MEKANISK STYRKE

Oppdraget har vært å bestemme løsmassenes kornfordeling, lagrekkefølge, mektighet og volum, samt å vurdere kvaliteten av og bruksområdene for massene.

På oppdrag for Norsk Stein A/S og Kon-Sul as er det utført en undersøkelse av forekomsten Berakvam i Suldal kommune. Norsk Stein A/S driver i dag et større pukkuttak innenfor deler av forekomsten. Formålet med oppdraget har vært å få undersøkt om berggrunnen i området nord for eksisterende uttak er egnet for pukkproduksjon, og om mulig få registrert variasjoner i berggrunnens mekaniske egenskaper. Innenfor det nye området dominerer en mørk mylonittisk gneis. I det eksisterende bruddområdet opptrer i tillegg granitt, gneisgranitt og biotittgneis. Både mineralinnhold og densitet kan brukes som hjelpemiddel for å skille mellom de granittiske bergartene (granitt og gneisgranitt) og den mylonittiske gneisen. Schmidt hammer målingene antyder at det er liten variasjon i de mekaniske egenskapene mellom de ulike bergartene og innbyrdes hver enkelt bergartstype som opptrer innenfor det nye området. Videre viser analyseresultatene at det er liten forskjell i de mekaniske og fysiske egenskapene for prøver tatt innenfor det nye området i forhold til prøver tatt innenfor det eksisterende bruddområdet. Bergartmateriale innenfor det nye undersøkelsesområdet kan anvendes til de fleste byggetekniske formål.

Ved undersøkelse av mekaniske egenskaper er det for enkelte områder utført prøvetakingen ved utsprengning i dagfjellsonen ned til ca. 0,5 meters dyp. For noen av de prøvetatte områdene har det i ettertid vist seg at prøvene er blitt tatt for grunt. Materialet har vært utsatt for "antatt overflatevitring" som har hatt negativ innvirkning på de mekaniske styrkeparametrene. Målet med dette prosjektet har vært å få en bedre forståelse av problemstillinger knyttet til prøvetaking i dagfjellsonen og for å utarbeide en ny metodikk for utsprengning av prøvemateriale for mekanisk testing. Punktlasttest utført på borekjerner viser en økende trend på punktlaststyrkeindeksen mot dypet. Økningen synes å flate ut og når en maksimalverdi ved ca. 3 meters dyp. Observasjoner av både marko- og mikrosprekker viser en konsentrasjon i de øverste meterne. Dette sammenfaller godt med de partier med redusert mekanisk styrke i dagfjellsonen. Når sprekketettheten avtar mot dypet og når en nedre bakgrunnsverdi ved 1-2 meters dyp. Det har ved tynnslipanalyse ikke vært mulig å påvise noen form for omvandling eller endring i omvandling, hverken mineralogisk eller langs korngrenser, med økende dyp. Prøver tatt i overflaten og som skal analyseres mht. mekaniske egenskaper må sprenges ut på dyp helst under 3 meter for å være representative for det undersøkte området.

Bruk av piggdekk har resultert i omfattende støvplage i flere norske storbyer. Det er derfor ønskelig at en større andel av bilparken går over til bruk av piggfrie dekk. Tradisjonelt har det vært benyttet bergarter med gode abrasive egenskaper for å tåle slitasjen ved bruk av piggdekk. Disse bergartene har i mange tilfeller lav poleringsmotstand som kan resultere i "glatte" vegdekker. Polished stone value (PSV) er en mekanisk metode som benyttes for å registere poleringsmotstanden som er en viktig faktor for bestemmelse av friksjonsegenskapene til vegdekket. I mellom-Europa er det ønskelig med vegdekker av høy friksjonsmotstand for å unngå at de blir "glatte". I Norden er dette stort sett et ukjent problem p.g.a. bruk av piggdekk i vintersesongen som "rubber opp" og gir tilslaget i toppdekket en ru overflate. I rapporten gis en oversikt over PSV metoden og de krav som stilles til metoden for en del europeiske land. Videre er det laget en sammenstilling over utførte PSV analyser på et utvalg norske bergartstyper sett i forhold til andre mekaniske egenskaper og i forhold til bergartenes mineralsammensetning. Bergarter med høye PSV-verdier er generelt karakterisert ved at de inneholder mineraler med ulik "hardhetsgrad".

