PUKKREGISTERET

Årsmeldingen gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret i 1990. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1990. Ressursregnskap med oversikt over uttak og materialstrømmer er utført i 8 fylker. Eksempel på hvordan en kan bruke NGUs informasjonssystem er vist med tabeller og kart fra Grus- og Pukkregisteret.

Årsmeldingen gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret og Ressursregnskap i 1991. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1991. Grus- og Pukkregisteret er nå landsdekkende med unntak av 2 kommuner i Hedmark fylke. Sogn og Fjordane, Telemark og Vestfold vil bli registrert på nytt og ajourholdt fra 1992/94. Ressursregnskap med oversikt over uttak og materialstrømmer er utført i 8 fylker. Eksempel på hvordan en kan bruke NGUs informasjonssystem er vist med tabeller og kart fra Grus- og Pukkregisteret.

Buskerud fylke hadde i 1988 et uttak av ca. 1,97 mill. m3 sand og grus og ca. 1,03 mill. m3 pukk, og i 1990 ca. 1,56 mill. m3 sand og grus og ca. 0,81 mill. m3 pukk. Store mengder sand og grus eksporteres til Oslo og omegn. i 1988 var eksporten av sand og grus ut av fylket ca. 0.89 mill. m3, hvorav ca. 0.56 mill. m3 havnet i Oslo. Tilsvarende for 1990: eksport ut av fylket: ca. 0,49 mill. m3 hvorav ca. 0,27 mill. m3 til Oslo. Det meste av massene som eksport- eres til Oslo er betongsand fra Hurum. Lier, Modum og Ringerike er ved siden av Hurum de viktigste eksportkommunene i fylket. Lier kommune eksporterer foruten sand og grus også en del pukk. Prognoser gir et forventet forbruk for Drammensregionen (kommunene Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken og Øvre Eiker) på ca. 0.85 mill. m3 sand, grus og pukk årlig i perioden 1992 - 1996 med unntak av 1994 hvor forbruket forventes å nå ca. 1,0 mill. m3. Det antatte forbruket fordeler seg på 60 - 70 % pukk og 30 - 40 % naturgrus.

Sogn og Fjordane fylke hadde i 1991 et uttak på 360.000 kubikkkmeter sand og grus og om lag 650.000 kubikkmeter pukk (knust fjell). Det meste av sand- og grusuttaket foregikk i Førde og Stryn kommune. Hovedtyngden av pukken ble tatt ut i kommunene Eid, Stryn og Aurland i tilknytning til Statens vegvesens veg-byggingsaktivitet. Importen til fylket var i 1991 ca. 160.000 kubikkmeter pukk og ca. 56.000 kubikkmeter sand og grus. Det meste av importmassene ble brukt til betong og faste vegdekker. Pukken ble i stor grad hentet fra Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal fylke som eksporterte mindre masser til Sogn og Fjordane. Fylket hadde svært liten massetransport til andre fylker. Uttaket av skjellsand i 1990 skjedde i kommunene Bremanger, Flora og Gulen, mens det i 1991 bare var virksomhet i Flora kommune. Uttaket var på 3.420 og 756 tonn i 1990 og 1991. Massene er kun benyttet til jordforbedringsmiddel i fylket.

Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. I Sogn og Fjordane ble registeret etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i kommunene Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Hornindal, Jølster, Luster, Naustdal, Selje, Stryn, Vågsøy og Årdal ble oppdatert sommeren -92. Resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Denne rapporten omhandler kommunene Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy. Ressurssituasjonen for disse kommunene varierer mye. Stryn, Gloppen og Eid har mye sand og grus, for det meste av god kvalitet. Bremanger, Flora, Hornin- dal, Selje og Vågsøy har lite sand og grus. Innen flere av kommunene finnes bergarter med gode egenskaper for produksjon av pukk.

Statusrapport og årsmelding gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret og Ressursregnskap i 1992. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1992. Grus- og Pukkregisteret er nå landsdekkende med unntak av fylkesrapport i Finn- mark og i Hedmark fylke, Sogn og Fjordane, Telemark og Vestfold vil bli registrert på nytt og ajourholdt fra 1992/95. Ressursregnskap med oversikt over uttak og materialstrømmer er utført i 10 fylker. Eksempel og hvordan en kan bruke NGUs informasjonssystem er vist med tabeller og kart fra Grus- og Pukkregisteret.

