ANORTOSITT

Denne bibliografien omfatter notater, rapporter og publikasjoner som omhandler: prospektering etter Al i norske anorthositter, geologiske forhold og nyere geologiske kart vedr. Jotundekkets anorthositter og resultater av arbeidet utenfor Norges geologiske undersøkelses Anorthositt-prosjekt. I den alminnelige bibliografien er tatt med opplysninger om forfatter, tittel, referanse, antall sider og bilag, gradering og distribuerende institusjon/person. I tillegg er det utarbeidet emneregister, stedsregister og forfatterregister.

Based on the investigations of anorthosite in the Voss and Aurland area in Western Norway ten years ago, NGU did a shorter mapping and sampling of selected areas for A/S Polymer within the large anorthosite massif between Gudvangen and Mjølfjell. Localities that is suitable for producing the raw material of an initial test production was evaluated. Various localities seem to be suitable for this purpose. Mining areas for a permanent production phase is also available, but more specific location can not be pinpointed until a more detailed supplemental investigation of the relevant areas is accomplished.

I samarbeid med Meland kommune og Regionrådet for Nordhordaland og Gulen, ble en hvit anortositt på Holsenøy undersøkt og prøvetatt med tanke på naturstein. Sage- og poleringstester ga et pent resultat, men kartlegging viste at bergarten er sterkt oppsprukket slik at blokk ved et eventuelt blokksteinsuttak blir for små til lønnsom drift. Det konkluderes med at flere lokaliteter av samme bergart innenfor anortosittkomplekset må undersøkes før en drar endelig konklusjon om bergartstypens brukbarhet til naturstein.

Etter oppdrag fra Gudvangen Stein A.S. har NGU utført detaljert geologisk kartlegging og prøvetaking av tunnelene i gruva i Jordalsnuten for å kunne planlegge den videre driften. Anortositten er inndelt i ulike kvaliteter etter grad av lyshet. Utvalgte partier av gruveområdet ble kjerneboret, totalt 200 m fordelt på 4 hull. De nye kjernene, samt kjerner fra 1972 er logget og beskrevet. Foto av alle prøver og borkjerner er vedlagt. Ved kjerneboringene er det påvist nye partier med god kvalitet, og det sanlede bilde av kartlegging, prøvetaking og boring viser at flere områder innen gruva ser ut til å ha partier med god kvalitet som kan egne seg for videre drift.

Området i og rundt konsesjonsområdet til Lysit AS ved Hellvik i Eigersund er kartlagt med henblikk på anortosittenes farge. Den vestlige delen består av lys anortositt, som har endel mindre partier med mørkere anortositter. Den østlige delen av feltet er en rød-rosa anortositt. Grensen mellom den lyse og rød-rosa tolkes som tilnærmet vertikal. Det ble boret 14 hull, der borkakset ble logget. Rapporten viser hvitheten i de forskjellige borhull. Det anbefales videre boringer lengst vest i konsesjonsområdet.

Målet med prosjektet har vært å beskrive egenskaper og vurdere bruksområder for restprodukter (her kalt Sican) fra A/S Polymers prosess for å fremstille aluminiumskjemikalier fra anortositt. Spesielt er det lagt vekt på å vurdere det som råstoff for pozzolan tilslag i betong og som filler. Aluminium og kalsium i anortositt mineralet går i løsning etter syrebehandling. Residuumet består av restene fra lakeprosessen av bergarten anortositt, der mesteparten av aluminium, kalsium og natrium ionene i mineralstrukturen fjernes Bergarten består i utgangspunktet av mineralene anortitt (90-95%) og mindre mengder andre silikatmineraler. Materialet får etter utluting en store spesifikke overflate og porøsitet. Spesifikk overflate er målt til 57 m²/g, noe som skyldes indre porerom i de utlutede mineralpartikler. Porestørrelsesfordel- ingsdiagrammer viser at 2/3 av porene er mindre enn 40 Ångstrøm. Ved magnet- separasjon av materialet enten før eller etter utlutingsprosessen kan hvitheten på materialet forbedres fra 81% til 93%. Et relativt omfattende testprogram for bruk av Sican i betong er utført av FBC/SINTEF og Institutt for betongkonstruksjoner på NTH. Resultatet er blant annet at Sican gir tilsvarende økning i fasthet som eksisterende silikatstøv, i tillegg reduserer den varmeutviklingen i betong de første døgnene.

