MILJØGEOLOGI

Proceedings of the International Symposium 'Geological mapping in the service of environmental planning' held in Trondheim, Norway, 6-9 May 1986.

Rapporten beskriver en del produkter og erfaringer som British Geological Survey (BGS) har innen miljøgeologi, land - sjø kart og pukkundersøkelser. BGS-rapportene innen miljøgeologi satser på meget enkle kart, fortrinnsvis med bare et tema, og på oppbygging av miljøgeolgiske kart på basis av disse. Flere av geologene ved BGS mener at man i land - sjø kart serien kunne med fordel ha valgt en enklere presentasjonsform. Innen pukkundersøkelser er det publisert bare en rapport og tendensen er mot regionale oversikter basert på eksisterende kunnskap om berggrunnsgeologi og pukkbrudd som blir utgitt som upubliserte rapporter. I tillegg hadde forfatteren en samtale med geologen som har ansvar for BGS-prosjekter på platinametaller som rapporteres her.

Det er utført refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking i Ørstafjorden. Undersøkelsens hovedformål er miljøgeologisk kartlegging av fjordsystemet m.h.t. forurensningstyper og -mengder. I denne rapporten blir resultatene av den seismiske undersøkelsen presentert, mens sedimentundersøkelsene blir behandlet i en egen rapport. Overflatesedimentene i fjorden består av marine/glasimarine leirer, bunnmorene, randmorene og sand fra dagens delta. Randmorenen er dannet under eller noe etter den regionale deglasiasjonen i området. Maksimal mektighet av kvartære avsetninger i fjorden er drøyt 160 ms. Fjordsedimentene er hovedsaklig knyttet til tre basseng. Prøvetakingen ble for stor del gjort i de to indre av disse bassengene.

I samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Møre og Romsdal er det gjort miljøgeokjemisk kartlegging av bunnsedimentene i Ørstafjorden. Konsentrasjonen av 30 elementer inklusivt Fe, Mn, Zn, Pb, Cr, V, Ag, P og S er bestmet i 16 overflateprøver og 4 sedimentkjerner inntil 28 cm dyp. Prøvene ble tatt med "Box-corer". Svovel er bestemt ved forbrenning og titrering, og de øvrige grunnstoffer ved atomemisjon (ICP) på 7N saltpetersyreuttrekk. Alle analyseresultater refererer til konsentrasjon i tørt materiale. I denne rapporten er resultatene presentert i tabeller, kart med konsentrasjons- profiler i fjordens lengderetning for overflateprøvene og konsentrasjons- profiler som funksjon av dyp i sedimentkjernene. Kartleggingen viser at Ørstafjorden ikke er vesentlig forurenset av tung- metaller sammenliknet med f.eks. deler av Trondeimsfjorden. Innholdet av fosfor er relativt høyt. Belastningsgraden av metaller i fjorden som funksjon av tid er ikke vurdert da ingen aldersbestemmelser er utført.

Det er foretatt en forsøkskartlegging av avfallsfyllinger og industri- tomter med deponert spesialavfall i Buskerud. Formålet har vært å utvikle en kartleggingsmetodikk som kan anbefales for denne typen kartlegginger. Rapporten redegjør for gjennomføringen av prosjektet og oppsummerer resultatene i form av antall påviste lokaliteter. Utbyttet av ulike informasjonskilder og registreringsmetoder blir drøftet. Med utgangspunkt i erfaringene fra forsøkskartleggingen anbefales en kartleggingsmetodikk basert på oppsøkende intervjuer og befaringer i lokalmiljøet. De påviste lokalitetene klassifiseres i 4 grupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak. I tillegg til foreliggende hovedrapport er det utarbeidet en delrappport over bilag. Denne inneholder rapporteringsskjemar og kart fra de enkelte kommunene og bedriftene som er oppsøkt i kartleggingen, samt en oversikt over eldre og nedlagt industri i Drammensområdet.

Det er foretatt forsøkskartlegging av avfallsfyllinger og industritomter med deponert spesialavfall i Buskerud. Formålet har vært å utvikle en kartleggingsmetodikk som kan anbefales for denne typen kartlegginger. Hovedrapporten fra kartleggingen redegjør for gjennomføringen av prosjektet og oppsummerer de viktigste resultatene. Utbyttet av ulike informasjons- kilder og registreringsmetoder blir drøftet, og det konkluderes med et anbefalt forslag til kartleggingsmetodikk. Foreliggende bilagsrapport inneholder rapporteringsskjemaer og kart fra de enkelte kommunene og bedriftene som er oppsøkt, samt en oversikt over eldre og nedlagt industri i Drammensområdet.

Prosjektet tar sikte på å utgi et moderne geovitenskapelig atlas og databank til bruk ved prospektering for mineralressurser og i vurderingen av miljø- og geokjemiske problemstillinger innenfor et belte som strekker seg fra Vest- Norge til den østre grensen av Finland. Nord- og sydgrensene for prosjekt- området treffer kysten ved henholdsvis De syv Søstre og Stad. Forslaget inneholder ni delprosjekter: 1) Data. 2) Berggrunnsgeologi, 3) Kvartærgeologi, 4) Maringeologi, 5) Geofysikk, 6) Geokjemi, 7) Malm- provinser, 8) Industrimineraler og 9) Miljøgeologi. Totale kostnader er beregnet til ca. NOK 53.000.000 (1988 kroner). Forslaget antyder tidsrammen 1988-1993, men i og med at prosjektet startet først i 1989 og ettersom delprosjekt 7), 8) og 9) er avhengig av konklusjonene fra de andre delprosjektene, og disse igjen er innbyrdes avhengige av hverandre, vil en utvidelse til 1994 eller 1995 være ønskelig.

Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vie og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.

Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.

Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunnsgeologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.