REFLEKSJONSSEISMIKK

De seismiske målingene på noen løsmasseterrasser og større avsetninger i Saltdal og Tysfjord kommuner har klarlagt en del lydhastigheter og lag- tykkelser i massene. Dypet til fjell har blitt målt. Forekomstens koordinater: 33 De enkelte objektene har følgende navn: Grunnfjodbotn, Rognan, Vensmoen, Litlalmenningen, Storalmenningen, Storjord.

Rapporten inneholder kvartærgeologiske kart i M 1:10 000 og M 1:50 000 med generell beskrivelse utarbeidet i forbindelse med Kongsvingerprosjektet En del seismiske målinger som ble utført i forbindelse med kartleggingen er også gjengitt.

I september 1982 og mai 1983 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Drammensfjorden. Det er utført kartlegging av mektigheter og hovedtyper av sjøbunnsavsetninger i fjordområdene Drammen-Svelvik og Svelvik-Rødtangen. Den marinegeologiske undersøkelsen ble utført som et supplement til NGU - NGIs kartlegging av kvartærgeologi og skredfare på land i Drammensområdet.

NGU utførte i august 1984 refraksjonsseismiske og refleksjonsseismiske målinger i Sykkylvsfjorden. Undersøkelsens formål var kartlegging av mektigheter og hovedtyper av sjøbunnsavsetninger og underlag for videre prosjektering av borforbindelse Vik- Ikornnes. De seismiske målingene viser sedimentmektigheter på 30-40 m over fjell langs den prosjekterte brotraseen. Grunnområdet på traseen, Vikaflua, synes i vesentlig grad å bestå av morenemateriale. Under morenematerialet er det enkelte steder funnet indikasjoner på silt/leir-dominert materiale. Det anbefales utført sonderboring og eventuelt boring med prøvetaking for nærmere fastlegging av dyp til fjell samt sjøbunnsavsetningens sammensetning, bæreevene og stabilitet. Slik boring bør foretas i strandsonen og i sjøbunnen både langs selve traseen og i rimelig avstand (50 - 150 m ) til sidene for denne.

NGU har, i et samarbeidsprosjekt med Møre og Romsdal fylkeskommune, foretatt oversiktskartlegging (1:20 000) av hovedtyper og mektigheter av sjøbunnsavsetninger i Surnadalsfjorden. De refleksjonsseismiske målingene gir grunnlag for differensiering mellom glasimarine-, marine- og deltasedimenter samt randsoner som vesentlig er bygget opp av bre-elv- og morenemateriale. Det er funnet indikasjoner på flyteskredaktivitet i nordre del av Surnas delta og forkastning/utglidning i randsonemateriale ytterst i fjorden. De refleksjonsseismiske målingene sammenholdt med det kvartærgeologiske kartbildet fra omkringliggende landområder viser at randsonene, som er klart utviklet i sjøen, ofte vanskelig lar seg påvise på land.

NGU utførte i juli/august 1983 refleksjonsseismiske målinger innen kartbladene SMØLA 1321 1 og KRISTIANSUND 1321 2. Toktrapporten gir en kort oversikt over benyttet instrumentering/metode for seismisk profilering og posisjonsbestemmelse. Utseilte refleksjonsseismiske profiler er angitt i to kartbilag.

NGU utførte i juli/august refleksjonsseismiske og refraksjonsseismiske målinger innen kartblad Brattvåg. Hovedformålet var innsamling av data for produksjon av det kombinerte land-sjøkart Brattvåg (M 1:50 000). Denne rapporten summerer opp noen av resultatene som underlag for prosjektering av vannledningstraseer. Vanndypet i det aktuelle området varierer ned til drøyt 120 m. Fast fjell i overflaten er registrert vest for Rødholmen samt i et begrenset område sørvest for dette. Forøvrig består sjøbunnen innen det aktuelle området av bunnmorene, israndavsetninger og marine/glasimarine avsetninger. Det er ikke observert raskanter eller andre rasstrukturer i de tolkede profilene.

Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Julsundet og Grunnefjorden vest for Molde samt strukturgeologisk rekognosering i nærliggende landområder. Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge forholdene for bru-/tunnelforbindelse til øyene Otrøya og Gossa. Resultatene er presentert i form av et mektighetskart over kvartære avsetninger og et strukturgeologisk kart. Området er dominert av flere større og mindre sedimentbassenger med varierende sedimentmektighet. Maksimalt er det observert 270 ms i et basseng syd i Julsundet, ellers er mektigheter over 140 ms sjeldent. I området er det en del ØNØ-VSV-gående oppsprekking. En subordinær sprekkeretning går NNV-SSØ. Det går trolig ingen større forkastninger langs etter Julsundet.

NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Seierstadfjorden som underlag for vurdering av fastlandsforbindelse til Jøa. Seierstadfjorden ligger langs en nord-syd-gående sprekke-/ forkastningssone i fjellgrunnen. Sedimentene består av et øvre silt-/ leir-dominert lag og et undre morenelag. Kvartærgeologiske forhold på land tyder på at større morenemasser er avsatt i fjorden. På østsiden av fjordens midtlinje, i området Buvika - Bergemholmen tvers, varierer dyp fra nåværende havnivå til overflate morene mellom ca. 140 - 220 m. Til disse verdiene må det adderes tykkelse av morene og nødvendig fjelloverdekning for å bestemme maks. dyp av eventuell tunnel-trase. Tykkelse av morene anbefales nærmere fastlagt ved refraksjonsseismikk.

Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Innfjorden og Isfjorden. Formålet var å kartlegge de kvartære avsetningene med tanke på stabilitet/massebevegelser. I denne sammenheng ble det pekt på områdene opptil Raumas delta. Resultatene er presentert i kart og eksempler på tolkede seismiske profiler. Innfjorden har lite kvartære sedimenter mens det i Isfjorden maksimalt er en mektighet på 255 ms. Glasimarine avsetninger, brerandavsetninger og skredavsetninger dominerer kartbildet. Et stort skred har startet fra den trange delen av Isfjorden og gått 9 km utover og endt foran munningen av Innfjorden. Stabiliteten til Rauma delta er ikke undersøkt geoteknisk. Underliggende, tildels bløt leire og undersjøiske renner som starter ved deltafronten, indikerer imidlertid at det kan være fare for utrasninger.