RESSURSREGNSKAP

Samfunnet har et økende behov for mineralressurser, både ved utbygging av infrastruktur og ved overgangen til et grønnere samfunn. Vi trenger et faktabasert kunnskapsgrunnlag for å sikre en god og bærekraftig forvaltning av geologiske ressurser. Rapporten belyser ressurssituasjonen for grus og pukk i Trøndelag. Den viser hvor byggeråstoffene er produsert, hvor de er transportert og hva de er brukt til. Miljøkostnader ved transport og levetid for massetak er også beregnet og framstilt. Rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF).

Årsmeldingen gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret i 1990. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1990. Ressursregnskap med oversikt over uttak og materialstrømmer er utført i 8 fylker. Eksempel på hvordan en kan bruke NGUs informasjonssystem er vist med tabeller og kart fra Grus- og Pukkregisteret.

Årsmeldingen gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret og Ressursregnskap i 1991. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1991. Grus- og Pukkregisteret er nå landsdekkende med unntak av 2 kommuner i Hedmark fylke. Sogn og Fjordane, Telemark og Vestfold vil bli registrert på nytt og ajourholdt fra 1992/94. Ressursregnskap med oversikt over uttak og materialstrømmer er utført i 8 fylker. Eksempel på hvordan en kan bruke NGUs informasjonssystem er vist med tabeller og kart fra Grus- og Pukkregisteret.

I Hasvik kommune er det påvist 10 løsmasseforekomster. Blant disse er det åtte grusforekomster, en forekomst med urmasser samt en forekomst med dypforvitret fjell. Det er registrert ett uttakssted for fjell og to prøvelokaliteter med tanke på pukkproduksjon. Ingen av grusforekomstene er i naturlig tilstand egnet til høyverdige veg- og betongformål. Kommunen er godt forsynt med fyll- masser. Forekomsten ved Korsvikvatnet (fnr.10) kan på sikt bli viktig i fyll- masseforsyningen til tettstedet. Det er betydelige fyllmassereserver i fore- komsten ved Markkjeila (fnr.4). NGU har påvist at det kan produseres pukk av normalt god kvalitet fra gabbroen ved Hasvik sentrum. Kommunen vil være av- hengig av å importere masser til høyverdige veg- og betongformål. Ut fra dagens forsyningssituasjon finner ikke NGU at det er behov for oppfølgende undersøkelser i Gamvik. Likevel kan det bli behov for objektrettede under- søkelser med tanke på spesielle kvaliteter og strengere krav til dokumentasjon av kvalitet.

I Loppa kommune er det påvist få forekomster med godt sortert sand og grus. Den største og beste grusforekomsten ligger i et vegløst område i Frakfjord- botn (fnr.27). I området langs RV 882 fra Øksfjord til kommunegrensen er det ikke registrert grusforekomster av god kvalitet. Området er derimot bra for- synt med fyllmasse. På de øvrige småstedene lenger vest i kommunen er det heller ikke påvist grusforekomster av god kvalitet. Med unntak av Bergsfjord og delvis Skavnakk er disse stedene også rikelig forsynt med fyllmasse. Kommunen er avhengig av å importere masser til høyverdige veg- og betongformål Ut fra dagens forsyningssituasjon og forbruksmønster er det ikke behov for oppfølgende undersøkelser i Loppa. Likevel kan det bli behov for objektret- tede undersøkelser med tanke på spesielle kvaliteter og strengere krav til dokumentasjon av kvalitet.

Sogn og Fjordane fylke hadde i 1991 et uttak på 360.000 kubikkkmeter sand og grus og om lag 650.000 kubikkmeter pukk (knust fjell). Det meste av sand- og grusuttaket foregikk i Førde og Stryn kommune. Hovedtyngden av pukken ble tatt ut i kommunene Eid, Stryn og Aurland i tilknytning til Statens vegvesens veg-byggingsaktivitet. Importen til fylket var i 1991 ca. 160.000 kubikkmeter pukk og ca. 56.000 kubikkmeter sand og grus. Det meste av importmassene ble brukt til betong og faste vegdekker. Pukken ble i stor grad hentet fra Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal fylke som eksporterte mindre masser til Sogn og Fjordane. Fylket hadde svært liten massetransport til andre fylker. Uttaket av skjellsand i 1990 skjedde i kommunene Bremanger, Flora og Gulen, mens det i 1991 bare var virksomhet i Flora kommune. Uttaket var på 3.420 og 756 tonn i 1990 og 1991. Massene er kun benyttet til jordforbedringsmiddel i fylket.

