ØKONOMISK GEOLOGI

Samfunnet har et økende behov for mineralressurser, både ved utbygging av infrastruktur og ved overgangen til et grønnere samfunn. Vi trenger et faktabasert kunnskapsgrunnlag for å sikre en god og bærekraftig forvaltning av geologiske ressurser. Rapporten belyser ressurssituasjonen for grus og pukk i Trøndelag. Den viser hvor byggeråstoffene er produsert, hvor de er transportert og hva de er brukt til. Miljøkostnader ved transport og levetid for massetak er også beregnet og framstilt. Rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF).

Denne rapporten sammenstiller kunnskap om kystnære pukkverk for eksport og gir en oversikt over eksport fra byggeråstoff- og mineralindustrien i 2022.
Norge har et betydelig utvalg av byggeråstoffressursene sand, grus og pukk. De viktigste bergartene er: gneis, anortositt, mylonitt, gabbro og dioritt, samt spesielle sandsteiner og til og med eklogitt til pukk. Disse er ikke lett tilgjengelige i noen store vekstområder i Europa. Norges lange kyst med gode forhold for utskiping, et høyt teknologisk nivå, og sterke FoU-miljøer er viktige fortrinn som gir muligheter for fortsatt vekst for byggeråstoffproduksjon i Norge.
Om lag 30 % av den norske pukkproduksjonen går til eksport. I 2022 ble det eksportert 29,1 mill. tonn til en verdi på 1,973 milliarder kroner, ifølge tall NGU har sammenstilt fra SSB og produsenter. De viktigste mottakerlandene er Tyskland (7,5 mill. tonn), Danmark (6,2 mill. tonn), Storbritannia (5,9 mill. tonn), Nederland (4,6 mill. tonn), Polen (1,6 mill. tonn) og Baltikum (0,9 mill. tonn.)
Viktige fortrinnene Norge har som eksportør av byggeråstoffer:
• Meget variert geologi med et bredt spekter av bergarter som er interessante for utvinning av byggeråstoffer, herunder et rikt utvalg av bergarter av god mekanisk kvalitet som ikke er lett tilgjengelig på kontinentet.
• Den lange kystlinjen og nærhet til store europeiske markeder er et vesentlig konkurransefortrinn spesielt for pukk og sand/grus til byggeråstoff.
• God kunnskap om planlegging og drift av store pukkverk med fokus på kvalitet, effektivitet og bærekraftig ressursutnyttelse, samt erfaring med miljøvennlig logistikk.
• En veletablert industri med høyt teknisk nivå, og et aktivt og innovativt FoU-miljø.

Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre. Karbonatbergartene forekommer særlig innenfor Hattfjelldalsdekket hvor de ut- gjør Røssvassgruppen (tidligere kjent under navnet Hattfjelldalskalken). De er antatt å være kildebergartene til en tykk konglomeratsekvens ved basis av den overliggende Limingengruppen. Det linseformede Krutfjelldekket har en spesiell stilling innenfor Kølidekkene. Det består av høy grads metamorfe gneiser og amfibolitter som omgir en tidlig- til mellomordovicisk gabbrointrusion. Helgelandsdekkekomplekset er delt inn i 3 enheter: Et undre intrusivkompleks, Skinnfjellenheten, med hovedsakelig kvartsdioritt og metagabbro; et båndet gneiskompleks, Geittindenheten, og et marmor/glimmergneiskompleks, Appfjell- enheten. Grensene mellom disse enhetene er tektoniske, men det er mulig at de to sistnevnte enhetene utgjør et opprinnelig "basement-cover" forhold. Høy grads omdanningen skjedde i tidlig kaledonsk eller prekambrisk tid. Noen av metasedimentene innenfor lav grads dekkene ser ut til å være yngre enn denne omdanningen. Hele lagrekken ble utsatt for skyve- og foldetektonikk under lav grads betingelser i den skandiske orogene fase i mellomsilurisk til devonisk tid. Prospektering etter metaller (bly, zink, kobber og gull) og andre nyttbare bergarter og mineraler har vært utført i området, men ingen drivverdige forekomster er funnet til nå.

