PUKKREGISTERET

Boringene ble foretatt som ledd i undersøkelsene etter god stein for asfalt-singel og pukk. Det ble boret i 4 forskjellige prøvefelt med 5 hull a 1 meter i hvert felt. Det ble altså boret i alt 20 hull med samlet borlengde 20 meter.

Rapporten gir en kortfattet oversikt over bakgrunn for at NGU etablerer et landsomfattende Grus- og Pukkregister med status, og skisser geografisk prioriteringskriterier, innhold, bruksområder. Det er videre gjort et overslag over utviklingen i pukkforbruket de nærmeste 20 år.

Rapporten dokumenterer det metodiske opplegget og feltmetodikken til Grus- og Pukkregisteret. Rapporten gir informasjon om arbeidet fra en starter innsamling av data under feltregistrering, til data er ferdig innlagt i databasen. Eksempler på produksjon av økart og tabeller er vist for kommune- og fylkesrapporter. Rapporten erstatter Miljøverndeptets. rapporter T-521 og T-522, Grusregisteret del 1 og 2.

Kommune: Alle Grus- og Pukkregisteret i Østfold er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand-. grus- og pukkforekomstene. Et overslag over fylkets sand, og grusressurser gir tilsammen 199 mill m3 fordelt på 169 forekomster. Ressursene er ujevnt fordelt. Kommunene Eidsberg, Trøgstad, Tune og Halden har de største grusreservene, mens Kråkerøy, Rolvsøy, Sarpsborg, Skiptvet, Varteig og Spydeberg har lite eller ingenting av grus. Berggrunnen i Østfold består av gneiser og granitter. Dette er bergarter som normalt gir sand- og grusmateriale av tilfredsstillende kvalitet. Det er registrert 52 pukkforekomster og pukkverk, hvorav 8 er i drift.

Årsmeldingen gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret i 1987. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1987. Eksempel på hvordan NGUs informasjonssystem kan brukes er vist fra Grus- og Pukkregisteret.

Årsmeldingen gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret i 1989. Ridligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1989. Ressursregnskap med oversikt over uttak og materialstrømmer er utført i hele eller deler av 8 fylker. Eksempel på hvordan en kan bruke NGUs informasjonssystem er vist med tabeller og kart fra Grus- og Pukkregisteret.

Årsmeldingen gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret i 1988. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1988. Eksempel på hvordan en kan hente opplysninger fra NGU informasjonssystem er vist med tabeller fra Grus- og Pukkregistert.

Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Storfjord kommune er det registrert 43 sand- og grusforekomkster med et samlet anslått volum på 69 mill m3. Massene er stort sett av god kvalitet. Det er registrert en pukkforekomst hvor det sporadisk er et lite uttak av sprengt stein.

Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomkstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Sørreisa kommune er det registrert 9 sand- og grusforekomster. Alle forekomstene er små og har for det meste dårlig kvalitet. En fjellforekomst er registrert som mulig uttakssted for pukk.

Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Skjervøy kommune er det registrert 19 sand- og grusforekomster. Alle forekomstene er små. Kvaliteten på massene varierer, men kan sjelden brukes til annet enn fyllmasse og eventuelt veggrus til lite trafikkerte veger. Det er registrert 3 pukkforekomster, hvor det er sporadiske uttak av sprengt stein fra 2. I Nordreisa kommune er det registrert 77 sand- og grusforekomster. 49 av disse er anslått til et volum på 314 m3. Kvaliteten på massene er stort sett god. Det er registrert 3 pukkforekomster hvor det er sporadiske uttak fra 2.