NGU har i forbindelse med utarbeidelse av ressursregnskap og ressursbudsjett for Buskerud Fylkeskommune utført registreringer i 1992 av mulige steder for uttak av pukk i sørlige deler av Buskerud fylke og i Sande kommune i Vestfold fylke. Det er lagt vekt på å finne fram til nye pukkforekomster med muligheter for uttak av kvalitetspukk til vegformål. De undersøkte pukkforekomstene i området viser store variasjoner i både bergartssammensetning og mekaniske egenskaper. De fleste forekomstene tilfredstiller kravene til byggetekniske formål, deriblant kravene til bære- og forsterkningslag i veger. Ved åtte av forekomstene (Meren, Overskylla, Lierskogen pukkverk, Steinklev, Fudderud, Horsrud, Orhus og Hanekleiva) er det påvist pukk av meget god kvalitet og som tilfredstiller de strengeste krav til tilslagsmateriale til vegdek- ker med årsdøgntrafikk lik 15000 og høyere. Av disse er det kun ved Lierskogen pukkverk og Steinklev det er pukkverk i drift. For de resterende forekomstene varierer de fleste fra middels til godt egnet, mens fire av forekomstene anses som dårlig eller uegnet til faste vegdekker.

Grusregisteret gir en kommunevis oversikt over de totale sand- og grusres- surser. For den enkelte forekomst kan det blant annet lagres opplysninger om mektighet, volum, materialkvalitet og bruk av grunnarealer. I Finnmark er det kartlagt og registrert i alt 1052 sand- og grusforekomster. I alt er 481 forekomster areal- og volumberegnet. Dette tilsvarer et totalt volum på 1878 mill. m3. De største grusforekomstene ligger i de store dalfør- ene og i dalmunninger foran disse. Store forekomster ligger i Alta, Nesseby, Porsanger, Tana og Sør-Varanger. Forekomstene dekker i dag bare fylkets eget grusbehov. Kapasiteten er dog langt større. På sikt kan reservene bli aktuelle både på det innenlandske og utenlandske markedet. I kystkommunene finnes det derimot lite grus. Det ble i alt registrert 475 massetak, hvorav 45 ble rapportert å være i drift og 110 i sporadisk drift. Gruskvaliteten er jevnt over god for viktige forekomster i Nesseby, Alta og Porsanger, som forsyner store deler av Finnmark med kvalitetsgrus. I kystkommunene er forekomstene generelt av dårlig kvalitet og har lite volum. Arealkonfliktene i samband med utnyttelse av grusressursene er små i forhold til andre deler av landet. I alt er det registrert 23 pukkverk eller uttakssteder for fjell med antatt pukksteinskvalitet. De fleste lokaliteter er engangsuttak til forbygninger og moloer. Det er bare registrert 4 pukkverk med noenlunde stabil produksjon.

I 1991 ble det i Møre og Romsdal fylke tatt ut ca. 855.000 m3 sand og grus og produsert omlag 760.000 m3 pukk (knust fjell). Hele tre fjerdedeler av sand- og grusuttaket foregikk i kommunene Rauma Norddal, Ørsta, Volda, Sunndal og Surnadal. Sand- og grusmassene ble brukt slik: 27% gikk til betongproduksjon, 58% til vegbygging, og 15% til annen anvendelse. Hovedtyngden av pukken ble produsert i bykommunene Ålesund, Molde og Kristiansund, samt i Fræna og Nesset. Med mobile knuseverk knuste Statens vegvesen overskuddsmasser fra vegbygging i Tingvoll, Gjemnes og Frei kommune. I 1991 sto dette for en betydelig del av den totale pukkproduksjonen. NGUs oppgaver viser at 1% av pukken gikk til betongproduksjon, 74% til vegbygging og de resterende 25% til fyllmasse e.l. Det aller meste av sand-,grus- og pukkmassene ble anvendt i fylket. Både eksport og import utgjorde omlag 1% av totalvolumet. Importmassene ble vesent- lig brukt til faste vegdekker. Fylket må som helhet anses å være selvforsynt med masser til byggtekniske formål. På sikt kan likevel grusressursene i enkelte områder bli knappe, noe det bør tas hensyn til. Det er forvaltningens ansvar å sikre en forsvarlig ressursanvendelse.

Statusrapport og årsmelding gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret og Ressursregnskap i 1993. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presen- tert fra 1984 til og med 1993. Grus- og Pukkregisteret er nå landsdekkende. Sogn og Fjordane, Telemark og Vestfold vil bli registrert på nytt og ajourholdt fra 1992/95. Ressursregnskap med oversikt over uttak og materialstrømmer er utført i 13 fylker. I 1993 er Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal rapportert og data fra Rogaland er samlet inn. Eksempel på hvordan en kan bruke NGUs informasjonssystem er vist med tabeller og kart fra Grus- og Pukkregisteret.