The report summerizes activities within the project 6421.02 Mineral Resources of Finnmarl - Kola. The duration of the project was 1993 to 1996 and it was financed by the Ministry of Foreign Affairs, 4mill. NOK and by NGU, 1,5 mill NOK.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Levanger kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune. Basisinformasjonen er supplert med mer bruker- tillpassede avledede tema som utvider bruksmulighetene. Kartdatasett og fakta- data fra NGUs databaser er strukturert, samordnet og lagt til rette for bruk i geografiske informasjonssystemer (GIS), Brukeren vil på denne måten få bedre oversikt over de mineralske råstoffene i berggrunnen, sand- og grusressursene og grunnvannsressursene samt enkelte miljøgeologiske forhold. Det har vært lagt stor vekt på a anvende standarder, kvalitetsdefinisjoner og kvalitetssikring i datasettene for å forhindre feil bruk av dataene. Kvalitets- parametre er lagt inn som egenskapsdata, er ofte knyttet til det enkelte geometriske objekt. Egenskapsdata og kodeverdier følger i størst mulig grad det norske standardverket for stedfestet informasjon (SOSI). tema som ennå ikke er beskrevet i SOSI, er beskrevet i vedlagte tabeller. Det er utarbeidet en CD-plate som inneholder datasettene omtalt i rapporten. Denne følger med rapporten til Nord-Trøndelag Fylkeskommune og til kommunene. Disse har full disposisjonsrett til dataene slik at de kan inngå i det felles digitale datagrunnlaget som avtalt og kan sammenstilles med annen offentlig informasjon. Dataene leveres i Arc/Info- og SOSI-format og kartprojeksjonen er UTM 32 Eure89.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Verdal kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune. Basisinformasjonen er supplert med mer bruker- tillpassede avledede tema som utvider bruksmulighetene. Kartdatasett og fakta- data fra NGUs databaser er strukturert, samordnet og lagt til rette for bruk i geografiske informasjonssystemer (GIS), Brukeren vil på denne måten få bedre oversikt over de mineralske råstoffene i berggrunnen, sand- og grusressursene og grunnvannsressursene samt enkelte miljøgeologiske forhold. Det har vært lagt stor vekt på a anvende standarder, kvalitetsdefinisjoner og kvalitetssikring i datasettene for å forhindre feil bruk av dataene. Kvalitets- parametre er lagt inn som egenskapsdata, er ofte knyttet til det enkelte geometriske objekt. Egenskapsdata og kodeverdier følger i størst mulig grad det norske standardverket for stedfestet informasjon (SOSI). tema som ennå ikke er beskrevet i SOSI, er beskrevet i vedlagte tabeller. Det er utarbeidet en CD-plate som inneholder datasettene omtalt i rapporten. Denne følger med rapporten til Nord-Trøndelag Fylkeskommune og til kommunene. Disse har full disposisjonsrett til dataene slik at de kan inngå i det felles digitale datagrunnlaget som avtalt og kan sammenstilles med annen offentlig informasjon. Dataene leveres i Arc/Info- og SOSI-format og kartprojeksjonen er UTM 32 Eure89.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Mosvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune. Basisinformasjonen er supplert med mer bruker- tillpassede avledede tema som utvider bruksmulighetene. Kartdatasett og fakta- data fra NGUs databaser er strukturert, samordnet og lagt til rette for bruk i geografiske informasjonssystemer (GIS), Brukeren vil på denne måten få bedre oversikt over de mineralske råstoffene i berggrunnen, sand- og grusressursene og grunnvannsressursene samt enkelte miljøgeologiske forhold. Det har vært lagt stor vekt på a anvende standarder, kvalitetsdefinisjoner og kvalitetssikring i datasettene for å forhindre feil bruk av dataene. Kvalitets- parametre er lagt inn som egenskapsdata, er ofte knyttet til det enkelte geometriske objekt. Egenskapsdata og kodeverdier følger i størst mulig grad det norske standardverket for stedfestet informasjon (SOSI). tema som ennå ikke er beskrevet i SOSI, er beskrevet i vedlagte tabeller. Det er utarbeidet en CD-plate som inneholder datasettene omtalt i rapporten. Denne følger med rapporten til Nord-Trøndelag Fylkeskommune og til kommunene. Disse har full disposisjonsrett til dataene slik at de kan inngå i det felles digitale datagrunnlaget som avtalt og kan sammenstilles med annen offentlig informasjon. Dataene leveres i Arc/Info- og SOSI-format og kartprojeksjonen er UTM 32 Eure89.