I et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen - Nordland vegkontor (fylkeslaboratoriet i Bodø) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det blitt utført parallelle tester for de mekaniske testmetodene fallprøven, kulemøllemetoden og Los Angeles testen. I tillegg er det undersøkt hva slags innvirkning laboratorieknusingen har for de ulike testmetodene. (Forkortet)

I et samarbeidsprosjekt mellom Val Landbrukskole og Norges geologiske under- søkelse har NGU fått i oppdrag å kartlegge pukkforekomsten Val i Nærøy kommune, Nord-Trøndelag fylke. Berggrunnen i området domineres av ulike gneisvarianter. I Bruddområdene opptrer en biotittgneis, lokalt betegnet "blåstein", amfibolitt, en lys gneis og en muskovittførende mikroklingneis. Steinbruddet er i den senere tiden blitt utvidet slik at man har kommet inn i sonen med muskovittførende mikroklingneis som har "dårlig" mekanisk kvalitet. De mekaniske undersøkelsene viser at biotittgneisen har best slagmotstand, mens den lyse gneisen viser best abrasive egenskaper. Biotittgneisen dominerer i området og er mest representativ for steinkvaliteten Den dekker kravene som tilslag til asfalt på veger med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) <1500 kjøretøyer og for bruk til bære- og forsterkningslag. Alle bergartene er fullt ut egnet til betongformål. Det er skissert tre alternative forslag til videre drift av forekomsten der en prøver å unngå innblanding av den mekaniske "svake" muskovittførende mikroklingneisen.

I samarbeid med Rogaland fylkeskommune gjennomfører NGU en sammenstilling av berggrunnsgeologien innenfor "Egersundfeltet". Denne rapporten er en status- rapport for kartleggingen av anortositt i kystsonen og en ressursvurdering av bergartens pukkpotensiale. En kan skille mellom to varianter av anortositt; primær fiolettbrun anortositt og omdannet hvit anortositt. Omfattende opptreden med hvit anortositt er registrert langs fem sprekkesoner som alle har en nordøst-sørvestlig orienter- ring. Kartlegging av de hvite sonene vil fortsette og spesielt "Hellevik-sonen" er av interesse som ressurs både for framstilling av pukk og industrimineral. I gjennomsnitt viser analyser at den omdannete hvite anortositten har bedre mekaniske egenskaper enn den primære anortositten. Den hvite anortositten har en kvalitet som byggeråstoff som dekker et stort spekter av anvendelsesområder. Pukkpotensialet for anortositt i "Egersundfeltet" vil i første rekke være knyttet til den omdannete varianten, og som har en beliggenhet nær kysten. Lædre/Mong er et nytt kartlagt område ca. 8 km sørøst for Egersund med kystnær beliggenhet og mektige soner med omdannet hvit anortositt. Området betraktes som et interessant ressursområde for etablering av pukkuttak.

Fortrolig til 14.03.2002. I et samarbeidsprosjekt mellom Amrock JV AS og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har NGU fått i oppdrag å kartlegge pukkforekomsten Espevik i Tysvær kommune. Berggrunnen innenfor konsesjonsområdet består av ensartet og homogen granitt. De mekaniske egenskapene til bergarten er tilsvarende homogen og viser liten variasjon. Mekanisk er bergarten av middels god kvalitet. I forhold til krav til vegformål er knust materiale av denne bergarten egnet for vegdekker med lett trafikkbelastning og til bære- og forsterkningslag. Bergarten er fullt ut egnet som tilslag for betong.

Totalt 7 bergartsprøver er tatt innenfor kommunene Sveio (2), Kvinnherad (1), Tysnes (1). Fusa (1) og Masfjorden (2) i Hordaland fylke. Hensikten har vært å kvalitetsbedømme prøvene med tanke på eksport av pukk. SDamtlige prøver gir gode resultater på slagmotstandstestene (fallprøven og Los Angeles testen), men dårlige resultater for de abrasive testmetodene (abrasjonsmetoden og kulemølletesten). Prøvene er rangert i forhold til anvendelse til veg- og betongformål (byggerå- stoff). En av prøvene, Eikenes fra Kvinnherad kommune, er spesielt interessant for videre oppfølging.

I et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og fylkes- kommunene i Telemark, Buskerud og Vestfold har NGU fått i oppdrag å analysere og kvalitetsbedømme bergartsprøver fra Grenlandsområdet med tanke på anvendelse som byggeråstoff. Totalt 24 prøver er tatt innenfor kommunene Skien (20), Porgrunn (2) og Bamble (2) i Telemark fylke. De beste resultatene opptrer innenfor Oslo-feltets kambro-silur bergarter. Ut fra de materialtekniske egenskapene er 9 av lokalitetene interessante for videre oppfølging. 4 av disse lokalitetene har en kvalitet som dekker de strengeste krav til vegformål.