FJERNANALYSE

Brukerbeskrivelse NGU-BILD. Systemet er laget for HP3000 og behandler sate- litt-data.

Brukerbeskrivelse NGU-BILD II fjernanalysesystem på HP3000.

Rapporten omhandler utstyr for bearbeiding av fjernanalysedata.

Rapport fra besøk ved USGS, Denever, Stanford University, Stanford Tecknologi corp., Hewlett Packard, Grinell Systems, NOSC & SCRIPPS, IPI/USC.

Rapporten beskriver hvordan CNES behandler multispektrale data ved hjelp av EDB. Bakgrunnen for reisen var multispektral scanning utført ved hjelp av DAEDALUS-scanneren over Midt- og Sør-Norge sommeren 1978. Rapporten beskriver utstyr og programvare ved CNES samt resultater fra behandling av de inn- samlede norske data.

Lineære trekk som antaes å representere sprekker, forkastninger eller svakhetssoner i jordskorpa er tolket på LANDSAT-bilder fra Finnmark. Digitale metoder for behandling av lineamenter og fremstilling av lineamentkart er utviklet. Tre lineamenthovedretninger er funnet, 30-60 grader Ø, 70-90 grader Ø og 140-160 grader Ø. Det er sett på forskjeller i retninger mellom prekambrium og eokambrium/kambro-silur og på forskjeller innen disse områdene. Sammenlikninger med finske områder er gjort.

Brukerbeskrivelse, MINGU Fjernanalysesystem.

Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning. Forgiftningene gir seg tilkjenne bl.a. ved åpne feltet i bjørkeskogen og artsfattige felter med høyt kobberinnhold i den humusholdige delen av jordsmonnet. Analyse av LANDSAT-1 data synes å tyde på at de åpne feltene har en karakteristisk lysrefleksjon som gjør at de kanskje kan skilles ut på satelittopptak. Dette innebærer en mulig bruk av fjernanalyse i malm- leting. Disse forhold er nærmere studert i forgiftningsfeltet med omgivende normalområder ved 1) vegetasjonskartlegging, 2) geokjemisk kartlegging og 3) analyse av multispektrale flybilder. Denne del av rapporten omhandler 1 og 2. Det er skilt ut 17 normale og 19 kobberforgifta plantesamfunn. Forgiftnings- ffeltene som er funnet dekker ca. 50-60.000 m2 og er karakterisert ved a) lavt artsantall (15-83 % av det normale), men høyt individantall b) dvergvekst og klorose og c) høyt kobber innhold i substratet (ca. 3 000 mot normalt ca. 150 ppm). De mest kobbertolerante artene er sølvbunke, torvull, sauesvingel, rabbesiv og fjelltjærblom. Kobberinnholdet er lavest i samfunn med sterke inn- slag av vedaktige planter. Det øker i tørre og fuktige grasheier, mens det er høyest i sumpsamfunn og kjeldemyrer. De mest kobbertolerante artene øker i arealdekning ved stigende kobberkonsentrasjoner i humushorisont og overflate- vann, mens artsantallet synker.

Undersøkelsene tar sikte på å finne om de forgiftningsfeltene som tidligere er kartlagt på bakken (NGU-rapport 1570 F) har en særegen lysrefleksjon slik at de kan påvises med fjernanalyse. Det er brukt 2 sett data: 1)Landsat-1 data og 2) digitaliserte, multispektrale flybilder, oppløselighet på bakken i m2 er henholdsvis 60 x 80 og 2 x 2. Resultatene tyder på at Landsatdataene har for dårlig oppløslighet til at forgiftningsfeltene med sikkerhet lar seg skille ut. Gråtonene på de multispektrale flybildene er delt opp i 10 spektral klasser. 3 klasser opptrer i karakteristiske sammenhengende mønstre over de kjente forgiftningsfeltene. Disse tre klassene lar seg gjenfinne bare i små- mønstrede, uregelmessige figurer i den delen av det omliggende normale refe- ranseområdet som hittil er undersøkt. Dette skyldes at referanseområdet er ufullstendig, men det er også fullt mulig at forgiftningsarealene virkelig har et spesielt refleksjonsmønster. I såfall indikerer resultatene at fjern- analyse kan brukes for å finne nye forgiftningsfeltet og dermed som malm- letingsmetode.

Undersøkelsen tar sikte på å finne om de forgiftningsfeltene som tidligere er kartlagt på bakken (NGU-rapport 1570 F), har en særegen lysrefleksjon slik at de kan påvises med fjernanalyse. Det er brukt 2 sett data: 1) Landsat-1 data og 2)digitaliserte, multispektrale flybilder. Oppløselighet på bakken i m2 er henholdsvis 60 x 80 og 2 x 2. Resultatene tyder på at Landsatdataene har for dårlig oppløslighet til at forgiftningsfeltene med sikkerhet lar seg skille ut. Gråtonene på de multispektrale flybilder er delt opp i 10 spektralklasser. 3 klasser opptrer i karakteristiske sammenhengende mønstre over de kjente for- giftningsfeltene. Disse 3 klassene lar seg gjenfinne bare i småmønstrede, uregelmessige figurer i den delen av det omliggende normale referanseområdet som hittil er undersøkt. Dette kan skyldes at referanseområdet er ufullstendig men det er også fullt mulig at forgiftningsarealene virkelig har et spesielt refleksjonsmønster. I såfall indikerer resultatene at fjernanalyse kan brukes for å finne nye forgiftningsfelter, og dermed brukes som malmletingsmetode.