KONGLOMERAT

Rapporten omfatter resultater fra berggrunnskartlegging av området mellom Hommelvik og Hell. Bergartene er beskrevet ut fra feltobservasjoner uten hensyn til den stratigrafiske gruppeinndelingen i Trondheimsfeltet, men med vekt på litologiske variasjoner og de fysiske egenskaper. Oppsprekkings- mønsteret er undersøkt ved å behandle sprekkeobservasjoner fra hele området i vinkeltro stereonett. Den foreløpige strukturmodellen går ut på at området i syd er tre store synformer med to tydelige isoklinale antiformer mellom. i nord er det bare funnet en antiform med synformstrukturer på begge sider. Strukturene har akseplan med nordlig til nordøstlig strøk og foldeakse som stuper mot nordøst. Sprekkefordelingen er behandlet separat i fem subprovin- ser, som alle viser et gjennomgående fellestrekk med steile sprekker som stryker mot øst, nordøst og nordvest, samt en gruppe flattliggende sprekker. Rapporten omhandler emner som vil bli grundigere behandlet i en diplomopp- gave ved Geologisk Institutt, NTH, høsten 1985.

Kartlegging på Frøya og Froøyane har vist at berggrunnen for det meste er samansatt av kaledonske intrusivar som i nokre område innheld xenolittar av metasedimentere bergarter med ukjend alder. På Frøya og i ein del område i Froan er bergartene sterkt folierte og har ein gneissliknande tekstur. Elles ser ein primære magmatiske teksturar i bergartane. Tonalittar og granodio- rittar på Frøya er kalk-alkaline, medan høg-K kalk-alkaline monzodiorittar, kvartsmonzonittar og grandodiorittar med jamnkorna eller porfyrisk tekstur dominerer på Froøyane. Fleire av bergartane har høgt innhald av Sr og Ba, og (87 Sr/86 SR)0-veridiar ligg stort sett mellom 0.705 og 0.710. Bergartane utgjer den nordlege delen av Smøla-Hitra-batolitten, og undersøkingane så langt tyder på at dei høyrer til same typen som ein finn i sørlege delen av denne batolitten og i delar av Bindalsbatolitten i Helgeland. Eit område med devonsk konglomerat dekker eit ca 10 km2 stort område ved Vingleia Fyr. Bergarten er dominert av svært grove konglomerat med bolletypar som viser at dei granittiske bergartane i aust mest truleg har vore kjelde for avsetjingane.

En forekomst av skifrig serpentinitt med 15 % brucitt i store partier er undersøkt. Serpentinitten er 4,5 km lang, 2 km bred og har en mektighet opptil et par hundre meter. Brucitt er utviklet i skyvefronten ved den progressive tektoniske bevegelse i forbindelse med innskyvningen av dekkene her. Brucittdannelsen medfører en kraftig volumøkning av serpentinitten. Vi har her sannsynligvis å gjøre med en tectonic low-Al alpine-type ultramafitt av ofiolittisk opprinnelse. Forekomsten er en potensiell fremtidig magnesium- ressurs med et MgO-innhold på rundt 39 % som er lettløselig i syren. Innen forkomsten er det obsertvert flere typer konglomerat som tidligere ikke er beskrevet. Massiv kromitt er dessuten påvist flere steder i området.

I samarbeid med Solund kommune har NGU utført undersøkelser/befaringer av fem blokksteinlokaliteter i kommunen. Undersøkelsene ble konsentrert om ulike varianter av konglomerat samt en grønnsteinsbreksje. Små blokk ble tatt ut for tekniske tester og til visning for kjøperinteresserte. Bergartene er forholds- vis lett å sage, mens poleringsegenskapene er noe dårligere på grunn av store hardhetsvariasjoner. Det antas at det vil være mulig å ta ut middels stor blokk Markedspotensialet må undersøkes før en går videre med planer om eventuell drift.

Geologiske undersøkelser i forekomst av rødt serpentinkonglomerat ble utført i
2001, og omfattet følgende:
Geologisk overflatekartlegging
Systematisk prøvetaking og fremstilling av slipte plater
Kjerneboring - tre vifter a tre hull
Vurdering av blokkpotensialet
Det ble påvist tilstrekkelig volum for drift. Imidlertid finnes det hyppige,
tynne skjærsoner i konglomeratet som kan føre til oppsprekking under evt.
produksjon. Videre er rundt 30% av bergarten fargemessig svak. Følgelig er det
fare for at skrotprosenten i bergarten vil bli uforholdsmessig høy.
Det foreslås et begrenset blokkuttak der man fremstiller plater parallelt med
lagningen i bergarten. Uttaket bør helst foregå med saging. I vurderingen bør
også ligge hvorvidt impregnering/forsterkning av bergarten er nødvendig under
produksjon, samt få en markedsmessig vurdering av særlige svakere
fargevarianter.