Analysene er gjort på oppdrag fra Lysit AS. Finfraksjonen fra pukkverket er undersøkt med XRF-hovedelementanalyser og hvithetsmåling. XRF analyser viser at det er noe kvarts i prøven. Det er gjort et separasjonsforsøk med magnet- separator for å forbedre hvitheten på materialet. Beste oppnådde hvithet er 89%. Flere anvendelser kan være aktuelle for materialet, men dette krever markedsundersøkelser.

Regionale natursteinsundersøkelser ble utført i Rogaland anortosittkompleks med sikte på å karakteriserte og evaluere natursteinspotensialet i disse bergartene. Spesielt ble arbeidet konsentrert om forekomster av anortositt med fargespill (labradorisering). Rapporten konkluderer med at det finnes flere partier/bergartstyper som kan ha industriell interesse. I prioritert rekkefølge er dette: 1) Brunrød anortositt med fargespill i Egersund-Ogna massivet (Hellvikområdet), 2) gråblå anortositt/leuconitt med fargespill i Garsaknatt og Hidra intrusjonene (Drange, Navrestad, Hidra og Itland), 3) blåfiolett anortositt uten fargespill i Helleren massivet (Eikjeli) og 4) blåfiolett anortositt uten fargespill i Åna-Sira massivet (Sandheia). Det pekes på tilsammen 11 lokaliteter hvor mulighetene til å videreutvikle disse typene synes best. Videre gis vurdering av hvilke faktorer som er av stor betydning for brytning av disse bergartstypene, og det anbefales kon- krete tiltak som bør være vesentlig i videre arbeid med forekomstene.

Fortrolig til 2004. Etter oppdrag fra Borgestad Fabrikker A.S. har NGU utført geologisk kartlegging og prøvetaking av anortositt i Mjølfjell-området. Formålet med undersøkelsen var å påvise anortositt med riktig kvalitet nær eksisterende veg. Et avgrenset felt inne i Grodgjuvet 5 km NNV for Mjølfjell stasjon detaljert prøvetatt. De kjemiske analyser viser at anortositten her har den kvalitet som Borgestad ønsker, og prøveuttak i dette feltet anbefales. Med tanke på alternative uttakssteder ble også anortositten i de sørligste partier av Rjoanddalen befart og prøvetatt. Rjoandeggi på østsiden av dalen ser ut til å kunne egne seg for eventuelt uttak under jord, og den planlagte nye trase for NSB gjennom fjellet her vil skjære gjennom sannsynlig god anor- tositt. Mulige alternative uttakssteder i Nærøydalen og Bjørndalen lenger nord i massivet er også omtalt.

Etter oppdrag fra grunneier Morten Samskott ble en anortosittforekomst på hans eiendom nær Stalheimi, Voss kommune undersøkt med tanke på en eventuell utnyt- telse som naturstein. Den vestlige skyvegrensa for det store anortosittmassivet mellom Gudvangen og Mjølfjell krysser over eiendommen og anortositten inn mot grensa er omvandlet til en matt hvit marmorlignende variant. Denne anortositten er utseendemessig attraktiv som naturstein, men kartlegging viser at sonen er alt for oppsprukket for blokkuttak. Også den mere uomvandlete anortositten lengre østover fra skyvegrensa er vurdert. Her framviser anortositten utseendemessig inhomogenitet med tanke på vekslinger i farge og strukturer. En gjennomgående relativt høy oppspreknings- grad medfører at også dette anortosittområdet er lite egnet til blokkuttak.