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Verran kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune. Basisinformasjonen er supplert med mer bruker- tillpassede avledede tema som utvider bruksmulighetene. Kartdatasett og fakta- data fra NGUs databaser er strukturert, samordnet og lagt til rette for bruk i geografiske informasjonssystemer (GIS), Brukeren vil på denne måten få bedre oversikt over de mineralske råstoffene i berggrunnen, sand- og grusressursene og grunnvannsressursene samt enkelte miljøgeologiske forhold. Det har vært lagt stor vekt på a anvende standarder, kvalitetsdefinisjoner og kvalitetssikring i datasettene for å forhindre feil bruk av dataene. Kvalitets- parametre er lagt inn som egenskapsdata, er ofte knyttet til det enkelte geometriske objekt. Egenskapsdata og kodeverdier følger i størst mulig grad det norske standardverket for stedfestet informasjon (SOSI). tema som ennå ikke er beskrevet i SOSI, er beskrevet i vedlagte tabeller. Det er utarbeidet en CD-plate som inneholder datasettene omtalt i rapporten. Denne følger med rapporten til Nord-Trøndelag Fylkeskommune og til kommunene. Disse har full disposisjonsrett til dataene slik at de kan inngå i det felles digitale datagrunnlaget som avtalt og kan sammenstilles med annen offentlig informasjon. Dataene leveres i Arc/Info- og SOSI-format og kartprojeksjonen er UTM 32 Eure89.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Nærøy kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) til et elektronisk medium (digitale data) for bl.a. å øke anvendelsen av geol- ogisk informason innen kommunens areal-, ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune. Basisinformasjonen er supplert med mer bruker- tillpassede avledede tema som utvider bruksmulighetene. Kartdatasett og fakta- data fra NGUs databaser er strukturert, samordnet og lagt til rette for bruk i geografiske informasjonssystemer (GIS), Brukeren vil på denne måten få bedre oversikt over de mineralske råstoffene i berggrunnen, sand- og grusressursene og grunnvannsressursene samt enkelte miljøgeologiske forhold. Det har vært lagt stor vekt på a anvende standarder, kvalitetsdefinisjoner og kvalitetssikring i datasettene for å forhindre feil bruk av dataene. Kvalitets- parametre er lagt inn som egenskapsdata, er ofte knyttet til det enkelte geometriske objekt. Egenskapsdata og kodeverdier følger i størst mulig grad det norske standardverket for stedfestet informasjon (SOSI). tema som ennå ikke er beskrevet i SOSI, er beskrevet i vedlagte tabeller. Det er utarbeidet en CD-plate som inneholder datasettene omtalt i rapporten. Denne følger med rapporten til Nord-Trøndelag Fylkeskommune og til kommunene. Disse har full disposisjonsrett til dataene slik at de kan inngå i det felles digitale datagrunnlaget som avtalt og kan sammenstilles med annen offentlig informasjon. Dataene leveres i Arc/Info- og SOSI-format og kartprojeksjonen er UTM 32 Eure89.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Leka kommunes berggrunn, løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) til et elektronisk medium (digitale data) for bl.a. å øke anvendelsen av geol- ogisk informason innen kommunens areal-, ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune. Basisinformasjonen er supplert med mer bruker- tillpassede avledede tema som utvider bruksmulighetene. Kartdatasett og fakta- data fra NGUs databaser er strukturert, samordnet og lagt til rette for bruk i geografiske informasjonssystemer (GIS), Brukeren vil på denne måten få bedre oversikt over de mineralske råstoffene i berggrunnen, sand- og grusressursene og grunnvannsressursene samt enkelte miljøgeologiske forhold. Det har vært lagt stor vekt på a anvende standarder, kvalitetsdefinisjoner og kvalitetssikring i datasettene for å forhindre feil bruk av dataene. Kvalitets- parametre er lagt inn som egenskapsdata, er ofte knyttet til det enkelte geometriske objekt. Egenskapsdata og kodeverdier følger i størst mulig grad det norske standardverket for stedfestet informasjon (SOSI). tema som ennå ikke er beskrevet i SOSI, er beskrevet i vedlagte tabeller. Det er utarbeidet en CD-plate som inneholder datasettene omtalt i rapporten. Denne følger med rapporten til Nord-Trøndelag Fylkeskommune og til kommunene. Disse har full disposisjonsrett til dataene slik at de kan inngå i det felles digitale datagrunnlaget som avtalt og kan sammenstilles med annen offentlig informasjon. Dataene leveres i Arc/Info- og SOSI-format og kartprojeksjonen er UTM 32 Eure89.