KALEDONSKE FJELLKJEDE

Petrographic and structural descriptions are presented of the different rock-types occurring within the area of map-sheet Arstaddal. The area investigated is situated in the Breiarn Nappe Complex in the Caledonides of Nordland. The rocks are divided into five units: Govddestinden Nappe, the Habresåga (Stabben) Nappe, the Sokumfjell Group, the Gråtådalen Group and the Stabbursdalen Group. The data show that there must be significant differences in age between the various units in the map-area and also that the units have different early deformational and metamorphic histories.

Three principal geological and tectonostratographic divisions of the bedrock can be recognised within the are of map-sheet Nordkapp: 1) the Kalak Nappe Complex, 2) the Magerøy Nappe, and 3) the Skarsvåg Nappe. All three nappe units form part of the Caledonian fold belt, but their internal strucutral deformation and thrusting occurred at different times during the protracted Caledonian orogenic cycle. The tectonic structures and metamorphic parageneses occurring in the different nappes are described in some detail, and short accounts are given on fossil occurrences, radiometric age determinations and aspects of economic geology. Aeromagnetic and gravity anomalies are present within the map-area, both on land and offshore, and the posiible sources of these anomalies are discussed in relation to the known geological and structural features of the region.

The main tectonostratigraphic units within the Melvær and Askvoll map-areas are: Precambrian basement rocks, allochthonous Precambrian charnokitic- mangeretic rocks of the Dalsfjord Nappe; allochthonous mainly Cambro-Silurian rocks of the Stavfjord Nappe; Devonian sedimentarty rocks. A description of the different rock types are given. Brief descriptions are also given of the tectonic structures occurring in the area and of the metamorphism of the different units. The Dalsfjord Nappe was thrust towards the south-east, probably in Early Ordovician time, and was strongly eroded before thrusting of the Stavfjord Nappe took place in the Late Silurian. The Stavfjord Nappe was thrust towards the south-east as a major asymmetric anticline - the Stavfjord Anticline - with an axial plane dipping about 40 degrees towards the north-west. A general description is given of some ore and building- stone occurrences.

Beskrivelse i NGU Skrifter nr 93

Mineraliseringene i Laksvatn-området er hovedsakelig knyttet til Breksje- soner i Kaledonske sedimenter. Ertsmineralene er svovelkis, magnetkis, magne- titt og noe kopperkis. Mineraliseringene er så Cu-fattige at de har liten økonomisk interesse.

Rapporten er først og fremst en syntese av berggrunnsgeologien i Nord-Trøndelag og nabo-områdene i Sør-Trøndelag på Fosenhalvøya. Korte beskrivelser er gitt over de geologiske hovedinndelingene, med en noe mer omfattende behandling av dekkeseriene innenfor den kaledonske fjellkjede. Hovedtrekkene av strukturgeologien og generell tektonikk er presentert, og til slutt er en redegjørelse over de viktigste problemstillinger innen berggrunnsgeologien tatt med. Et av vedleggene er et tektonostratigrafisk kart over Trøndelag og vestre Jemtland.

Kartlegging på Frøya og Froøyane har vist at berggrunnen for det meste er samansatt av kaledonske intrusivar som i nokre område innheld xenolittar av metasedimentere bergarter med ukjend alder. På Frøya og i ein del område i Froan er bergartene sterkt folierte og har ein gneissliknande tekstur. Elles ser ein primære magmatiske teksturar i bergartane. Tonalittar og granodio- rittar på Frøya er kalk-alkaline, medan høg-K kalk-alkaline monzodiorittar, kvartsmonzonittar og grandodiorittar med jamnkorna eller porfyrisk tekstur dominerer på Froøyane. Fleire av bergartane har høgt innhald av Sr og Ba, og (87 Sr/86 SR)0-veridiar ligg stort sett mellom 0.705 og 0.710. Bergartane utgjer den nordlege delen av Smøla-Hitra-batolitten, og undersøkingane så langt tyder på at dei høyrer til same typen som ein finn i sørlege delen av denne batolitten og i delar av Bindalsbatolitten i Helgeland. Eit område med devonsk konglomerat dekker eit ca 10 km2 stort område ved Vingleia Fyr. Bergarten er dominert av svært grove konglomerat med bolletypar som viser at dei granittiske bergartane i aust mest truleg har vore kjelde for avsetjingane.

Rapporten inneholder beskrivelse av forkastninger og skjærsoner som opptrer på kartblad 1:250 000 Tromsø. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid utført somrene 1990 og 1991 og laboratorie-undersøkelser. Videre fra trykte publikasjoner og kart og upublisert materiale vesentlig fra andre geologer.

Rapporten presenterer de foreløpige resultatene fra en detaljert kartlegging av et lite område (0,5 x 2 km) med diamantførende gneiser på den nordøstlige delen av Fjørtoft (Nordøyane i Haram kommune, Møre og Romsdal). Området er delt inn i 3 ulike tektoniske blokker: Knurrevika- og Vågholmen-blokkene lengst i nord og Hellvika-blokken som tolkes som underlaget. Knurrevika-blokken inne- holder ulike granat-amfibol-biotitt-gneiser (med og uten klinopyroksen), granat biotit-gneiss og mange små og store eklogittlinser. Vågholmen-blokken domineres av en granat-kyanitt-biotitt-gneiss og inneholder mindre eklogittlinser (opptil 100 x 20 m). Hellvika-blokken består av varierende plagioklas-rike gneiser, migmatittiske gneiser, øyegneiser, granodiorittiske gneiser og eklogitter. Bergartene er intenst deformerte med betydelig skjærbevegelse, strekning og injeksjon av granittiske årer og linser. Knurrevika- og Vågholmen-blokkene ser ut til å være karakterisert av henholdsvis subhorisontale og subvertikale line- asjoner. Høsten 1992 ble det ekstrahert mikrodiamanter fra en prøve av granat-kyanitt- biotitt-gneis og en prøve av granat-amfibol-pyroksen-biotitt-gneis ca. 700 m øst for Hellvika. Til nå har vi ekstrahert og bekreftet 2 diamantkorn i en prøve av granat-kyanitt-biotitt-gneis fra steinbruddet på Vågholmen.