Statusrapport og årsmelding gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret og Ressursregnskap i 1992. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1992. Grus- og Pukkregisteret er nå landsdekkende med unntak av fylkesrapport i Finn- mark og i Hedmark fylke, Sogn og Fjordane, Telemark og Vestfold vil bli registrert på nytt og ajourholdt fra 1992/95. Ressursregnskap med oversikt over uttak og materialstrømmer er utført i 10 fylker. Eksempel og hvordan en kan bruke NGUs informasjonssystem er vist med tabeller og kart fra Grus- og Pukkregisteret.

Overføring av Ressursregnskap for grus og pukk er en deloppgave i prosjektet for overføring av Grus- og Pukk-registeret til UNIX og ORACLE. CASE*METHOD benyttes i prosjektet, og denne kravspesifikasjon inneholder res- ultatene fra strategi- og analysefasen. Utskrifter fra ORACLE*CASE utgjør mesteparten av rapporten. Disse finnes som vedlegg.

I Trysil kommune er det ialt registrert 83 sand- og grusforekomster. Det ble ikke registrert noe uttakssted for fast fjell til pukkproduksjon. I alt 20 forekomster er areal- og volumberegnet. Det totale volum er anslått til 29 mill. m3. Bare enkelte forekomster har betydning for grusforsyningen til kom- munen. I hoveddalføret er forekomstene ved Bakken (fnr.28), Flennset 1 (fnr. 21), Holla (fnr.16) og Mannfloen (fnr.29) er viktige, og i nord er det særlig forekomsten ved Eidet (fnr.5) som peker seg ut. I Ljørdalen finnes flere store og viktige grusforekomster. I den søndre del av dalføret er det forekomstene ved Flersjødammen (fnr.74), Storsjøen (fnr.73) og Flera (fnr.75) som peker seg ut, og i nord forekomstene ved Hekkelen (fnr.71) og Bjørneby (fnr.62). I om- rådet ved Søndre-Osen er det store grusressurser ved Nordre Håsjøen (fnr.46), Vesle Osensjøen (fnr.47) og ved Sandstad (fnr.48). I høyområdene utenfor de store dalførene er det mindre tilgang på godt sortert sand og grus. Grusig morenemateriale er her en viktig ressurs for bygging og vedlikehold av skogs- bilveger. Trysil kommune er på kort og lang sikt selvforsynt med sand og grus til alle formål. NGU har vurdert, omtalt og beskrevet alle viktige forekomster. Orienterende mineral- og bergartstellinger tyder på at grusforekomstene gener- elt er av god kvalitet. NGU ser likevel ikke bort fra at det kan bli behov for objektrettede undersøkelser med tanke på spesielle kvaliteter og strenge krav til dokumentasjon.

I 1991 ble det i Møre og Romsdal fylke tatt ut ca. 855.000 m3 sand og grus og produsert omlag 760.000 m3 pukk (knust fjell). Hele tre fjerdedeler av sand- og grusuttaket foregikk i kommunene Rauma Norddal, Ørsta, Volda, Sunndal og Surnadal. Sand- og grusmassene ble brukt slik: 27% gikk til betongproduksjon, 58% til vegbygging, og 15% til annen anvendelse. Hovedtyngden av pukken ble produsert i bykommunene Ålesund, Molde og Kristiansund, samt i Fræna og Nesset. Med mobile knuseverk knuste Statens vegvesen overskuddsmasser fra vegbygging i Tingvoll, Gjemnes og Frei kommune. I 1991 sto dette for en betydelig del av den totale pukkproduksjonen. NGUs oppgaver viser at 1% av pukken gikk til betongproduksjon, 74% til vegbygging og de resterende 25% til fyllmasse e.l. Det aller meste av sand-,grus- og pukkmassene ble anvendt i fylket. Både eksport og import utgjorde omlag 1% av totalvolumet. Importmassene ble vesent- lig brukt til faste vegdekker. Fylket må som helhet anses å være selvforsynt med masser til byggtekniske formål. På sikt kan likevel grusressursene i enkelte områder bli knappe, noe det bør tas hensyn til. Det er forvaltningens ansvar å sikre en forsvarlig ressursanvendelse.