne nye bruksområder og markeder for disse massene vil derfor være til nytte både
for bedriften ved at man øker inntjeningspotensialet, men også for samfunnet ved at man reduserer behovet for arealer
som tas opp til deponi. En forutsetning er at ressursgrunnlaget er kartlagt og tilrettelagt i tilstrekkelig grad og at man
kan lage salgbare produkter.