ANORTOSITT

Map explanation: NGU Report 2004.007

På grunnlag av regional berggrunnsgeologisk kartlegging og tilgjengelig
litteratur opp til 1977 blir det gitt en oversikt over berggrunnen i en del
av indre Sogn. Området hører med til "foldningsgrøften", og omfatter Jotun-
dekket (øverst) med dets såle av kataklastisk sterkt deformerte bergarter
(blastomylonitter), skiferavdelingen med overveiende fyllitt og underst et
underlag av grunnfjell.
Det blir antydet at det som tidligere er kalt for "Valdressparagmitt" i
virkeligheten er sterkt deformerte dekke-bergarter.
Jotundekket blir delt i to store enheter. I den undre opptrer gneiser,
syenitter, mangeritter, jotunitter, amfibolitter samt kvartsbergarter av
mulig metasedimentær opprinnelse. I den øvre enhet er det fortrinnsvis
gabbroide bergarter (basiske granulitter) og anorthosittiske bergarter med
endel ultramafitt. Det blir skissert enkelte faktorer som har betydning for
hvordan anorthosittene egner seg som aluminium-råstoff.

Anorthositt til aluminiumsproduksjon. Status pr. 1/6-1978.

Geologiske undersøkelser av anorthositt-forekomstene runt Mjølfjell i Hordaland.

Anorthositt til aluminiumsproduksjon. Status pr.1/2-1979.

En oversikt over Jotundekkets anorthositt-forekomster i Nord-Hordaland og Indre Sogn.

De tre forekomstene er små, med lengde opptil 5 km og største bredde opptil 500 m. Gjennomsnittlig plagioklasinnhold er henholdsvis ca. 70%, ca. 85% og ca. 90%. Plagioklassammensetningen er vanligvis mellom An45 og An60, og høyest i ikke-rekrystallisert plagioklas som vanligvis har An55-60. Innholdet av Al2O3 i de mest plagioklasrike prøvene er ca. 29%. Anortho- sittene har nå en mineralsammensetning som tilsvarer medium grad metamor- fose, med plagioklas, epidot, hornblende, biotitt og muskovitt som de van- ligste mineraler.

Arbeidets formål har vært å kartlegge Jotundekkets anorthosittiske bergarter for påvisning av forekomster av anortositt som kan egne seg som råstoff for Al-produksjon. I rapporten er samlet resultater av undersøkelsene utført av NGU og andre siden 1975. Arbeidet har medført omfattende feltundersøkelser, XRF-analyser for hoved- og sporelementer, og mikrosondeanalyser. Undersøkelsene har medført en nytolkning av tektonostratigrafien i de kaledonske dekkeområdene mellom Hardanger og Sogn. Jotundekkets anorthosittiske bergarter er skilt i 8 typer som sannsynligvis representerer minst 4 generasjoner av intrusjoner, som har gjennomgått granulittfacies metamorfose i en eller to faser og omfattende deformasjon, sannsynligvis i Sveconorvegisk tid.
Kaledonsk deformasjon er mest framtredende nær dekkesålen. Av anorthosittene er det særlig de grovkornete granulære som har økonomisk interesse siden de domineres av den mest basiske plagioklas og har lite mørke mineraler. Interessante forekomster er påvist ved Kinsedal, Luster, Kolarbotn i Aurland, Grodgjuvet, Såtebu og Kaldafjell i Voss og Hylland ved Gudvangen.
Syreløselig Al2O3 utgjør mellom 22 og 27 vekt% i alle forekomstene, hvorav de to sistnevnte er de største, hver med reserver på minst 100 mill. tonn.