SVOVEL

Mineraliseringene i Laksvatn-området er hovedsakelig knyttet til Breksje- soner i Kaledonske sedimenter. Ertsmineralene er svovelkis, magnetkis, magne- titt og noe kopperkis. Mineraliseringene er så Cu-fattige at de har liten økonomisk interesse.

I samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Møre og Romsdal er det gjort miljøgeokjemisk kartlegging av bunnsedimentene i Ørstafjorden. Konsentrasjonen av 30 elementer inklusivt Fe, Mn, Zn, Pb, Cr, V, Ag, P og S er bestmet i 16 overflateprøver og 4 sedimentkjerner inntil 28 cm dyp. Prøvene ble tatt med "Box-corer". Svovel er bestemt ved forbrenning og titrering, og de øvrige grunnstoffer ved atomemisjon (ICP) på 7N saltpetersyreuttrekk. Alle analyseresultater refererer til konsentrasjon i tørt materiale. I denne rapporten er resultatene presentert i tabeller, kart med konsentrasjons- profiler i fjordens lengderetning for overflateprøvene og konsentrasjons- profiler som funksjon av dyp i sedimentkjernene. Kartleggingen viser at Ørstafjorden ikke er vesentlig forurenset av tung- metaller sammenliknet med f.eks. deler av Trondeimsfjorden. Innholdet av fosfor er relativt høyt. Belastningsgraden av metaller i fjorden som funksjon av tid er ikke vurdert da ingen aldersbestemmelser er utført.

Sammensetning av 5 svovelholdige mineralprodukter brukt av Kvithamarforskning- senter som svovelkilde ved frilandsforsøk er rapportert. Prøvematerialet består av svovelkis konsentrat fra Hjerkinn og Fosdalen gruver, Jernsulfat monohydrat fra Kronos-Titan, kommersielt tilgjengelig jernsulfat heptahydrat, Gips fra NORCEM og GYPROC og kommersielt tilgjengelig kiseritt. Prøvematerialet ble analysert for hoved og sporelementer med XRF og syreløs- lige bestandeler ved ICP. Det er kun svovelkiskonsentratene som har høye verdier av tungmetaller slik som As, Cu, Co, Zn og Pb. Gips prøvene viser høye konsentrasjoner av Sr. Man må være oppmerksom på at svovelkiskonsentratene kan tilføre jorda uønsket høye konstrasjoner av noen tungmetaller.

Forfatteren var sommeren 1994 engasjert av NGU for å gjøre et arbeid i Sunn- hordland i forbindelse med planlagt utgivelse av en publikasjon om Norges gullforekomster. Samtidig kunne Malmdatabasen gjøres ferdig for dette området. Rapporten beskriver resultatene av malmregistrering i Sunnhordland som om- fatter ca. 100 mineraliseringer. Disse er koordinatfestet og geologisk beskrevet. I tillegg er det gitt gruvehistoriske kommentarer av forekomstene og referanser. Resultatene fra denne rapport er innlagt i NGUs Malmdatabase. Rapporten gis av praktiske grunner ut i dansk språkform som den foreligger fra forfatter.