SEISMIKK

The superficial deposits within the map sheets are discribed and classified according to their genesis. Within map sheet Brattvåg both land and sea areas are mapped. The dominant deposits are tills, marine sediments, weathering material and bogs. The area has been glaciated at least three times during the Weichselian with intervening interstadial periods. The last deglaciation occured some time before 12,300 years B.P., and several moraines were deposited. During Younger Dryas the ice front was situated far to the east of the area, but several cirque moraines were formed within map sheet Brattvåg. The regression was very rapid just after deglaciation and up to 9000 years B.P., but levelled off during Younger Dryas. The Holocene transgression maximum was reached at about 6000-7000 years B.P.

Det skulle foretas geofysiske undersøkelser for å fastlegge utstrekningen av malmsonen i Sivilvangen Grube og for å kartlegge eventuelle hittil ukjente malmforekomster i det kisførende strøk nordover og sydover fra gruben. Det var anvist et ca. 4 km langt og henved 1 km bredt undersøkelsesfelt. Det anviste felt i sin helhet ble rekognosert ved el.magn.kond.målinger (Turam). I grubeområdet ble det foretatt supplerende målinger etter forskjellige me- toder. Disse supplerende målinger var dels el.magn.konduktive og induktive målinger ut fra spesielle kabelutlegg, dels kryssringmålinger samt også selv- potensialmålinger. Langs noen korte profiler syd for gruben ble det utført seismiske målinger for å bestemme overdekkets mektighet. De elektromagnetiske rekognoseringsmålinger har vist at feltet er gjennomsatt av et antall utstrakte, godt ledende soner. Indikasjonsbildet domineres av effekter fra disse soner - trolig grafittsoner. Grubesonen som ble indikert over en strøklengde av 400 meter, ga svake eller meget svake indikasjoner ved de anvendte målemetoder. Som første skritt i eventuelle videre undersøkelser i feltet anbefales sonderende boringer. Angående resultatene av de seismiske målingene se GM rapport nr.105.

I maskinhallen i kraftstasjon II skulle måles vibrasjoner under forsøkssalver i nærliggende stoll, for klarlegging av hensiktsmessig sprengningspraksis ved forestående inndrift av stollen. Det skulle søkes fastlagt hvorvidt salver kunne tenkes å skade stasjonens maskiner. Det ble anvendt vanlig seismisk refraksjonsapparatur. Et hovedresultat av målingene er at vibrasjonsamplituden bestemmes av ladningen i den enkelte serie og ikke av salvens totale ladning.

I 1953 foretok GM vibrasjonsmålinger på et aggregat i Kraftstasjon II. Det skulle den gang fastlegges hvorvidt spregninger i en nærliggende stoll kunne tenkes å skade stasjonens maskiner (GM Rapport nr. 101 A). I 1964 var oppgaven å undersøke om vibrasjonene på maskinene er noe sterkere enn i 1953. Man var nemlig redd for at de utførte sprengningsarbeidene hadde ødelagt noe av fjellets stabilitet. Det foreligger ingen rapport over målingene i 1964, men i GMs rapportarkiv ligger et brev til oppdragsgiver datert 29.04.64 hvor det konkluderes med at det ikke foreligger noen merkbar økning i vibrasjonene siden målingene i 1953. I arkivet ligger dessuten en skisse som viser målepunktene samt en liste over måleresultatene.

I forbindelse med utbyggingsplanene for Trollheimen Kraftanlegg er områdene Follsjø dam og Gråsjø dam undersøkt med geologisk kartlegging, seismiske målinger og diamantboring. Videre er det foretatt geologisk kartlegging langs veger mellom Gråsjø dam og Follsjø dam og langs tunneltraseen fra Lille Bulu til Follsjø. Det er ved Follsjø dam i alt boret 14 diamantborhull og ved Gråsjø dam 10 diamantborhull og rapporten inneholder borrapportskjemaer på disse boringene.

Riksvei 812 langs Misværfjorden hadde gjennom flere vintre vært rammet av snøras, og vegvesenet var derfor interessert i å få utredet mulighetene for å få bygget en vegtunnel gjennom fjellet Nupen. NGU fikk i oppdrag å utføre seimiske målinger i området, og hensikten var å finne dypene til fast fjell under en grovblokket ur.

Oppgaven var å måle overdekketykkelsen på en større tomt for driftsbygninger. Vanlig seismisk refraksjonsmetode ble brukt. Moderate dyp til fjell ble på- vist, fra 0-4 m.

Undersøkelsen gjaldt grunnforholdene ved 2 bruprosjekter for kystriksveien i Nordland. I Kjellingsundet ble det registrert løsmassemektigheter på opp til ca. 70 m.

Formålet med undersøkelsen var å bestemme dypet til fjell på tomten for NGU's nybygg/geologibygget. Det ble også målt med sonderbor i 8 punkter. Fjelldypet varierer fra 1 - 4 m.

Målingene gjaldt prosjektering av fremtidig vannforsyning til Årdal kommune. Det ble målt løsmassemektigheter opp til ca. 80 m.