MINERAL

Geologien i Hyllestadfeltet er kartlagt med henblikk på å avgrense kyanittførende partier av granatglimmerskiferen.

Mineralinnholdet i trønderske leirer er bestemt ved hjelp av røntgendiffraksjon (XRD). Hovedmineralene er kloritt, illitt/ muskovitt, kvarts, plagioklas og amfibol. I tillegg kan K-feltspat og kalkspat opptre. Små mengder sepiolitt og/eller palygorskitt er funnet i enkelte prøver.

254 bergartsprøver er utlutet i 6N saltsyre. Resultatet viser at løseligheten av silikatbergarter i prinsippet følger den almengyldige regel for løselighet av silikatmineraler som kan uttrykkes ved Sum mol ikkesilikatoksyder/mol SiO2 = R For R: < 1 Liten løselighet 1 - 2.4 Diskontinuitetsområdet > 2.4 Stor løselighet I diskontinuitetsområdet vil små forandringer i kjemiske sammensetninger forårsake store forandringer i løselighet. De oppgitte verdier må oppfattes som tilnærmet. Da silikatbergarter også inneholder en rekke lettløselige oksyder, hydroksyder og karbonater, vil disse komponenetene bidra til at løselighetskurven for bergarter med lave og mindre R-verdier er tilnærmet linjær.

Mineralinnholdet i 22 flomsedimenter fra Svalbard er bestemt ved røntgendiffraksjon (XRD)

Prosjektet tar sikte på å utgi et moderne geovitenskapelig atlas og databank til bruk ved prospektering for mineralressurser og i vurderingen av miljø- og geokjemiske problemstillinger innenfor et belte som strekker seg fra Vest- Norge til den østre grensen av Finland. Nord- og sydgrensene for prosjekt- området treffer kysten ved henholdsvis De syv Søstre og Stad. Forslaget inneholder ni delprosjekter: 1) Data. 2) Berggrunnsgeologi, 3) Kvartærgeologi, 4) Maringeologi, 5) Geofysikk, 6) Geokjemi, 7) Malm- provinser, 8) Industrimineraler og 9) Miljøgeologi. Totale kostnader er beregnet til ca. NOK 53.000.000 (1988 kroner). Forslaget antyder tidsrammen 1988-1993, men i og med at prosjektet startet først i 1989 og ettersom delprosjekt 7), 8) og 9) er avhengig av konklusjonene fra de andre delprosjektene, og disse igjen er innbyrdes avhengige av hverandre, vil en utvidelse til 1994 eller 1995 være ønskelig.

NGU har i løpet av årene 1958 til 1982 tatt prøver av bekkesedimenter fra store deler av området Kautokeino - Nordreisa. Prøvene ble innsamlet i forbindelse med leting etter de tradisjonelle sulfidforekomstene. I den senere tid har interessen for nye typer mineralske råstoffer økt. NGU har derfor oppdatert og reanalysert bekkesedimenter slik at prøver fra bl.a. området Kautokeino - Nordreisa i dag er analysert på 29 elementer. Ett av de mineralske råstoffene som det er vist interesse foe er beryllium. Denne rapporten omhandler resultatene av berylliumanalyser av 4945 prøver fra området. De fleste høye berylliumverdier ser ut til å ha en viss til- knytting til amfibolittiske bergarter.

Remote sensing technology applied to resource monitoring has been carried out in the Engjebø mountain. These tests combines laboratory measurement of the reflectivity, field measurements and spectral data collected with an airborne hyperspectral scanner. Even though the field measurement on the ground indicted that a spectral separation should be possible, the spectral analyses collected by an aircraft with 10m x 10m resolution, do not give any clear detection of the rock-types. This is mostly thought to be caused by the vegetation in the area.

På oppdrag for Norsk Stein A/S og Kon-Sul as er det utført en undersøkelse av forekomsten Berakvam i Suldal kommune. Norsk Stein A/S driver i dag et større pukkuttak innenfor deler av forekomsten. Formålet med oppdraget har vært å få undersøkt om berggrunnen i området nord for eksisterende uttak er egnet for pukkproduksjon, og om mulig få registrert variasjoner i berggrunnens mekaniske egenskaper. Innenfor det nye området dominerer en mørk mylonittisk gneis. I det eksisterende bruddområdet opptrer i tillegg granitt, gneisgranitt og biotittgneis. Både mineralinnhold og densitet kan brukes som hjelpemiddel for å skille mellom de granittiske bergartene (granitt og gneisgranitt) og den mylonittiske gneisen. Schmidt hammer målingene antyder at det er liten variasjon i de mekaniske egenskapene mellom de ulike bergartene og innbyrdes hver enkelt bergartstype som opptrer innenfor det nye området. Videre viser analyseresultatene at det er liten forskjell i de mekaniske og fysiske egenskapene for prøver tatt innenfor det nye området i forhold til prøver tatt innenfor det eksisterende bruddområdet. Bergartmateriale innenfor det nye undersøkelsesområdet kan anvendes til de fleste byggetekniske formål.

Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket. Undersøkte objekter ble utvalgt med bakgrunn i materiale fra tidligere arbeid og dagens etterspørsel i natursteinsmarkedet, samt ut fra forslag fra industrien. Disse omfattet lys skifer ved Svartnes, flere brudd antatt tilhørende samme skifersone i Reisadalen, og de ultramafiske forekomstene Grunnes, Rødberg, Lavika og Finnhaugen. For Svartnes-skiferen indikerer resultatene at den utnyttbare delen av forekomsten utgjør en begrenset ressurs og neppe kan drives som en selvstendig enhet. Den lyse spalteflaten er imidlertid etterspurt i markedet og det er mulig at denne skiferen kan drives som et supplement til en annen skiferdrift og gi et nyttig tilskudd til varespekteret. Forekomstene Holmbo, Sappen og Tjuvdalen i Reisadalen tilhører en skifersone vi anser å ha et forholdsvis stort potensiale. Ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet kan det være muligheter for lønnsom drift, spesielt for veinære deler av sonen. Den gode skiferkvaliteten kan nå opp i 9 m tykkelse, og total mektighet kan økes ytterligere dersom den marginale skiferkvaliteten kan utnyttes. Ingen av de befart ultramafiske forekomstene, forutenom Grunnes som er i produksjon, synes egnet for natursteinsdrift. Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men beliggenheten er ugunstig og blokkstørrelsen synes utilstrekkelig i forhold til forventet prisnivå på steinen.

Møtet var lagt i tilknytning til den 5. sesjon i ISA og den samlet ca. 50 deltakere som var inviterete eksperter, en rekke medlemmer av LTC, sekretariatet i ISA og delegater ved ISA. Hovedformålet med møtet var at pioneer investors og internasjonale eksperter skulle gi ISA et oppdatert bilde på den teknologiske utvikling innen produksjon av havbunnsnoduler og andre ressurser.