BRUKERUNDERSØKELSE

Norges geologiske undersøkelse fullførte i 1995 arbeidet med å etablere det landsomfattende Grus- og pukkregisteret. I forbindelse med planleggingen av det videre arbeid på dette området, ble det gjennomført en brukerundersøkelse. Hensikten var å evaluere bruken av registeret og avledede produkter. Undersøkelsen ble gjennomført ved utsendelse av spørreskjema til i alt 176 mulige brukere fordelt på ulike brukergrupper. For enkelte av gruppene var svarprosenten noe lav, men tilstrekkelig til å trekke noen konklusjoner: Undersøkelsen viser at registeret har vært brukt av ca. 40% av kommunene og 75% av de øvrige brukergrupper i løpet av de siste 4 år. Registeret er meget godt kjent i brukergruppene. Brukerne er stort sett fornøyd med registeret, men enkelte forslag til forbedringer har kommet frem. Spesielt kan nevnes at det er interesse for mer informasjon om mulighetene for produksjon av pukk fra ulike bergarter. Interessen for nye metoder for datatilknytning varierer mellom ulike grupper av brukerne. Spesielt kommuner og fylkeskommuner er interessert i dette Interessen for ressursregnskap er tilstede. I regioner der slike regnskap allerede er utarbeidet, oppfattes de som et nyttig verktøy i forvaltningen.

Prosjektet har til hensikt å skaffe en oversikt over hvordan det arbeides med forvaltning og utvikling av mineralske ressurser i fylkeskommunene, hvordan dette organiserer og hvilke erfaringer som er gjort. Prosjektet er gjennomført med basis i intervju med representanter for alle landets fylkeskommuner i tillegg til andre relevante instanser, samt gjennomgang av planmateriale. Prosjektet slår fast at det finnes muligheter for ressursbesparende samarbeid mellom fylkeskommuner, både innen ressursforvaltning og næringsutvikling basert på geologiske ressurser. Undersøkelsen viser videre at bruk av geologisk infor- masjon er svært ulikt vektlagt i fylkene. Dette avhenger spesielt av om det finnes geologisk kompetanse i fylkesadministrasjonen, men også av andre faktorer. Undersøkelsen påviser et behov for opplæring av nøkkelpersoner i bruk av geologisk informasjon i arealplanlegging og andre anvendelsesområder i offent- lig forvaltning.

Befolkningsmønsteret i Norge basert på folketellingen i 1980 er digitalisert. Dette mønsteret har generelt ikke endret seg vesentlig de siste femten årene. Statistisk Sentralbyrå (SSB) definerer tettbygde strøk som områder med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter. I dag representerer disse byene og tettstedene cirka 73% av landets befolkning. Opplysninger om de ulike vannverkenes vannkvalitet er sammenholdt med størrelse og beliggenhet av byer og tettsteder som defineres som tettbygd strøk. Av de drøyt 3,1 millioner personer som per 1.januar 1994 bor i tettbygde strøk, forsynes cirka 86% (448 byer og tettsteder) fra vannverk basert på overflate- vann og cirka 6% (108 byer og tettsteder) fra vannverk basert på grunnvann. For cirka 8% (322 byer og tettsteder) er det ikke innhentet opplysninger. Av de 448 byene og tettstedene som i dag forsynes med overflatevann, tilbyr langt de fleste sine innbyggere vann av god kvalitet. 187 byer og tettsteder har imidlertid for dårlig vannkvalitet, noe som gjelder cirka 400 000 personer. Etter en gjennomgang av NGUs arkiver, anses det at 109 av disse byene og tettstedene, med tilsammen cirka 175 000 personer, kan ha muligheter for grunn- vannsforsyning. Av de 40 norske byene med mer enn 10 000 innbyggere, er det kun seks byer som har etablert vannforsyning basert på grunnvann (3,7% av de 40 byenes befolkning). Dette gjelder byene Lillehammer, Kongsberg, Hønefoss og Alta. Dette viser at grunnvann i det alt overveiende er benyttet til mindre vannforsyningsanlegg og enkeltanlegg. Tidligere undersøkelser har vist at i underkant av 13% av Norges befolkning har grunnvann som vannforsyningskilde. Andelen av befolkningen som forsynes med grunnvann og som samtidig bor i tettbygde strøk er kun 4,2% av landets befolk- ning. Dette betyr at av alle personer som bor i spredtbygde strøk, har rundt 30% grunnv